Antisemittismen har spredd seg som kreftsvulster i den islamske verden

GJESTEKOMMENTAR: Spørsmål om Israel er legitime saker som skal kunne debatteres og diskuteres i USA, akkurat som i Israel. Men det finnes grenser.

Publisert: Publisert:

Ilhan Omar fra Minnesota (t.v.) og Rashida Tlaib fra Michigan – begge nyvalgte demokrater til Representantenes hus, og begge muslimer – har med sine uttalelser om Israel dessverre sløst bort sin mulighet til å videreføre denne viktige debatten. Foto: J. Scott Applewhite, AP/NTB scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

De siste ukene har to nyvalgte demokrater i Kongressen, Ilhan Omar og Rashida Tlaib, fått mye oppmerksomhet. De er begge muslimer, og de har kommet med kritiske uttalelser om Israel og landets ivrigste støttespillere i USA. Deres tweeter og kommentarer er blitt beskrevet som ikke bare kritiske til Israel, men heller som bevis på en stigende bølge av antisemittisme på den nye venstresiden i USA.

Global utbredelse

Jeg vet ikke hva som skjuler seg i de to representantens hjerter. Men jeg tror muslimer bør tenke seg spesielt godt om når de snakker om disse sakene, for antisemittismen har spredd seg som en kreft gjennom den muslimske verden. (Omar og Tlaib er selvfølgelig ikke på noen måte ansvarlig for dette, men de bør være oppmerksomme på det giftige klimaet.)

I 2014 gjorde Anti-Defamation League (ADL), USAs fremste menneskerettsorganisasjon, en undersøkelse i over 100 land om holdninger til jøder. Den viste at antisemittismen var dobbelt så vanlig blant muslimer som blant kristne, selv om den var langt mer utbredt i Midtøsten enn i Amerika. Noen ganger har den tragisk blitt til mer enn holdninger og blitt gjort om til terrorangrep mot jøder, til og med barn, for eksempel i Frankrike.

Les også

CNN: Utbredt antisemittisme i Europa

Bernard Lewis (1931–2018), britisk-amerikansk historiker, professor ved Princeton og politisk kommentator. Foto: Wikimedia Commons

Middelalderen

Det vil kanskje overraske noen at det ikke alltid har vært slik. Faktisk har muslimer i Midtøsten gjennom mye av historien vært vennlig innstilt til jøder, mens kristne i Europa drepte eller utviste jøder. Den store historikeren Bernard Lewis sa en gang til meg: «Folk bemerker ofte at på slutten av 1940- og på 1950-tallet flyktet hundretusener av jøder fra arabiske land. De spør sjelden om hvor mange jøder som i utgangspunktet bodde i disse landene.»

I sin banebrytende bok «The Jews of Islam» (Islams jøder) peker Lewis på at i middelalderen, da avvisning av jøder var vanlig i den kristne verden, var dette en sjeldenhet i den muslimske. I de tidlige århundrene av muslimsk styre, skriver han, var det «en slags symbiose mellom jøder og deres naboer som ikke har noen parallell i den vestlige verden i perioden mellom den hellenistiske og moderne tid. Jødene og muslimene hadde utstrakte og nære kontakter som omfattet sosial så vel som intellektuell forening – samarbeid, samvær, til og med personlig vennskap».

Man skal ikke overdrive jødenes status på den tiden – de var andreklasses borgere – men de ble langt mer tolerert og støttet i muslimske samfunn enn i kristne.

Kolonitiden

Dette endret seg i den muslimske verden først på slutten av 1800-tallet, ifølge Lewis, «som et direkte resultat av europeisk innflytelse for første gang oppstår bevegelser blant muslimer som en legitimt kan betegne som antisemittisme».

Muslimer bekymret seg over at britene, som kom til å herske over mye av Midtøsten, favoriserte de små ikke-muslimske samfunnene, spesielt jøder. Muslimer begynte å importere antisemittisk retorikk, som begrepet «blodforringelse», og skadelige antisemittiske verker begynte å bli oversatt til arabisk, inkludert det notoriske falskneriet «Sions vises protokoller».

Opprettelsen av Israel

Det som for alvor satte fart i disse holdningene, var opprettelsen av staten Israel i 1948 – og beslutningen til arabiske ledere om å beseire den. I sin iver etter å delegitimere den jødiske staten støttet menn som Egypts president Gamal Abdel Nasser all slags antisemittisk litteratur og retorikk. Arabiske stater ble store propagandamaskiner for antisemittisme og hjernevasket generasjoner av sine folk med de mest hatefulle ideer om jøder.

Selv den angivelig sekulære presidenten i Syria, Bashar al-Assad, erklærte i 2001 at isrealerne «forsøker å drepe alle verdiene i de guddommelige religioner og forråde profeten Muhammed med den samme mentaliteten som førte til sviket mot og torturen av Jesus». Religiøse stater, som Saudi-Arabia, var like ille, om ikke verre.

Flere tiår med statsstøttet propaganda har hatt en effekt. Antisemittisme er nå rutinen i de muslimske befolkningene i Midtøsten, og langt videre. Selv om noen arabiske regjeringer har trukket seg vekk fra aktiv utbredelse av hat, er skaden gjort.

Kritisk for debatten

Det skal være mulig å kritisere Israel. Som Peter Beinart har skrevet: «Etablering av to rettssystemer på samme territorium – et for jøder og et for palestinere, som Israel gjør på Vestbredden – er diskriminering. […] Og det har pågått i mer enn et halvt århundre.» Det bør være mulig å snakke om den enorme innflytelsen til den amerikansk-jødiske lobbyorganisasjonen American Israel Public Affairs (AIPAC). Jeg husker amerikanske senatorer som privat var bekymret for at AIPAC målrettet ville gå etter dem dersom de støttet atomavtalen med Iran. (Selvfølgelig gjelder dette også andre lobbyorganisasjoner, og det er ikke eneste grunn til at senatorer stemte imot avtalen). Spørsmål om Israel er legitime saker som skal debatteres og diskuteres i USA, akkurat som i Israel.

Men ved å formulere problemet slik de to nye representantene Omar og Tlaib noen ganger har gjort, har de dessverre sløst bort sin mulighet til å videreføre denne viktige debatten.

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©

Les også

Zakaria: «Tegn tyder på at Demokratene er i ferd med å utvikle en utenrikspolitikk som minner om Donald Trumps isolasjonisme»

Les også

Zakaria: «Historien forteller oss at verden ikke alltid går videre»

Les også

Øyvind Strømmen: «Et hakekors i en fremmed by»

Les også

Sven Egil Omdal: «Jøden som karikatur»

Les også

Lena Skår Størseth: «Den vonde novemberlyden – ekkoet fra Krystallnatten for 80 år siden»


Publisert:

Les også

  1. Nazi-flagg på Borestranden: Politiet har siktet to personer

  2. Statsadvokaten henlegger naziflagg-sak

  1. Antisemittisme
  2. Amerikansk politikk
  3. Islam
  4. Jødedom
  5. Israel/Palestina