Hvordan er dette en seier for USA?

GJESTEKOMMENTAR: Det er én ting at Russland og Kina forsøker å innlede en post-amerikansk verden, noe annet at Europa tar ledelsen i å gjøre det.

Publisert: Publisert:

President Donald Trump under sin tale til FNs hovedforsamling tirsdag. Der høstet han latter for ubegrunnet selvskryt, men også forskrekkelse på grunn av sitt syn på USAs rolle i verden. Foto: Richard Drew, AP/NTB Scanpix

  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over ett år gammel

President Trumps tale i FN tirsdag var en intelligent − til tider kraftfull − presentasjon av hans «Amerika først»-verdenssyn. Han la fram at han vil velge smal egeninteresse framfor bredere globale interesser, og prioritere ensidige handlinger framfor multilateralt samarbeid. Men Trump skjønner kanskje ikke at mens USA trekker seg fra globale arenaer, beveger verden seg videre uten Washington. Enten han oppfatter det eller ikke, virker Trump å framskynde en post-amerikansk verden.

Les også

Trump hardt ut mot overnasjonale organ i FN

Les også

Trump skrøt av seg selv i tale til FN. Reaksjonen var latter

Mindre innflytelse

Ta en av han første store avgjørelser, å trekke USA ut av Trans-Pacific Partnership (TPP), den omfattende handelsavtalen som ble unnfanget under George W. Bush og framforhandlet under Barack Obama. Den var et forsøk på å åpne lenge lukkede markeder, som Japans, men også på å skape en gruppering som kunne stå imot Kinas voksende muskler i handelssaker.

De 11 andre TPP-landene bestemte seg for å holde fast på avtalen, uten USA, noe som ganske enkelt betyr at USA ikke får tilgang til disse markedene på samme måte. Selv om Japans statsminister snakker sukkersøtt med Donald Trump, var han rask med å inngå en frihandelsavtale med EU. Det skapte en av de største økonomiske markedene i verden og muligheter for Europa som ellers kunne ha gått til USA.

Som Ivo Daalder og James Lindsay påpeker i en kommende bok, «The Empty Throne» (den ledige tronen): Hvis du ikke er ved bordet, er du på menyen. Når Washington trekker seg tilbake, får den globale dagsordenen ikke amerikansk input. Så når USA trekker seg fra FNs menneskerettighetsråd, betyr det at amerikanske diplomater bare kan se på gruppens rutinemessige fordømmelser av Israel fra sidelinjen, og dessuten ha mindre mulighet til å legge moralsk press på despoter overalt.

Verdens reaksjoner

Trump-administrasjonens konstante angrep på Verdens handelsorganisasjon (WTO), som var en amerikansk idé, har lagt banen vid åpen, og Kina hopper ivrig inn for å forme reglene og konvensjonene som vil styre global handel. Når Trump kutter finansiering for ulike internasjonale byrået, spiller han rett i hendene på Beijing, som lenge har søkt større innflytelse over dem. Kina vil gjerne ta regningen og ta imot nye utnevnelser til stillinger, med den statusen og den innflytelsen det gir. Tilsvarende betyr det bisarre og fortsatte fraværet av viktige amerikanske diplomater − ennå ingen statssekretær i Utenriksdepartementet for Øst- og Sørøst-Asia, ennå ingen amerikanske ambassadører i Saudi-Arabia, Tyrkia, Egypt og Sør-Afrika, blant andre land − at amerikanske interesser ikke blir representert.

Kanskje har det mest interessante forsøket på å sette USA til side kommet fra Europa, nemlig reaksjonen på Trumps avgjørelse om å trekke USA fra atomavtalen med Iran og ilegge Iran og alle som vil handle med Iran, økonomiske sanksjoner. På grunn av den enorme globale styrken til dollaren, er få store selskaper villig til å engasjere seg økonomisk med Iran − for dollar er den dominerende valutaen i internasjonale transaksjoner. Dette har gjort europeerne rasende, de mener de skal ha muligheten til å drive handel med dem de vil.

Derfor forsøker EU å skape økonomiske mekanismer som kan omgå dollaren. Som EUs «utenriksminister» Federica Mogherini sa til meg denne uken: «Som europeere kan vi ikke akseptere at andre − selv ikke våre nærmeste allierte og venner − bestemmer og velger hvem vi skal gjøre business med eller handle med.» Hun indikerte at andre − formodentlig Russland og Kina − trolig blir med på dette forsøket. Om EUs forsøk skulle lykkes, vil det lage en bulk i det viktigste elementet i amerikansk makt − den enestående rollen til dollaren i den globale økonomien.

Les også

Fareed Zakaria: «Trump er en endeløs gave til Kina»

Mer uforutsigbart og ustabilt

Virkeligheten er at EUs forsøk neppe vil lykkes. Dollarens innflytelse har faktisk økt de siste årene etter som det globale internasjonale systemet har hatt behov for en felles valuta. Samtidig er det tvil om euroens framtid, Kinas yuan kan ikke engang veksles og Japans yen representerer et land i dyp demografisk nedgang. Og likevel virker det dumt av USA å føre en politikk som skaper et ønske om å redusere amerikansk makt, omgå Washington og skape nye ordninger − spesielt blant USAs nærmeste allierte. Det er én ting at Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping forsøker å innlede en post-amerikansk verden, noe annet at Europa tar ledelsen i å gjøre det.

Resultatet av USA abdikasjon fra den globale tronen vil ikke bli europeisk eller kinesisk dominans. Det vil − i det lange løp − bli større uro, nedbryting av globale regler og normer og en mer uforutsigbar og ustabil verden med færre muligheter til å kjøpe, selge og investere verden rundt.

Med andre ord: Det betyr en mindre fredfull og mindre velstående verden − en verden hvor amerikansk innflytelse vil bli sterkt redusert. Hvordan er dette en seier for USA?

Se også professor Gunnar Grendstads svært innsiktsfulle artikler om amerikansk politikk

Publisert: