På tide å tenke på barna

KOMMENTAR: Igjen går hensynet til de voksne foran barn og unge, når regjeringen trosser rådene fra Folkehelseinstituttet og åpner for mer hjemmeskole på gult nivå.

Mandag sendte kunnskapsminister Guri Melby (V) ut en pressemelding om en forskriftsendring: Regjeringen åpner for mer hjemmeundervisning når skolene er på gult nivå for barn over 12 år. Altså når det ikke er nødvendig av smittevernhensyn.

Regjeringen innførte i mai i fjor en trafikklysordning for skolene, som skulle gjøre det mulig å tilpasse smitteverntiltakene til den lokale smittesituasjonen. Fram til nå har det bare vært på rødt nivå at skolene har hatt muligheten til hjemmeundervisning.

I pressemeldingen skrev Melby at «undervisning på skolen skal fortsatt ligge til grunn for opplæringen på gult nivå. Samtidig ser vi at enkelte skoler med mye fravær på grunn av pandemien har behov for litt mer handlingsrom i organiseringen av undervisningen».

Protester

Endringene trådte i kraft før helgen. Men ikke uten protester.

FHI sa nemlig tydelig fra i sitt høringssvar til forslaget at de mener endringene vil skade det nåværende tiltaksregimet og påføre ungdom en byrde som er større enn nødvendig.

Omfanget av problemene som skal løses er uklart, det mangler konkrete og etterprøvbare vilkår for når hjemmeskole kan tas i bruk, hjemmeskole fører til dårligere kvalitet på undervisningen, det rammer barn og unge uforholdsmessig, og endringene strider mot de internasjonale målene for Verdens helseorganisasjons pandemihåndtering, heter det i høringssvaret.

«Det er de voksne som driver denne pandemien, ikke barn og unge,» skrev FHI. Med dette mener de at det er blant de voksne smitten helst skjer.

Barns beste?

Hjemmeundervisning på gult nivå skal brukes når det er til elevenes beste, og i situasjoner der det gir bedre undervisning for elevene, påstod Melby. De sårbare barna skal bli ivaretatt og skal få lov til å gå på skolen.

Men er dette det beste for de sårbare barna? Det kan oppleves som stigmatiserende å være den eleven noen mener må være på skolen, skrev Norsk Barnelegeforening i sitt høringssvar til forslaget.

De mener også at forslaget er for dårlig definert og for dårlig begrunnet. Og at omkostningene ved en hel eller delvis nedstengning bør forbeholdes de situasjonene hvor åpne skoler fører til økt fare for smittespredning.

«Pandemien har til nå vist at barn rammes langt hardere av tiltakene enn av sykdommen,» skrev barnelegeforeningen.

Bekymringer

Da regjeringen etter nyttår anbefalte rødt nivå hos alle landets ungdoms- og videregående skoler, møtte de også motstand. Denne gangen fra kunnskapsministerens eget embetsverk i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Mari Trommald, direktør og leder koordineringsgruppen for sårbare barn og unge, sa da til NRK at dette ville ramme de barna og de unge som strever aller mest, og som står i en reell risiko for å falle utenfor skole og arbeidsliv.

Fagmiljøene har rådet mot generelle forebyggende smitteverntiltak for barn og unge, sa Trommald.

Det var særlig to grupper barn Bufdir var bekymret for: De som blir utsatt for mishandling hjemme, og sårbare barn fra lavinntektsfamilier, med skolevansker eller funksjonshemninger. Dette kan dreie seg om så mye som 200.000 barn.

Lærersmitte

«Større frihet i organiseringen kan lette byrden noe for lærerne,
både ved å redusere dobbeltarbeid og ved at de utsettes for mindre smitte,» heter det i forslaget fra regjeringen.

Flere lærere har uttrykt bekymring for smittepredning på skolene. Men FHIs egen undersøkelse fra i høst viste det motsatte. Lærere hadde ikke flere smittetilfeller enn andre i yrkesaktiv alder, verken før eller etter sommeren.

FHI mente derfor at endringene kan være med på å legitimere en bekymring det ikke er grunnlag for, og at det kan føre til en tankegang om at hjemmeskole blir mer gunstig.

«Vi skjønner godt at mange ansatte i skolene er slitne og bekymrede. Vi frykter imidlertid at det nå er de bekymrede stemmene som i for stor grad setter dagsorden i offentligheten og sosiale medier. Slitenhet og praktiske vansker er høyst reelle problemer, men de må håndteres på andre måter enn å svekke undervisningskvaliteten», skrev FHI i høringssvaret.

Bagatellisering

SV-leder Audun Lysbakken sa på Politisk kvarter på NRK tirsdag at han mener Melby prøver å bagatellisere endringene, og at vi risikerer å senke terskelen for å ta i bruk hjemmeskole. SV er mot forslaget, men det har flertall i Stortinget etter at Frp ga det støtte.

Og akkurat dette er ganske underlig, siden det var Sylvi Listhaug som sa for under to måneder siden, om innstrammingene i skolen på grunn av smittevernhensyn, at «de som betaler prisen nå er de mest sårbare barna. De som opplever skolen som et fristed».

Nå er det tydeligvis helt greit for Frp at de samme barna kan komme i helt samme situasjon av helt andre grunner enn smittevern.

De voksnes behov

Alt tyder på at er det helt andre faktorer kunnskapsministeren og regjeringen legger til grunn enn barns beste når de åpner for hjemmeundervisning også når smitten er ganske lav.

Regjeringen lyttet til de faglige rådene da de gjenåpnet polet og andre nødvendige virksomheter med grunnlag i smittevern. Da burde de samtidig lytte til de faglige rådene som sier at det ikke er noen grunn fra et smittevernsynspunkt å endre tiltaksregimet i skolene på nasjonalt nivå.

Det er selvfølgelig viktig å lytte til lærerne og skolene. Men heller enn å se problemer med at barn får gå på skolen, må det gå an å se på løsninger for at de skal få slippe hjemmeundervisning.

Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, finnes det ingen gode argumenter for å åpne for hjemmeskole når smittesituasjonen ikke tilsier det. Ikke hvis man skal tenke på barns beste.