Et rekviem for nattehimmelen; 50.000 satellitter i jordnær bane, mange blir synlige mot himmelen

GJESTEKOMMENTAR: Innføring av 5G-nettet kan bety at nattehimmelen som vi kjenner den, endres for alltid.

Publisert: Publisert:

5G-nettet vil kreve 50.000 nye – og synlige – satellitter i jordnær bane de neste årene. Foto: NTB scanpix (illustrasjon)

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
  • Overskriften er endret, fra «[…] 50.000 5G-satellitter i jordnær bane […]» til «[…] 50.000 satellitter i jordnær bane […]» . Se også tillegg etter artikkelen. Red.mrk.

«Allerede den enkle betraktning av himmelhvelvingen utløser en religiøs opplevelse», skrev den legendariske religionsforsker Mircea Eliade (1907–86). Stjernehimmelen har alltid stått for mennesket som det mest gåtefulle og uoppnåelige. Vi spant historier, og myter vellet opp fra vårt underbevisste når vi fortapte oss i dens mønstre. Ja, selve vitenskapen har sine røtter de gamle sumerernes møysommelige tankearbeid med å gjennomskue de himmelske sykluser. Og jo mer vi lærer om den, desto mer forsterkes mysteriet.

I våre kunstig opplyste, urbane strøk er det bare rester igjen av dette synet. Men kommer man utenfor byene, i den frie naturen, viser stjernehimmelen seg i all sin prakt – akkurat som den har gjort i all tid. Det vil si, ikke helt. Noe er gradvis endret. Iblant dukker det opp bevegelige, lysende punkter, de ser ut som stjerner, men farer raskt og lydløst over firmamentet. Det er satellitter. Menneskenes fingeravtrykk på den himmelske glasskuppel. Man ser dem av og til, men de er ikke påtrengende. Ikke ennå.

Bare begynnelsen

Når 5G-nettet rulles ut, derimot, blir dette bare småtterier. 5G krever enorme mengder satellitter, og oppskytingen er allerede i gang. I dag finnes det om lag 2000 aktive satellitter, men amerikanske myndigheter har gitt det private selskapet SpaceX tillatelse til å skyte opp hele 12.000 satellitter i løpet av de neste fem årene – og det er bare begynnelsen. De planlegger ytterligere 30.000.

Flere andre selskaper, som Amazon, Samsung og britiske OneWeb, er også på banen. Ingen vet sikkert, men det vil fort kunne bli over 50.000 satellitter. Mer enn en tyvedobling fra dagens tall. I tillegg vil de fleste 5G-satellittene gå i bane nær jorden, og de blir dermed svært lyssterke. Mer lyssterke enn 99 prosent av objektene på himmelen.

Blir dette en realitet, vil det bety slutten på stjernehimmelen slik vi kjenner den. Dens majestetiske, klare ro vil bli forstyrret av et virvar av lysende, kunstige objekter som farer på kryss og tvers til enhver tid. Vårt vindu til kosmos blir ripet opp.

I USA snakkes det om å saksøke myndigheten for miljøkriminalitet for om mulig stanse planene. Og nylig har 1300 astronomer signert et opprop der de uttrykker stor bekymring. De enorme mengdene satellitter vil komme i veien for observasjoner, og radiosignalene vil forstyrre signalene astronomene bruker.

Men det viktige er hva som skjer med vår opplevelse av nattehimmelen. Som astrofysiker Dave Clements nylig sa til BBC News: «Nattehimmelen er vårt felles gode, og det vi ser her, er vår felles tragedie.»

Hvorfor?

En voldsom økning i satellitter er visstnok nødvendig for å få det nye nettet 5G opp og stå over hele kloden. 5G er langt mer enn en oppgradering – det vil bli en revolusjon. Et lynraskt nett uten bufring og forsinkelser, slik at «tingenes internett» blir en realitet. Alle mulige dingser, fra biler til komfyrer og nattbordslamper, skal kobles sammen. Det snakkes om 200 milliarder ulike sendere. Smarte byer, smart transport, smart næringsliv og industri – you name it. Kunstig intelligens, fjernstyrt teknologi og førerløse kjøretøy er avhengig av dette. I tillegg til satellittene kreves en kolossal utbygging av sendere, i tettbygde strøk må de settes opp med 50–150 meters mellomrom. I praksis på hvert gatehjørne.

