Hvorfor er det ikke et folkeopprør mot elektrifisering av sokkelen?

KOMMENTAR: Vil du være med på spleiselaget for å få oljebransjen til å se grønnere ut? Hvorfor er det ikke et folkeopprør mot elektrifisering av sokkelen?

Johan Sverdrup-feltet og Utsirahøyden ble elektrifisert etter politisk press. Men er det et godt klimatiltak? Foto: Jon Ingemundsen

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

«Vi ønsker alle mer kraft til elektrifisering og ny industri, vi ønsker alle å unngå kraftutbygginger og naturinngrep, og vi ønsker alle lave kraftpriser. Vi kan få to av de tre ønskene oppfylt, men ikke alle tre», skrev NVE-direktør Kjetil Lund i en kronikk i Aftenposten.

Poenget hans er at når alt skal elektrifiseres, må vi prioritere.

Oljeindustrien ønsker å elektrifisere sokkelen.

Equinor har sagt at selskapet vil trenge 10–12 terawattimer (TWh) landstrøm til dette. Det er mye. Ifølge oljebransjens Konkraft-samarbeid kan vi løse dette med mer vannkraft, statlig subsidiert havvind og en «edruelig» utbygging av vindkraft på land.

For å sette dette i litt perspektiv: Per 2019 var det rundt 1200 vindturbiner i Norge, og disse leverte rundt 8 TWh i året.

Les også

Norge bygget mest vindkraft i Europa i fjor

Egeninteresse

For å forstå hvorfor det er så viktig for oljebransjen å elektrifisere sokkelen, må vi se på hva som er bransjens egeninteresse.

Oljeselskapene kappes nemlig om å være best på klima for å tekkes investorer. For eksempel skrev Larry Fink, sjefen for verdens største investeringsfond Blackrock, i sitt årlige brev til konsernsjefer at de krever at selskapene legger fram en plan for hvordan de skal oppnå netto null utslipp innen 2050. Flere banker og investorer har kommet med lignende krav.

Equinor lanserte derfor i fjor en ny klimaplan. Der er målet å redusere utslippene fra egenopererte felt og landanlegg i Norge med 40 prosent innen 2030, 70 prosent innen 2040 og til nær null innen 2050.

En samlet olje- og gassnæring la også fram ambisiøse klimamål i fjor. Elektrifisering er helt avgjørende for å nå disse.

Les også

Det grøne skiftet kan gje høgare nettleige

50 milliarder

Equinor planlegger investeringer på rundt 50 milliarder kroner innen 2030. Men forutsetningene for at dette skal være mulig, er fortsatt «stabile rammevilkår og nødvendige investeringer i elektrisitetsnettet».

Altså krever de at staten skal betale for 78 prosent av investeringene. All elektrifiseringen vil kreve store investeringer i kraftnettet, og det betales for av oss strømkunder gjennom nettleien.

I rapporten «Elektrifiseringstiltak i Norge» anslår NVE i tillegg at en økning av kraftforbruket med 23 TWh vil øke den gjennomsnittlige kraftprisen med 7–10 øre per kWh. Det betyr rundt 2000 kroner ekstra i året for en gjennomsnittlig husholdning.

Norsk fastlandsindustris fremste konkurransefortrinn har vært de relativt lave strømprisene. Økt kraftpris vil derfor gjøre nye industriprosjekter mindre lønnsomme og ramme fastlandsindustrien.

Og ting er ikke alltid så enkle som de først kan framstå. Når for eksempel Equinor presenterer Martin Linge-prosjektet på sin hjemmeside, uthever de at kraft fra land vil kutte CO₂-utslippene med 200.000 tonn årlig.

Det de ikke sier er at fordi elektrifiseringen skal skje gjennom verdens lengste vekselstrømskabel, så forsvinner 10 MW av strømmen på veien ut. Ifølge konsekvensutredningen av feltet vil dette føre til et årlig samfunnsøkonomisk tap på 30 millioner kroner ved en kraftpris på 35 øre.

Strømprisen i Norge vil i snitt være mellom 38 og 42 øre frem mot 2040, anslo NVE i fjor.

