Blodbadet i Jerusalem som uteble

GJESTEKOMMENTAR: Reaksjonene etter USAs anerkjennelse av Jerusalem som hovedstad illustrerer splittelsen i den muslimske Midtøsten.

Publisert: Publisert:
Peter Beck
Journalist, Jerusalem

«Tre dagers raseri» på grunn av USAs ambassade-erklæring ble ikke til noe palestinsk opprør i Jerusalem. Det ble med protester, som brenning av et bilde av Donald Trump utenfor Damaskus-porten til Gamlebyen. Foto: Ammar Awad, Reuters/NTB Scanpix

«Helvetes porter har åpnet seg!» proklamerte den islamistiske organisasjonen Hamas den 6. desember, da president Donald Trump formelt anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad. Hvorvidt de nevnte porter har lukket seg igjen, har Hamas foreløpig ikke bekjentgjort.

Men utsendte, internasjonale mediefolk som strømmet til Jerusalem, hovedsakelig til American Colony Hotel, for å rapportere om den forventede eksplosjonen i «de palestinske gatene», måtte nøye seg med snaut 3000 demonstranter i østlige Jerusalem. Flere klarte ikke palestinernes president Mahmoud Abbas å oppildne til å «gi sitt blod og liv» for al-Quds, det arabiske navnet på byen. Desperate journalister på jakt etter skikkelig action innså motstrebende at oppholdet i det fasjonable hotellet kunne bli kort. Noen reiste til Betlehem for at fotografene endelig skulle få skikkelige oppslagsbilder. «Opptøyer i Betlehem» var overskriften i en norsk hovedstadsavis. Steinkastende palestinske ungdommer, rutinemessig jaget bort av israelske soldater etter hvert, ble ikke den helt store krigsreportasjen.

Saudisk tv værmelding og økonomiske nyheter mens Erdogan var på talerstolen.

Muslimsk splittelse

Om ikke annet så har Trumps utspill synliggjort frontene i den muslimske verden, i alle fall i Midtøsten. Fanebærer og håpefulle anfører i anti-Trump-anerkjennelsen er Tyrkias president Tayyip Erdogan. Han har truet med å bryte de diplomatiske forbindelsene med Israel og sågar åpne en tyrkisk ambassade i «Palestina», i Øst-Jerusalem. Erdogan ser sin sjanse til å demonstrere sin anti-amerikanske og anti-israelske politikk og samtidig fremstå som den muslimske Midtøstens sterke mann.

Les også

Erdogan vil opprette tyrkisk ambassade i Jerusalem

Sjia Iran, Hamas og Hizbollah, samt iransk-støttede Libanon og Qatar, står imot de forbausende avdempede reaksjonene i de sunni-muslimske landene. Reaksjonene i de sistnevnte har nærmest vært pliktskyldige og formelle.

Egypts utenriksdepartement uttalte at Egypt er imot flyttingen av den amerikanske ambassaden til Jerusalem, president Abdel Fattah al-Sisi ringte Abbas om saken, men uten å komme med løfter eller trusler. Heller ikke Jordan forsøkte seg med de hardeste utspill utover at Trumps handling «oppfordrer til fortsatt (israelsk) okkupasjon og sårer muslimers og kristnes følelser». Ingen trusler om å ramme de jordansk-israelske forbindelser.

Forrige ukes hastemøte i Organisasjonen for islamsk samarbeid i Istanbul var talende for sjia/sunni-splittelsen: 18 statsoverhoder deltok, men fra den Saudi-Arabia-anførte alliansen deltok ikke statsoverhodene. Egypt, Saudi-Arabia og Gulfstatene (minus Qatar) utgjør en ny arabisk kjerne i Midtøsten. Fra Afrika kom bare tre små muslimske stater, Togo, Djibouti og Guinea. Som for å understreke aversjonen mot Tyrkia, sendte saudisk tv værmelding og økonomiske nyheter mens Erdogan var på talerstolen.

De sterkeste reaksjonene mot Trumps anerkjennelse har faktisk vært i Europas gater og i EU.

Palestinsk apati

Mest uventet er likevel «den palestinske gatens» relativt manglende reaksjoner. Her i Jerusalem forberedte vi oss på det verste og er fremdeles litt mer på vakt enn før anerkjennelsen. Under de tre «raseridagene» stengte Den palestinske selvstyreorganisasjonen (PA) skolene for at barn og ungdom skulle få vise sitt raseri. Med skolefri var det god deltagelse ved Damaskusporten til Jerusalems gamleby, men da tåregassen ble for ille, døde «raseriet» relativt fort ut.

Og en ny intifada er det få tegn til. Verken Fatah eller Hamas vil risikere sine væpnede militser i en konflikt mot israelske soldater; begge de palestinske fraksjonene sparer dem til et eventuelt nytt oppgjør seg imellom. En og annen daglig rakett fra Gaza besvares rutinemessig med israelsk flyangrep mot militære Hamas-instalasjoner i Gaza. Men Israel er forsiktig med å ramme for hardt, vel vitende at det sjelden er Hamas som skyter rakettene, men mindre salafist-grupper og Islamsk jihad.

Hamas signaliserer gang på gang at de ikke vil ha krig med Israel, i alle fall ikke nå, og selv Hizbollah-leder Hassan Nasrallah nøyer seg med ordkrig mot «sionistene». Selv om han vet at de fleste araberlandene avskyr ham og Hizbollah, oppfordrer han dem til anerkjenne Jerusalem som Palestinas hovedstad.

De sterkeste reaksjonene mot Trumps anerkjennelse har faktisk vært i Europas gater og i EU. Her øyner man også en voksende kløft mellom de fleste europeiske lands og USAs politikk. Trump synes også å ta et oppgjør med eget utenriksdepartement, som hittil har fungert som effektiv bremsekloss mot Kongressens vedtak om å anerkjenne Jerusalem som den jødiske statens hovedstad. Enkelte tidligere østblokk-land har riktignok vist en forsiktig «forståelse» for anerkjennelsen.

«La oss vente og se hva fremtiden bringer.»

Avventende

Vel vitende om at den amerikanske administrasjonen er i ferd med å legge siste hånd på et fredsavtale-forslag, bidrar nok til at de arabiske reaksjonene er avmålte og beherskede. Avisen Al-Araby Al Jadeed i London spør retorisk: «Hvilke grenser har den såkalte israelske hovedstad? Hvis Trump refererer til både den vestlige og østlige del av byen, er det dramatisk. Det vil i så fall bety at USA ikke lenger betrakter Israel som okkupant i Jerusalem og Vestbredden for øvrig. Hvis den vage formuleringen av anerkjennelsen var med hensikt, er det rom for manøvrering; la oss vente og se hva fremtiden bringer.»

Avisen Al-Akhbar i Libanon er derimot ikke i tvil om at det er skjulte, arabiske aktører bak foræderiet: «Enkelte ledere, spesielt de i Gulfen, har allerede gjort oss forlegne med sine vage reaksjoner. Land som Egypt og Saudi-Arabia ser i all hemmelighet ut til å ha vært involvert i og med på opptakten til Trumps kunngjøring. Dermed har de ikke bare ofret sine palestinske brødre og søstre, men også sin egen religion.»

Publisert: