Insektene trenger hjelp

GJESTEKOMMENTAR: Og du kan hjelpe.

Publisert: Publisert:

En markbladskjærerbie, som i Norge finnes på den sørlige halvdelen av Vestlandet og Østlandet, på Sørlandet og noen steder innover i Trondheimsfjorden, har funnet et hjem i et passelig stort hull som er boret inn i et vedstykke. Foto: NTB scanpix

  • Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist

Insektene er truet, og klimaendringer har vært nevnt som forklaring. En ny metaundersøkelse peker imidlertid på den vanlige mistenkte: Endret arealbruk. Det er alt det vi bygger og endrer og tilrettelegger i naturen som ødelegger den mest.

Dette stemmer med gammel økologisk innsikt, nemlig at det biologiske mangfold primært er truet av jordbruk, skogbruk, husbygging, veibygging, drenering og alt annet vi gjør for å få naturen til å oppføre seg. Det finnes også andre trusler – hvorav klimaendringer er én – men vår hang til å breie oss på naturens bekostning er altså den største. Hvilket bør være et dilemma å tenke over nå som vi raserer natur av hensyn til vindmøller.

Jeg vil uansett snu saken til noe positivt. Denne innsikten gir oss en mulighet til å redde det biologiske mangfoldet. Naturens fremtid avhenger ikke bare av abstrakte karbonkvoter – den handler også om noe vi alle kan gjøre noe med, «godt gammeldags naturvern».

Her følger et par tips som kan hjelpe i kampen mot «Den sjette utryddelsen».

Les også

Erik Tunstad: «Den sjette utryddelsen på Jorden»

Naturen kan trenge pauser

Først skal vi gjøre to litt uventede observasjoner:

Den første er at de sjeldneste, mest truede insektene ofte overlever på de rareste steder.

Engelske entomologer fant i 2010 flere sjeldne arter på en kraftstasjon i West Thurrock Lagoon i England enn nær sagt noe annet sted i Storbritannia, blant annet 36 ulike bier og en edderkopp som ellers bare er funnet ett annet sted.

Ikke langt unna, i en nedlagt oljeterminal på Canvey Island, fant biologene flere arter per mål enn i noe britisk naturreservat – 1300 totalt, inkludert fire av øyrikets mest sjeldne humler, 300 nattsommerfugler og en bille ingen hadde sett på 77 år.

Og det gjelder ikke bare for insekter: En av Europas største forekomster av stor vannsalamander er i et nedlagt industriområde utenfor Peterborough, mens man i industrielle askehauger langs Themsen har funnet dusinvis av unike orkideer, samt biller man trodde hadde dødd ut i 1920.

Av dette kan vi lære at naturen overlever. Vi kan også lære at den må være variert. Vi må sette til side alle mulige typer natur. Legg også merke til at askehauger og nedlagte oljeterminaler er områder der dyrene har hatt mindre konkurranse fra vanligere arter, og de har fått være i fred.

Selv lever jeg på landsbygda, dog med en del hytteeiere rundt meg. Disse siste har måttet holde seg borte i vinter, og nå i vår har jeg observert dyr her inne som jeg aldri har sett her før. Jeg har hatt jordugle, og det har til og med vært rugdeleik på plenen. Tilfeldig?

Naturen kan trenge noen pauserom.

Naturen trenger mangfold

Hvilket bringer oss til den andre litt uventede observasjonen:

Også i helt normale år er det flere arter i hagen din, enn de fleste andre steder.

Hvordan kan det være slik, en gressplen og noen roser er ikke akkurat storslått natur? Saken er imidlertid at det er ikke de fleste norske skoger heller. Den er som regel industriskog, en monokultur av grantrær, like biologisk variert som en kornåker.

De som har vært i en tropisk regnskog, kan bli overrasket over at det ikke er så mange insekter der. Hvilket er feil. De er der i astronomiske antall, men de er ikke der hvor du er. De er oppe i solskinnet trekronene, hundre meter over hodet ditt – og de er ute i de åpne skjæringene. I buskaset og på blomstene.

Så også her i Norge. Men vi har begynt å pynte og frisere, kantklippe og effektivisere. Midtrabatter og veikanter blir til kortklipt plen, hekkene mellom jordene blir fjernet – og insektene mister verdifulle levesteder.

Sammenliknet med den friserte offentlighet, fremstår hagen din dermed som et eldorado, et yrende stykke natur, med busker, blomster og gjemmesteder for all verdens småkrek, pinnsvin og fugler – amfibier og insekter – bier, biller, saksedyr, sommerfugler, teger og øyenstikkere.

Entomologer har i tillegg funnet ut at variasjon er den enkeltfaktor som i størst grad gir høyt biologisk mangfold. Det bør være mye å velge i.

Det betyr at du bør stappe inn så mange planter som du kan. Fyll opp, og la hagen deretter være i fred. Det du kan gjøre for det biologiske mangfold er dermed: så lite som mulig.

Les også

Erik Tunstad: «Birøkt og alt annet som ikke hjelper»

Hagen din

Men hva om du ikke vil ha en rufsete hage? Hva om du elsker «engelske hager» og eksotiske prydbusker?

Noen eksperter anbefaler at du velger kortreiste, stedegne, godt tilpassede blomster. Sett fra insektenes ståsted, er dette unødvendig. Plant heller de blomstene du liker – meningen med en hage er tross alt at du skal trives der. Gå på jakt på hagesenteret, plukk med deg alt du syns er fint. Sørg bare for at blomstene lukter. Gjør de det, kan de like gjerne være fra Stavrós som fra Stavanger – insektene spiser på dem, uansett.

Dette er selvsagt en sannhet med modifikasjoner, men de aller, aller fleste norske insekter er generalister, de eter det de kan finne.

Så er det biene, da. De solitære villbiene. De som lever alene. Det er disse du kjøper «biehotell» til. Du har kanskje merket deg at disse «hotellene» ikke alltid er en stor suksess? Og at de koster penger?

Har du noe gammel ved liggende i hagen, kan du raskt og gratis lage ditt eget «insekthotell». Det du trenger er en drill og et bor på cirka 8 millimeters tykkelse. Bor deretter et 10 centimeter dypt og horisontalt hull. Mer skal ikke til – du er herved en miljøhelt!

Publisert:

Les også

  1. FN advarer mot biedød – markerer verdens biedag

  2. Med disse plantene får du pollinerende insekter til å trives. Og derfor er det viktig at du prøver

  3. Time stoppet ikke utredningen om gigantplanene på Kalberg

  4. Lokaldemokrati eller artsmangfold?

Mest lest akkurat nå

  1. Hun danket ut politikere i kampen om Stavanger-jobb

  2. Korona-tiltakene ga færre dødsfall

  3. Månafossen: – Vi leter videre til vi finner henne

  4. Gigantfylke med 1,2 millioner innbyggere angriper ferjefri E39

  5. Helsedirektoratet vurderer nye regler for sosiale sammenkomster

  6. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  1. Naturvern
  2. Biologi
  3. Natur
  4. Gjestekommentar
  5. Hage