Les også

Snart kommer supernettet og alle tingene dine kan snakke sammen

Her til lands har man vært rørende enige, det er bare å ønske 5G velkommen. De få som kommer med motforestillinger, blir raskt parkert som konspiratoriske fiender av framskrittet. Jeg vet altfor lite om dette, men nok til å forstå at det finnes saklige grunner til å være skeptisk. 5G innebærer mye mer stråling på et høyere frekvensnivå enn før. Og det er slett ikke (bare) galninger med aluminiumsfoliehatter som er kritiske. Mange byer og regioner i Europa og USA reserverer seg. Nylig vedtok selveste EU-hovedstaden Brussel midlertidig å stoppe 5G av frykt for negative helseeffekter.

Les også

5G krever antenner overalt: Smartby-sjefen i Stavanger forberedt på konflikter

Usigelig trist

For meg er det først og fremst usigelig trist hvis stjernehimmelen skulle bli forurenset for all tid. Det er noe med det uopprettelige i det. Og det er nesten fascinerende hvor lite vi bryr oss. Noe av det mest ærefryktinngytende vi kjenner, utsikten til kosmos, blir ødelagt – og det møtes med taushet eller et lite skuldertrekk. Framskrittet ruller over oss som en juggernaut, den kolossale hinduistiske gudevognen – en prosess som ikke lar seg stoppe.

Det er lett å se paralleller til de sterke kreftene som arbeider for å rasere naturen med vindkraft. Intakt natur er visstnok et «luksusgode» vi ikke lenger kan unne oss. Det samme gjelder tydeligvis nattehimmelen. For et tap det vil være.

Av og til tenker jeg at det er som om menneskene er i ferd med å miste en sans. Sansen for natur, for landskaper, for kosmos, for det som er større enn oss. Og jeg nekter å godta at det er en fiks idé å oppleve at slike ting betyr noe.

Tillegg, søndag 2.2.20 kl. 11:

Atle Soma, teknologidirektør i Altibox, og flere andre har påpekt at satellittene fra SpaceX ikke dreier seg om 5G. Det er svært beklagelig hvis det jeg har skrevet ikke medfører riktighet. Men dette er ikke noe jeg har funnet på; flere anerkjente medier skriver at disse satellittene dreier seg om 5G.

Jeg lenker i teksten til det anerkjente nyhetsstedet for astronomi og romfart, space.com, som 20. oktober skrev:

«Entities ranging from SpaceX to Amazon are launching (or may launch soon) huge numbers of new satellites that can carry the extra bandwidth. And cellular network providers around the world are upgrading their equipment on the ground to meet the expected future demand.

This new technology is being built out for new 5G networks.»

Og det renommerte nyhetsstedet forbes.com skrev 20. november:

«With the coming upgrade to 5G services, a new set of infrastructure will be required, and that necessarily means an upgraded set of satellites equipped to provide that service must be launched.

One of the first companies to attempt to serve this market is SpaceX [...].», og de beskriver videre disse 42.000 satellittene.

Dette er bare et par eksempler på kilder som knytter disse satellittene til 5G.

Det er selvsagt svært beklagelig dersom jeg har brakt videre en misforståelse, men jeg har altså basert meg på anerkjente kilder.

Uansett står mitt hovedpoeng fast: Titusenvis av satellitter skal etter planen skytes opp for å få høyhastighets internett, og astronomer og andre er bekymret for hva det vil gjøre med nattehimmelen.

Jørg Arne Jørgensen

Publisert:

Les også

  1. Atle Soma, teknologidirektør i Altibox: «Stjernene faller ikke fra himmelen på grunn av 5G»

  2. Etterlyser føre-var-prinsipp for 5G

  3. Strålevernet baserer seg på omstridt forskergruppe

  4. 5G utfordrer faregrensene

  5. Forskere kaller 5G et folkehelse-eksperiment

Mest lest akkurat nå

  1. Busstreiken: Kun én buss går fra by­terminalen i Stavanger mandag

  2. Da Jone Blikra ble valgt til ord­fører, tok nams­mannen kontroll over privat­økonomien hans

  3. Trøbbel for Sandnes Ulf - låner likevel ut spiller

  4. 18 veistrekninger i Norge er plukket ut for å vise det beste av landet. Bare den på Jæren blir uten et unikt, nasjonalt utsiktspunkt

  5. Mann i 20-årene funnet etter større leteaksjon

  6. Ingve Bøe med Viking-advarsel: – Det går ikke i kveld!

  1. 5G
  2. Satellitt
  3. Gjestekommentar
  4. Jørg Arne Jørgensen