3,6 milliarder til grønn omstilling er «peanøtter»

KOMMENTAR: Ambisjonene er store. Men både størrelsen på pakkene og den manglende viljen til å stille krav til bærekraft, tyder på at regjeringen ikke helt klarer å se langt nok inn i framtiden.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), finansminister Jan Tore Sanner, statsminister Erna Solberg og næringsministeren Iselin Nybø under pressekonferansen om Norges vei ut av koronakrisen. Foto: Heiko Junge

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Regjeringen foreslo fredag å bruke 3,6 milliarder kroner på en grønn omstillingspakke i kjølvannet av koronapandemien. Håpet er at den grønne omstillingspakken skal bidra til utvikling av havvind, batteriteknologi, hydrogen, grønn skipsfart og sirkulærøkonomi.

Pakken har et klart Venstre-stempel over seg, noe næringsminister Iselin Nybø også understreket under sitt innlegg på pressekonferansen. Partiet har i mange år jobbet for å fremme gründerne og teknologiutvikling.

2 milliarder kroner går til Enova, som tildeler pengene til spesifikke prosjekter. 1 milliard skal fordeles over tre år til en «grønn plattform» i regi av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Der må bedrifter søke om støtte. 600 millioner skal gå til kommunale næringsfond.

Les også

Regjeringens «løft for havvind» tilsvarer innsparinger i Utlendings­nemnda, lostjenester eller lege­erklæringer

Høres mye ut

3,6 milliarder kroner høres kanskje mye ut for meg og deg. Men i denne sammenhengen er ikke særlig mye. Dette er ofte prosjekter som krever store investeringer.

For eksempel, de siste 12 månedene har Enova gitt 4,71 milliarder kroner i støtte. 2,3 milliarder av dette gikk til Equinors Hywind Tampen-prosjekt. Andre store prosjekter har også fått mye i støtte, og da er fort pengene brukt opp.

1 milliard fordelt over tre år, er litt over 300 millioner i året. Det er heller ikke et stort beløp.

Og hvis vi ser på hvor mye dette utgjør av de totale krisepakkene, er det i underkant av 1 prosent. Til sammenligning vil 25 prosent av EUs foreslåtte redningspakke gå til klimatiltak.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa at tiltakspakken på 750 milliarder euro «vil snu de enorme utfordringene vi står overfor til en mulighet». Tiltakspakkene fra EU skal ikke bare redde arbeidsplasser, men skal også være en del av planen om å oppnå målet om null utslipp i 2050.

Tiltakene vil bli styrt av retningslinjer for bærekraftig utvikling, sustainable finance taxonomy, som ble lagt fram i desember i fjor. Målet er å styre investeringer i retning av løsninger der utslippene reduseres, og der høyutslippsprosjekter ikke får støtte.

Les også

MDG-leder Une Bastholm takker oljearbeiderne for Oljefondet

Les også

Regjeringen foreslår grønn omstillings­pakke på 3,6 milliarder i kjølvannet av korona­pandemien

Bærekraft

EU vil i sin tiltakspakke, kreve at bærekraftskriterier skal ligge til grunn for alle tildelinger og kriselån. Det vil ikke Norge.

Statsminister Erna Solberg sa i NRKs Politisk kvarter fredag at regjeringen ikke hadde vurdert dette fordi «vi er opptatt av å berge norske arbeidsplasser. Vi er opptatt av å ivareta kompetansen i det norske samfunnet. Det grunnleggende i bærekraften er at folk som har stått uten jobb, nå får muligheten til å komme inn igjen».

Under pressekonferansen sa Solberg at vi må «skape grunnlag for verdiskaping i fremtidens økonomi».

Men det å sørge for verdiskaping i framtidens økonomi og å redde arbeidsplasser står ikke i motsetning til hverandre. Å kreve at bedrifter skal investere bærekraftig når de får støtte, vil hjelpe økonomisk vekst og jobbskaping i framtiden. Dette ser blant annet finansnæringen, som allerede har slike krav for at bedrifter skal få gunstigere lån.

Les også

Rekordstor pessimisme blant bedriftene på Vestlandet

Epler og bananer

Mange av dem som har kritisert den grønne omstillingspakken, har pekt på at oljeindustrien har fått mer. Men dette er som å sammenligne epler og bananer. For krisetiltakene til oljeindustrien består stort sett av utsatt skatt for å holde prosjekter og aktiviteten i live. Dette trenger vi også for å få til en grønn omstilling, i form av erfaring og kompetanse.

Vi kan ikke kaste penger etter alt. Men akkurat denne tiltakspakken er ikke en gavepakke, det er en investering i framtidige arbeidsplasser og inntekter til staten. Det handler også om å se hva vårt største eksportmarked, Europa, gjør.

Ambisjonene er store. Men både størrelsen på pakkene og den manglende viljen til å stille krav til bærekraft, tyder på at regjeringen ikke helt klarer å se langt nok inn i framtiden.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Trumps tid med viten­skaps­fornek­telse er over. USAs nye klima­planer vil føre til store globale endringer

  2. Slutt å prøve å sanke stemmer gjennom lovnader som betyr å stjele fra de unges sparebøsse

  3. Det er kunnskapsløst å påstå at ikke bistand har hjulpet mange millioner mennesker ut av fattigdom

  4. «Løgn og vrengebilder av verden er en arv etter Trump vi må slutte med i den norske offentlige debatten»

  5. Polens abortforbud bør fordømmes, også i Norge

  6. Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Bærekraft
  3. EU
  4. Iselin Nybø
  5. Økonomi