Sagaen om Trond og Jonas

KOMMENTAR: Den islandske sagalitteraturen kaster lys over maktkampen i Arbeiderpartiet. Den fredløse Giske kjemper for sin ære, men sterke kvinner står imot ham. Høvding Støre vet ikke sin arme råd.

Publisert: Publisert:

Trond Giske er lyst fredløs, men kan likevel møte på Tinget, der høvding Jonas Gahr Støre ikke vet sin arme råd. Foto: Terje Bendiksby

  • Harald Birkevold
    Kommentator

I sommerferien leste jeg Njåls Saga, som er den mest kjente av de mange islendingesagaene. I forordet til boka sto det at mange av dagens islendinger leser den minst en gang i året. I alle fall sier de at de gjør det.

Som navnet indikerer, handler fortellingen om Njål på Bergtorskvål og hans venn og allierte, den mandige Gunnar fra Lidarende, i overgangen mellom norrøn og kristen tro på Island, altså perioden rundt år 1000. Mens Gunnar beholder den gamle religionen, blir Njål kristen.

Blod og ære

Overfladisk betraktet er sagaen fortellingen om en serie av blodfeider mellom ulike familier, feider som i stor grad bunner i forestillinger om ære. Urett skulle hevnes, ære gjenopprettes. Drap var en nødvendighet, og frie menn vant ære gjennom dem dersom de var berettigede.

Menneskeliv ble ofte erstattet med bøter. I noen tilfeller ble gjerningsmannen lyst fredløs på tinget, eller han ble døm til å forlate øya for en lengre eller kortere periode.

I sagaen er det i første rekke mennene som handler, men Njåls saga inneholder en rekke sterke kvinneskikkelser som driver renkespill i bakgrunnen og hisser sine menn, og sønner, til dåd. Ikke minst gjelder dette de to hovedpersonenes koner, Hallgjerd og Bergtora.

Tragisk hjemlengsel

På denne bakgrunnen røper jeg neppe for mye når jeg sier at de færreste slipper fra det med livet i denne fortellingen, inkludert Njål og Gunnar. Gunnars endelikt kommer når han er dømt fredløs, og skal reise utenlands for å berge livet. Men på vei til båten kaster han et blikk tilbake mot gården sin på Lidarende, og utbryter: «Fager er lien, aldri så jeg den fagrere». Dermed snur han, rir hjem – og blir deretter myrdet.

Grunnen til at jeg kom i tanker om Njåls saga akkurat nå, er at høvdingen Jonas Gahr Støre onsdag ble intervjuet av NRK. I dette intervjuet nektet Støre å svare på spørsmålet om han kan åpne for at den fredløse Trond Giske kan vende tilbake til tinget.

Fallet

Giske mistet sin ære og ble lyst fredløs i kjølvannet av avsløringer av hans oppførsel overfor kvinner i eget parti. Partiet slo fast at han hadde oppført seg på en måte som bryter med partiets retningslinjer for seksuell trakassering. Da hadde han allerede sagt fra seg vervet som nestleder i Arbeiderpartiet. Han mistet også den prestisjefylte stillingen som partiets finanspolitiske talsperson.

I sagaen heter det ofte noe sånt som dette: «Så dro han hjem og satt hjemme i to år». Forfatterne brukte ikke tid og plass på å beskrive hva som skjedde mellom de dramatiske episodene.

I Giskes tilfelle har han ikke akkurat sittet i ro. For det første har han protestert mot enkelte av anklagene som har blitt rettet mot ham, og ment at de rett og slett ikke stemmer. Andre har han beklaget. Han mener at vedtaket om brudd på partiets retningslinjer er feilaktig. Han sitter fortsatt på Stortinget. Og ikke minst: I hjemfylket Trøndelag har han samlet rundt seg en hird av støttespillere.

Støres balansekunst

I Arbeiderpartiet er det svært vanskelig å komme utenom å slippe en fylkesleder fra Trøndelag inn i partiets øverste sirkler.

«Jeg var partileder i en tid da vi måtte ta metoo på alvor. Vi fikk veldig krevende saker som også gjaldt partiets nestleder. De måtte konkluderes, vi konkluderte, og det har vi gjort på en måte som også sier at det finnes veier tilbake».

Dette sa Jonas Gahr Støre i sommerintervjuet med NRK.

Dette kan selvsagt vrangleses. «Var partileder da vi måtte ta Metoo på alvor»? Betyr det at den tida er forbi? Selvsagt er det ikke det Støre mente å si.

Det Støre antakelig mener (det er ofte sånn med Støre at man må gjette litt) er at presset som oppsto etter at Dagens Næringsliv og seinere VG avslørte varslene mot Giske, var så kraftig at det ikke fantes andre alternativer enn å kaste Giske ut av toppledelsen.

Takk for seg

I samme intervju sier Støre at Jette Christensen og Marianne Marthinsen bør gå stille ut dørene. De to, som begge ble regnet som emner for framtidige toppstillinger i partiet, har takket nei til gjenvalg til Stortinget og sagt at miljøet i stortingsgruppa og partiet (Støre er leder i begge) er grunnen til at de ikke vil være med lenger. Christensen, som var medlem i landsstyret i Ap da Giske-saken sprakk, har i mellomtiden blitt kjæreste med Frithjof Jacobsen, som på samme tid var politisk kommentator i VG.

«Jeg synes at de som takker for seg, de kan takke for seg. Så skal de også være takknemlige for at de har fått lov å forvalte det ansvaret det er å bli valgt», sa Støre.

Igjen; dette kan vrangleses. Bør de være takknemlige? Bør kvinner i Ap som sto i stormen rundt Giske være takknemlige for at de i det hele tatt fikk være med?

Støre mener selvsagt ikke det. Og i tilfelle han mente det, ville han vært helt sprø om han sa det. Det Støre gjør her, er å be om ro. Han prøver å unngå en ny runde med Giske-relatert uro, og ber de avtroppende om å besinne seg på vei ut døra. Han vil måtte forholde seg til Giske, mens de som trekker seg, trekker seg. Han ber om lojalitet.

Kringsatt av fiender

Det er hevet over tvil at Trond Giske og Gunnar fra Lidarende har noe til felles. Akkurat som Gunnar klarer ikke Giske å forsone seg med sin status som fredløs. Han vil tilbake.

Og der er vi ved sluttscenen i sagaens første del. Gunnar er barrikadert på gården sin, kringsatt av fiender. De angriper fra alle kanter, men han forsvarer seg dyktig. Men til slutt ryker buestrengen hans. Fortvilet ber han kona Hallgjerd om å ofre litt av håret sitt, så han kan lage en ny streng. Men hun nekter. Og Gunnar er fortapt.

Jeg stoler såpass på dere, kjære lesere, at jeg antar at dere skjønner hva jeg mener.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Brekkebua i Sirdal var få uker unna åpning. Natt til mandag ble den totalskadet i brann.

  2. Ble gravd ut for hånd etter spreng­nings­uhell

  3. Fryktet livsverket skulle gå opp i røyk i Mekjarvik-brann

  4. Nytt smittetilfelle i Stavanger

  5. Fond utbetaler 61 millioner kroner til Stavanger

  6. Skrev overgreps-novelle om barn han forgrep seg på

  1. Trond Giske
  2. Saga
  3. Jonas Gahr Støre
  4. Metoo
  5. Arbeiderpartiet (Ap)