Les også

Vil ha nye krav til spillvarme fra datasentre: Går lenger enn EU

Klimaeffekten

Elektrifisering gir reelle utslippskutt i Norge og globalt, hevder Norsk olje og gass.

Men i et svar til Frp skrev Olje- og energidepartementet i fjor at en global klimaeffekt avhenger av om EUs tiltak om å slette antall kvoter hvert år kommer til å fungere. Departementet skrev at dette «kan bidra til reduserte globale utslipp».

Det skrev også at man må regne med at gassen som frigjøres, vil bli solgt i gassmarkedet, og at den økte bruken av elektrisk kraft fra nettet vil påvirke kraftmarkedet.

«Effekten på de globale utslippene av disse annenordenseffektene ved økt bruk av kraft fra land er usikker», skrev OED i sitt svar.

I et større prosjekt som Cicero senter for klimaforskning gjennomførte med Pöyry i 2014, kom det fram at klimaeffekten av elektrifisering i europeisk sammenheng er høyst usikker.

I tillegg er det usikkert hvor mye norsk gass EU egentlig ønsker seg, siden de det siste året har signalisert det motsatte.

Altså er ikke den globale effekten skrevet i stein, som oljeindustrien prøver å framstille det som.

Les også

Norges forsøk på å «pushe» norsk gass på Europa har ikke lykkes

Les også

Ny strømrekord i Norge

Gassturbiner

Ett argument oljeindustrien ofte bruker er at gassturbinene har så lav virkningsgrad at utslippene blir veldig store.

Men da Equinor regnet på kostnadene for elektrifisering av Johan Castberg-feltet i Barentshavet og fant ut at det ble for dyrt, kom de samtidig med en annen løsning for å kutte utslippene.

De hadde utviklet det de selv kalte «en svært energieffektiv løsning for bruk av gassturbiner til kraftgenerering». Ved bruk av varmegjenvinning får de hele 64 prosent virkningsgrad fra turbinene, «noe som er unikt for gassturbiner på plattformer».

Det finnes altså andre løsninger.

Les også

Frp ut mot SV og regjeringen: – Det ene hinsides forslaget etter det andre

Fakta

For politikerne bidrar elektrifisering til å oppfylle Norges mål om utslippskutt. Og for oljeselskapene betyr det at de kan gjøre seg attraktive for investorer og banker.

Oljeindustrien står for våre største utslipp. Men er det sånn at politikerne bare skal svelge rått fortellingen om at det er elektrifisering av sokkelen som er den eneste løsningen?

Norsk olje og gass etterlyser mer fakta i diskusjonen rundt elektrifisering. Men det betyr at vi må ta med alle fakta, ikke bare de som er til fordel for oljeindustrien.

Så langt er det bare Frp, med støtte fra MDG og Rødt, som har sagt tydelig fra at de ikke vil prioritere elektrifisering av sokkelen. Men vi trenger flere politikere og statsråder som stiller kritiske spørsmål til dette – før de vedtar noe som både rammer folks lommebøker, annet næringsliv og samfunnet som helhet. Og før vi får et nytt folkeopprør.

For dette er et tiltak som ikke engang har en dokumentert global klimaeffekt, og som mest av alt er til for å pynte på tall.

Les også

  1. Norsk gass er ikke EUs klimaløsning

  2. IEA varsler plan for nullutslipp: – 2021 kan bli et avgjørende år

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at partiet nå er et samlet lag. Men indre stridig­heter om viktige saker tyder på noe helt annet

  2. Mener politikerne virkelig at klima er den viktigste politiske saken, burde de ha behandlet klimaplanen deretter

  3. Før valget kan det være en god idé å lese partiprogrammene og ikke bare lytte til populistiske utspill

  4. Tror du at ullen i Norge kommer fra de norske sauene? Tro om igjen

  5. MDG har gode inten­sjoner. Problemet er de løse trådene, den mang­lende hel­heten og realisme

  6. Baklengs inn i framtiden?

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Elektrifisering
  3. Havvind
  4. Kraftproduksjon
  5. Klimapolitikk