Frps nye, gamle hjertesak

KOMMENTAR: Skatter og avgifter har igjen blitt Frps viktigste sak, når innvandring har blitt en ikke-sak for partiet.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Frp fyller 50 år i år.

Partileder Sylvi Listhaug startet talen sin med å fortelle om de urolige tidene Norge og verden var preget av da Anders Lange stiftet partiet i 1973.

«Skyhøy prisstigning, diktaturer som bruker energi som våpen mot vesten og sosialistisk flertall på Stortinget. Høres det kjent ut?,» sa Listhaug.

Høres det kjent ut? Ja, litt. Men det er også store forskjeller.

Les også

Sylvi Listhaug vil gi lærere mer makt før sønnens skolestart: – Må det gå liv før dere våkner?

Ryke og reise

Frp har fått en del ammunisjon fra regjeringen, som i fjor høst satte opp skattene for næringslivet.

Listhaug ba dem ryke og reise, og en rekke andre delegater snakket i sine innlegg om skattene denne regjeringen har innført. Mange i Frp har stor omsorg for oppdrettsnæringen og næringslivet generelt.

Til forskjell fra SV, som skal «ta de rike», kan man lett få følelsen av at Frp kjenner på en rørende kjærlighet for de som har mest penger i dette landet.

For sosialistene, som Frp-folk liker å kalle venstresiden, har ikke bare forvist Røkke og gjengen. De har ødelagt det meste, kunne det nesten høres ut som da Listhaug talte.

«Trygve Slagsvold Vedum lovet at Sp skulle kjempe for hele landet. Nå kjemper du for statskassa. Dette er den verste regjeringen noensinne for næringslivet, og vi skal gjenreise Norge for å skaffe arbeidsplasser,» sa Listhaug.

Tilbake til 1973

«Vi ble stiftet fordi folk ble luta lei av en altoppslukende stat,» sa Listhaug. Nå skal drivstoffavgiften ned. Og skatte- og avgiftslette skal gi folk mer å rutte med.

For kjernen i både talen til Listhaug og påfølgende innlegg var likevel at de har gått tilbake til sine røtter. Som for 50 år siden da de ble stiftet som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, er Frp også i dag lei av skatter, avgifter og moms.

Partiet sikter seg for alvor inn på valget i 2025, og famler litt etter nye hjertesaker. For en del av de sakene Frp tidligere har hatt eierskap til er ikke lenger saker som fenger like mye.

Les også

Et gassrør uten gass?

Innvandring

Som innvandring.

Ingen snakker om innvandring på Frps landsmøte i år. Listhaug var så vidt innom det i talen sin, men da handlet det mest om hvor god Frp’s innvandringspolitikk har vært.

Om dette er fordi innvandrerne for tiden i stor grad er fra Ukraina, eller om innvandring ikke er noe som treffer like godt som før er usikkert.

En skulle tro det var lettere å være i opposisjon. Men det virker ikke sånn for tiden for Frp. For mens Høyres oppslutning stiger selv om de sitter helt stille, er det ikke det samme for Frp.

Det er her den 50 år gamle Frp er forskjellig fra det nyfødte protestpartiet. For Frps rolle i det politiske landskapet er annerledes i dag. Partiet har blant annet sittet i regjering og vist at det ikke er så enkelt å få budsjettene til å gå i hop uten skatter og avgifter.

Les også

Seks politikere fra Rogaland er nevnt i Riksrevisjonens rapport

Eldre og kraft

Frp er sinte for at Ap og Sp avskaffet eldreministeren de hadde opprettet i sin regjeringstid. Men verken Åse Michaelsen eller Sylvi Listhaug klarte å utrette mye da de satt som statsråd.

Eldreomsorg er det heller ikke bare Frp som snakker om for tiden.

Og når mye av debatten nå handler om strømpriser og kraftmangel, har Frp også sittet med makten mens disse beslutningene ble tatt. Da er det vanskelig å være populistene som kritiserer.

For samtidig som Frp sier klart og tydelig nei til EU og en ny debatt om EU-medlemskap, stemte de likevel for EUs tredje energimarkedspakke da de satt i regjering i 2018.

Frp satt også i regjering med ansvar for Olje- og energidepartementet da de to nye eksportkablene ble vedtatt. Vindkraftutbyggingen pågikk for fullt og det var et mål å få strømprisene opp.

Det snakker ikke Frp så mye om i dag.

Kjernekraft, derimot, snakker partiet mye om. Frps leder i Stavanger, Leif Arne Moi Nilsen, prøvde seg i fjor med et forslag om å bygge et lite modulært kjernekraftverk i Mortavika. Da fikk han nei.

I år tyder det meste på at kjernekraft i Norge får et rungende ja. Men nå er ikke Frp det første partiet som vedtar på sitt landsmøte å åpne for kjernekraft. Det har til og med Høyre gjort før dem.

Leie av det meste

Da Anders Lange stiftet partiet i 1973 var de leie av veldig mange ting, som det aller viktigste: Å betale størsteparten av inntektene i skatter, avgifter og moms.

«Det hjelper ikke oss at rikere folk betaler mer,» ifølge Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Skal nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep igjen bli Frps store hjertesak? En del er nok like leie som Anders Lange var i 1973. Men treffer det Frp’s budskap like godt i dag som for 50 år siden, fra et parti som ikke lenger bare er et protestparti?

Det er langt fra sikkert.