En snill og høflig gutt

KOMMENTAR: Erfarne politifolk var på gråten i retten da de fortalte om funnet av 13 år gamle Sunniva. Mandagen i Jæren tingrett handlet i stor grad om hvor vanskelig det var å fatte at noe så grusomt kunne skje.

Publisert:
Harald Birkevold
Kommentator

Fra rettens tredje dag. Foto: Nils-Thomas Økland

Ingen kan egentlig være forberedt på å finne et barn som er brutalt drept. Og i alle fall ikke i fredelige Norge, på fredelige Varhaug.

Og ingen kan være forberedt på å konfrontere sitt eget barn med mistanken om at han kan ha hatt noe med drapet å gjøre.

Vitnene som ble hørt i Jæren tingrett mandag, var alle svært tett på hendelsene den natten Sunniva Ødegård (13) ble funnet drept på en gangvei bare 150 meter hjemmefra, og hendelsene neste morgen da en da 17 år gammel gutt etter hvert ble kjørt til politikammeret på Bryne av sin onkel.

Les også

Direkte: Vi følger rettssaken etter Varhaug-drapet

Sterkt berørt

Erfarne politifolk slet med å kontrollere følelsene sine da de forklarte seg om søket etter, og funnet av, Sunniva den natten i slutten av juli. Det gjør inntrykk å se profesjonelle kilder så berørt, men det er først og fremst et godt inntrykk. Politifolk skal ikke være maskiner. Det er godt å se at de lar seg påvirke. Det er jobben deres å se og høre ting vi andre slipper, men de trenger ikke bli følelseskalde av den grunn.

Politipatruljene som var i Varhaug-området den natten, var der i forbindelse med ordinært og egentlig ganske rutinemessig politiarbeid. Innbruddsforsøk i en barnehage, forsøk på brannstiftelse i en container, mindre trafikkuhell. De var selvsagt helt uforberedt på det de skulle havne midt oppi.

Politioverbetjenten som tok bildet av Sunniva slik hun lå da hun ble funnet, ble spurt om hun orket å se det igjen på dataskjermen i retten.

– Ja, jeg ser det for meg hele tiden uansett, svarte hun.

Det som startet som et ganske ordinært søk etter en jente som ikke kom hjem til avtalt tid, ble i løpet av noen timer til en drapssak med ukjent gjerningsperson. Da Sunniva ble funnet på gangveien, ble det raskt klart at dette ikke var stedet der hun ble drept. En politimann hadde passert stedet bare en halv time tidligere. Da var det ingen der, forklarte han i retten.

Den tiltalte 18-åringen har som kjent forklart at han flyttet kroppen til Sunniva til stien fordi han ønsket at hun skulle bli funnet raskt. Men han har gitt til dels motstridende opplysninger om hva han foretok seg i timene mellom overfallet, som skjedde klokken 22.45, og flyttingen av kroppen seinere på natten.

Det som er på det rene, er at den tiltalte var hjemme, i alle fall store deler av tiden. Hans far, som forklarte seg i retten mandag, opplyste at han hadde sett tiltalte gå ned på badet i bar overkropp for å ta en dusj. På spørsmål fra faren om hvorfor han gikk uten t-skjorta, sa han at han var svett.

En fars mistanke

Seinere på natten har tiltalte forklart at han oppsøkte åstedet på ny, og at han da flyttet kroppen til Sunniva og tingene hennes opp til gangveien.

Da faren neste morgen skulle sette på en maskin med klær, spurte han tiltalte om klærne, og han oppdaget at t-skjorta hadde to blodflekker på brystet. Sønnen forklarte at han hadde vært i slåsskamp med en kamerat.

Da faren seinere på dagen snakket med sønnens onkel, ble det etter hvert klart at en slik slåsskamp ikke hadde funnet sted, og faren begynte å frykte at sønnen kunne være involvert på en eller annen måte.

Det kom i går fram at faren er nå er tiltalt for å ha forsøkt å unndra bevis i saken fordi han vasket sønnens klær etter drapet. Dette ble først rapportert av NRK. Det betyr at påtalemyndigheten ikke fester lit til deler av farens forklaring om hendelsesforløpet.

En snill gutt

Selv ikke da det var kjent at en jente på Varhaug var funnet død, koblet verken faren eller onkelen ifølge sine forklaringer dette umiddelbart til tiltalte. Og det er jo også forståelig. Hvem vil vel tro noe slikt om sitt eget barn? En som ifølge flere vitner alltid har vært fredelig og snill?

Som onkelen sa det: «Utover dagen var det aldri i våre tanker at han kunne ha gjort noe sånt. Han var alltid en snill og høflig gutt».

Det er to berørte familier som sliter med å finne svar.

Dette er selvsagt den gåten som retten skal prøve å løse: Hva var det som fikk tiltalte til å gjøre dette? Selv mener han at han var utilregnelig på drapstidspunktet, men dette er påtalemyndigheten åpenbart ikke enig i.

Les de andre kommentarene fra Varhaug-saken her:

Les også

I drapsmannens hode

Les også

Hva var det som skjedde?

Les også

Slik står vi imot

Publisert: