Fortjener Åpenhetsutvalget navnet sitt?

KOMMENTAR: I vår tid er nesten alle for ytringsfrihet og åpenhet. Ikke minst de som forsøker å begrense den.

Publisert: Publisert:

I det stille foregår det en diskusjon om det er riktig å slippe journalister inn i velferdsstatens «indre gemakker». Her fra NRKs dokumentarserie «113». Foto: Marius Fiskum

  • Thomas Ergo
    Journalist

I noen år mot slutten av 1700-tallet var det ytringsfrihet i Danmark-Norge. Kronprins Frederik måtte tåle fornærmelser som «ordener hænger man på idioter». Så nedsatte han en kommisjon: Trykkefrihetskommisjonen. Et løfterikt navn. Resultatet ble gjeninnføring av sensur. Dermed ble det slutt på «skrivefrækheder» i eneveldestaten.

Et par hundre år senere er myndighetene fortsatt glad i å opprette kommisjoner med løfterike navn. Høsten 2017 ble det opprettet et utvalg som skulle (pust dypt inn): Lage en veileder om forholdet mellom ytringsfrihet og personvern i helse- og omsorgssektoren, skoleverket, barnevernet og barnehagesektoren. Statsråd Bent Høie døpte det Åpenhetsutvalget.

Jeg var én av to representanter for mediene. To år senere tviler jeg på om Åpenhetsutvalget fortjener navnet sitt.

Karikaturtegning av Trykkefrihetskommisjonen, tegnet mens den arbeidet i 1798, før den sparket i gang full sensur i Danmark-Norge.

Uka før kommunevalget hadde kommunikasjonsrådgiverne ved landets helseforetak årskonferanse i Bergen. Jeg fortalte om Åpenhetsutvalgets NOU-rapport «Åpenhet i grenseland». Utredningen har flere gode innslag. Blant annet gode råd om hvordan Velferds- og Helse-Norge kan utvise mer åpenhet overfor mediene. Men den har noen problemer som vi – altså mediene – protesterte på. Utvalgets flertall mener man kan stenge mediene ute fra sykehus og institusjoner dersom deres tilstedeværelse går ut over tjenestetilbudet, arbeidsmiljøet eller forsvarlig drift. Vi mener dette er alt for romslige begreper. De kan lett mistolkes, eller misbrukes til å skjule kritikkverdige forhold. Vi mener mediene ikke kan nektes adgang med mindre de hindrer forsvarlig behandling av pasienter eller krenker deres rett til privatliv.

Et annet problem: Utvalgets flertall er kritiske til at sykehus og institusjoner slipper til tv-serier som «113» og «Helene sjekker inn» på akuttinstitusjoner. De mener etatene risikerer å bryte taushetsplikten. Vi – samt et utvalgsmedlem som er kommunikasjonssjef i en storkommune – mener denne tolkningen av taushetsplikten er altfor streng. Sykehus og institusjoner kan skremmes til mindre åpenhet. Det vil være et tilbakeslag for viktig folkeopplysning.

I Bergen ble tv-serier som NRKS «113» og Kanal FEMs «Ambulansen» debattert: Åpenhet på sitt beste eller overtramp på sitt verste? spurte arrangøren, Helse Vest. Overlege Mads Gilbert, én av helsearbeiderne NRK følger når de rykker ut i ambulanse og helikopter i Tromsø, mente «113» gir et innblikk i virkelighetens verden og velferdsstatens indre gemakker. Det er folkeopplysning. Seerne lærer hvor mye sekunder teller i en akuttsituasjon. Og hvor dyktige og modige helsepersonellet er. Det er god PR. Unge folk strømmer visst til ambulansestudier over hele landet. Gilbert forfekter pasienters rett til å fortelle sin egen historie, samtidig som han kaller seg taushetspliktsfundamentalist. Kontrakten med NRK sikrer at pasienters personvern alltid blir ivaretatt. Ingen som ringer nødtelefonen risikerer å havne på TV uten samtykke.

