Still kritiske hydrogen-spørsmål, Bru!

KOMMENTAR: EU har som mål at hydrogen skal bli en av hovedingrediensene den grønne omstillingen. Men det er langt fra sikkert at den vil komme fra norsk gass, selv om oljebransjen ønsker det veldig sterkt.

Publisert: Publisert:

Olje- og energiminister Tina Bru må lytte til signalene fra EU og resten av verden om hydrogen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

Regjeringen skal legge fram en hydrogenstrategi i de nærmeste ukene. Olje- og energiminister Tina Bru (H) sa derfor til NTB mandag at hun ser et stort markedspotensial for Norge i hydrogen (H₂).

Hydrogen er en måte å få verdi av gassressursene på i en fremtid hvor vi vet vi må ha lavere utslipp, ifølge Bru.

Hydrogen er spådd en framtid både som lagring av energi i samspill med fornybar energi og som drivstoff i tungtransport og i den maritime næringen. Men er det virkelig norsk gass som vil være hovedingrediensen i denne framtiden?

Les også

Er dette Norges energi-framtid?

Grå, blå og grønn

Det finnes tre måter å lage hydrogen på. Den ene innebærer å omdanne naturgass til hydrogengass. Dette kalles grå hydrogen, og gjennom denne prosessen slippes det ut 8 tonn CO₂ per tonn H₂. Det er betydelige klimagassutslipp.

Den andre måten å lage hydrogen på innebærer også å bruke naturgass, men å fange CO₂ og lagre det i stedet for å slippe det ut. Med dagens teknologi reduserer dette utslippene med rundt 90 prosent. Dette kalles blå hydrogen.

En tredje måte å produsere hydrogen på er gjennom elektrolyse av vann. Dette er det som kalles grønn hydrogen, for utslippene i denne prosessen er null.

I forrige uke slapp Equinor, Shell og Total nyheten om at investeringsbeslutningen på prosjektet Northern Lights er tatt. Gjennom dette prosjektet planlegger de tre selskapene å transportere CO₂ med skip til Øygarden. Der skal den pumpes ned til et lager 2500 meter under havbunnen i Nordsjøen og lagres der.

Utbyggingen er avhengig av at prosjekter for karbonfangst knyttes til. Samtidig vurderer Equinor også å bygge et demonstrasjonsanlegg for produksjon av blå hydrogen.

Les også

Her vil dei bygga hydrogenfabrikk til ein milliard kroner

Usikkert

Det er også andre prosjekter og planer her i landet for å produsere blå hydrogen. Tanken er at noe skal kunne brukes i tungtransport, ferjer og industri her til lands.

Men planen innebærer også at hydrogen skal være med å redde den norske gassens framtid i Europa. Og det er her usikkerheten ligger.

For EU har ikke signalisert at de ønsker å bruke blå hydrogen fra norsk gass. Kanskje i en kort overgangsfase, men ikke på sikt.

EUs mål er å være helt karbonnøytral innen 2050. Da nytter det ikke å satse på noe som innebærer litt utslipp. EU-kommisjonen har derfor sagt at den i årene framover vil prioritere grønn hydrogen.

I dag er fornybarandelen i EU-landene ikke høy nok til å starte med hydrogenproduksjon i stor skala. Kostnadene for produksjon av grønn hydrogen er nå betydelig høyere enn produksjonen av grå hydrogen. Men andelen fornybar energi øker hvert år i Europa.

Og kostnadene for produksjon av grønn hydrogen er ventet å falle raskt dersom etterspørselen øker og produksjonen oppskaleres.

Les også

Klimafondet Nysnø fylles til 1,7 milliarder kroner

Kostnader

Ifølge et faktaark fra NVE har det amerikanske energidepartementet beregnet kostnaden for storskala produksjon av grå hydrogen til mellom 40 øre og 68 øre per kWh.

Skal man få til produksjon av blå hydrogen, forutsetter dette karbonfangst- og lagring. Og siden det i dag finnes svært få slike anlegg, er det vanskelig å beregne hvor mye dette kommer til å øke prisen. Men konsulentfirmaet BCG anslo i fjor at den totale kostnaden for fangst, transport og lagring vil ligge på rundt 800 kroner per tonn CO₂ i 2030. Det betyr i tilfelle at kostnaden for blå hydrogen vil ligge på mellom 60 og 87 øre per kWh i 2030.

Det internasjonale fornybarbyrået (Irena) anslo i en rapport fra 2019 at frem mot 2025 kan grønn hydrogen oppnå priser som er konkurransedyktige med grå hydrogen. Det samme viser en rapport fra Bloomberg New Energy Finance, publisert 30. mars i år: En oppskalert industri kan være i stand til å levere grønn hydrogen som er mye billigere enn både grå og blå hydrogen.

Også globalt blir hydrogen omtalt som et mulig vendepunkt i energimarkedene. Da ledere fra hele verden møttes i januar til et møte i regi av Irena, var det grønn hydrogen sammen med fornybar energi som var tema. Og det var enighet om at det nå ligger an til at det er grønn hydrogen som ser ut til å bli den billigste.

Les også

Nye næringer kommer ikke av seg selv

Les også

Vi kan ikke stenge ned oljeindustrien, MDG

Lytte til hvem?

«Den som legger til grunn at EU kan bruke hydrogen i stort monn de nærmeste tiårene og bare satse på grønn hydrogen, har ikke gjort hjemmeleksen. Det vil simpelthen ikke være nok hydrogen fra elektrolyse tilgjengelig», sa Bru til NTB.

EU-kommisjonen skal etter planen lansere en energistrategi i juni. Der er det ventet at de lanserer grønn hydrogen som et av de viktigste punktene for en grønn framtid. Men energistrategien vil handle om mer enn bare hydrogen.

Ifølge Bru kan Norge produsere blå hydrogen til en langt lavere pris enn grønn. Men det er langt fra sikkert. Det eneste som er sikkert, er at verken bransjen eller Bru kan vite dette. Og at det er mye som tyder på at det kan være feil.

Dette er en satsing som krever store summer i statsstøtte til ikke bare selve hydrogenprosjektene, men også til blant annet karbonfangst- og lagring, vindkraftutbygging og ombygging av gassrørledninger.

  • LES OGSÅ: Equinor sender karbonfangst-regning til Tina Bru

Oljeministeren har helt sikkert lyttet til olje- og gassbransjen selv, som har veldig lyst til at deres framtidsdrøm om norsk gass og hydrogen til Europa skal gå i oppfyllelse.

Men ministeren må også lytte til hva EU selv vil, og hva verdens ledere snakker om. Og hun må stille flere kritiske spørsmål rundt de totale kostnadene og risikoen i denne satsingen.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. – Smeltende permafrost kan akselerere klimaendringene og føre til nye pandemier

  2. «Når alle krisepakker forsvinner, står Storbritannia overfor en sosial krise ingen vet omfanget av»

  3. Koronaen tar ikke ferie. Vi kan ikke bare gi blaffen

  4. – Kanskje dette på en måte er de introvertes «hevn»

  5. – Når vi slutter å stole på forskning, er vi på ville veier

  6. Olje og klima er ikke motsetninger

Les også

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Hydrogen
  3. Fornybar energi
  4. Klima
  5. Gass