Hvorfor fortellingen om den globale veksten nærmer seg slutten

GJESTEKOMMENTAR: Vi lever i fredelige og velstående tider. Men under overflaten er det strømmer som kan forstyrre roen, spesielt for USA.

Publisert: Publisert:

Amerikanske teknologiselskaper er dominerende i verden, takket være satsing på vitenskap og forskning på 1960- og 1970-tallet. Nå overtar Kina. Og nei, Lenovo er ikke et japansk eller sørkoreansk selskap, det er kinesisk. Foto: Sam McNeil, AP/NTB Scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over to år gammel

For de få som ennå mener at Donald Trump er ukonvensjonell, men slu, og at det er en metode i galskapen, skulle forrige ukes avsløringer være oppklarende. Bob Woodwards bok og kronikken i The New York Times, av en anonym tjenestemann eller -kvinne i Trump-administrasjonen, gjør det klart at bak Trumps sinte, impulsive, usammenhengende og selvforherligende fasade ligger en sint, impulsiv, usammenhengende og selvforherligende mann.

Men mens det store, presidentlige psykodramaet tar oppmerksomheten, la oss huske at det finnes virkelige ting i verden som går sin gang – trender som vil vise seg viktige og får konsekvenser, uavhengig av om de blir snakket om på tv.

Les også

Total nedsmelting i Det hvite hus: Minner om Nixons siste dager

Gode tider

Den viktigste grunnen til at vi ikke kikker bak teppet, er kanskje at det generelt går bra nå. I stor grad opplever verden fred og velstand. Den amerikanske økonomien er spesielt robust, med sterk vekst og lav arbeidsledighet. Hvorfor er det slik? Ingen er helt sikker. Men det er verdt å huske at vekst har vært normen helt siden annen verdenskrig. I Financial Times peker Martin Wolf på at verdensøkonomien har vokst hvert år siden 1950-tallet, og med noen få unntak med to prosent eller mer. Med unntak for store kriger, har politiske saker sjelden stor innvirkning på økonomien. Den amerikanske økonomien er et stort, komplekst 19.000 milliarder dollar stort beist som mer er formet av store, strukturelle trender enn av politiske endringer i Washington.

Den amerikanske økonomien vokser litt raskere enn ventet. Nesten hver dag forsøker Trump å ta æren for det. Og litt av den er berettiget. Den omfattende avbyråkratiseringen som skjer under hans administrasjon, har sannsynligvis lettet begrensninger for næringslivet. Det store skattekuttet har frigjort penger. På den annen side vil denne innsprøytingen av penger trolig bare gi et forbigående løft, et sukkersjokk på bekostning av betydelig økning av statens budsjettunderskudd og økende ulikhet.

Fred og samkvem

De tre store trendene som former verden, er fred, globalisering og teknologi. Fred mellom stormaktene gir rom for den kontinuerlige bølgen av økonomisk aktivitet i det meste av verden. «The rise of the rest», veksten i de tidligere fattige ikke-vestlige landene, er den største kraften som driver verdensøkonomien. Denne globaliseringen og den pågående teknologiske revolusjonen har gjort det mulig for veksten å fortsette uten å bli stoppet av det som tidligere alltid stoppet den – inflasjon. Prisene stiger ikke når varer og tjenester kan leveres billig fra utviklingsland eller gjennom automatisering. Fraværet av inflasjon de siste 25 årene er fortsatt den mest bemerkelsesverdige trenden som holder den globale vekstmotoren tøffende.

Men under overflaten er kreftene som skaper disse gunstige omstendighetene, under økende press. USA, verdens ledende arkitekt for internasjonal orden og stabilitet, synes å være bestemt på å forstyrre den. Trump er innerst inne en isolasjonist som hele tiden stiller spørsmål ved verdien av den alliansestrukturen som, utenom lokale konflikter, har holdt verden fredelig og stabil siden 1945. Han ser ut til å ønske at USA enten trekker seg tilbake fra verden eller å endre USAs rolle i verden til å bli et lønnsomt, kvasi-kolonialistisk foretak, for eksempel ved å kreve utbetalinger fra Europa, Japan og Gulf-statene og konfiskere oljeressursene i Irak. Hans administrasjon har vært i store handelskonflikter med USAs største handelspartnere – EU, Kina, Canada og Mexico.

Teknologiens betydning

Ta så den teknologiske revolusjonen som har endret verden. Også her er trendene ikke helt lovende for USA. For det første lever landet av såkornkapital. Investeringene i vitenskap og forskning som ble gjort i 1960- og 1970-årene, understøtter ennå dagens amerikanske teknologiselskaper. Kunne Amazon, Facebook og Apple ha dominert verden uten internett og GPS, to teknologier som ble utviklet av det offentlige? Den neste massive investeringen i vitenskap og teknologi skjer nå – men den skjer i Kina.

Og så har vi den økende tilbakeslaget for teknologien. Vi er i en helt annen verden enn for bare fem år siden. Teknologiselskaper blir i økende grad sett på som monopol- eller oligopolmakter som knuser konkurranse, rasker til seg brukerdata og deretter drar nytte av dem, trår inn i private sfærer og er en del av en elite som er helt skilt fra resten av samfunnet. Det beste beviset for dette er at Trump, som har et godt instinkt for hvor og når han skal gi etter for impulser, jevnt og trutt har begynt å tvitre mot teknologigigantene.

Til tross for Trumps freak-show, vi lever i fredelige og velstående tider. Men under overflaten er det strømmer som kan forstyrre roen, spesielt for USA.

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©


Den meget anerkjente journalisten og sakprosaforfatteren Bob Woodward − som sammen med kollega Carl Bernstein avslørte Watergate-skandalen, som førte til at president Nixon trakk seg − har igjen levert en politisk bestselger. Foto: AP/NTB Scanpix


Publisert:

Les også

  1. Watergate-journalists nye bok om Trump trykkes i millionopplag

  2. Fareed Zakaria: «Trump er en endeløs gave til Kina»

  3. Fareed Zakaria: «Donald Trump har rett, Kina jukser»

Mest lest akkurat nå

  1. Slik blir Bussveien fra sentrum til Mosvatnet

  2. Geir Zahl gir tilbake sparepengene fra Kaizers

  3. Politiet dro inn 231.000 kroner for ulovlig kjøring i Lindeveien

  4. SUS og Sandnes kommune begikk en rekke lovbrudd da pasient døde

  5. Tenkte først «her kan vi jo ikke bo»: – Dette stedet, altså. Her har jeg funnet roen.

  6. Er det eit offentleg ansvar å gi Kurt Nilsen millionlønn til jul?

  1. Globalisering
  2. USA
  3. Verdensøkonomien
  4. Donald Trump
  5. Kina