Overlege Mads Gilbert forfekter pasienters rett til å fortelle sin egen historie, samtidig som han er en taushetspliktsfundamentalist. Foto: Marius Fiskum

Reidun Førde, professor i medisinsk etikk, var ikke imponert. Førde, som nylig ble utnevnt til Kommandør av den kongelige norske St. Olavs-orden for sitt mangeårige arbeid innen medisinsk etikk, kalte seg for kjerringa mot strømmen. «Og», la hun til, «kanskje er jeg ei nonne i et horehus.» Førde er for åpenhet og en kritisk presse, men kritisk til «å slippe journalister inn i helsevesenet». Hun tviler på at pasienter i en akuttsituasjon er i stand til å gi samtykke. Pasienter bør få slippe å måtte ta stilling til om de vil på TV, spesielt hvis de er «dausjuke». Førde hadde foretrukket at mediene brukte skuespillere til å rekonstruere hva som skjer på akuttinstitusjoner.

«Du kan kalle det formyndersk og alt sånt,» sa hun.

«Ja», brøt Gilbert inn. «Det er paternalistisk og gammeldags.»

Han forsikret at ingen «dausjuke» havnet foran kamera. 113-operatøren silte ut hvilke oppdrag som var aktuelle for serien. Disse pasientene ble spurt om samtykke på åstedet, i ambulansen og på sykehuset. Helsearbeiderne gjorde uavhengige vurderinger hele veien. Pasienten kunne trekke seg når som helst fram til sending, som var flere måneder etter oppdraget. Bare 1,3 prosent av 3379 nødoppdrag endte på TV.

Ledelsen ved Haukeland universitetssjukehus, hvor kanal FEM har filmet serien «Ambulansen», fortalte om en liknende kvalitetssikring. Men i Bergen er fotojournalistene byttet ut med gopro-kameraer festet på ambulansearbeiderne.

Etikkprofessor Reidun Førde er kritisk til å slippe journalister inn i helsevesenet, spesielt i akuttinstitusjoner. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Alt i alt kan man nesten spørre: Har mediene gitt for mye ved dørene for å slippe til i helsevesenets «indre gemakker»?

Psykiatriavsløringene i VG. Legevaktssaken i NRK. «Glassjenta» her i Aftenbladet. Dette er eksempler på viktige avsløringer og dokumentasjon som fant sted trass i kraftig motstand fra institusjonene. De fleste journalister har ikke ressurser til å jobbe i månedsvis for avdekke en sak, selv om den bør bli kjent. Møter de stengte dører – om enn på usaklig grunnlag – er det stor risiko for at kritikkverdige forhold og systemsvikt forblir i mørke.

På konferansen i Bergen mante fylkeslege Helga Arianson helsevesenet til åpenhet om egne feil. Hun siterte den britiske regjeringens medisinske rådgiver: Det er menneskelig å feile, men uakseptabelt å dekke over hendelsene og utilgivelig å ikke lære av dem.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sa at Åpenhetsutvalgets arbeid ikke skal føre til mindre åpenhet. Hva vil han gjøre nå? Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Jeg legger gjerne til: Grunnloven pålegger det offentlige å legge til rette for åpenhet.

NOU-en «Åpenhet i grenseland» er på høring til 1. oktober. Deretter bestemmer regjeringen. Høie har sagt at Åpenhetsutvalgets arbeid ikke skal føre til mindre åpenhet i Norge. Men det er hva han gjør, og ikke hva han sier, som vil avgjøre om utvalgets navn blir en vits for ettertida eller ikke.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Gutt (16) omkom i ulykke hjemme

  2. Frode Myrhol tjener mer enn statsministeren

  3. Lagt merke til gult støv i vannkanten i pinsen?

  4. – Jeg ble utnyttet av Eddi Eidsvåg

  5. – 1,8 millioner i «lønn» i lokalpolitikkken er for mye

  6. – Ingbrigtsen-gutta har mye av æren

  1. Sykehus
  2. Personvern
  3. Etikk