Storesøster ser deg

FRIPENN: Dette er det en stund siden jeg har sagt, men noen ganger hadde det vært til vårt beste om Venstre hadde rent flertall.

Publisert: Publisert:
Sven Egil Omdal
Journalist

Ny og effektiv teknologi er i ferd med å gjøre opprør mot makten umulig. Foto: NTB Scanpix

I regjeringserklæringen fra Jeløya er det én dissens. Venstre har varslet at de ikke vil støtte forslaget om å etablere et digitalt grenseforsvar, som i praksis vil innebære at alle nordmenns datakommunikasjon blir overvåket av E-tjenesten. Både Høyre og Frp er positive, men det gamle liberale partiet vil ikke gi staten mulighet til å sjekke hva vi googler, hva vi sier til hverandre på Skype eller hvilke meldinger vi sender hverandre i Messenger.

Frp’s talsmann, Helge Torheim, sier at det var vanskelig å finne balansen mellom sikkerhet og personvern. Men ikke vanskeligere enn at vi kunne gjette hva konklusjonen ville bli. E-tjenesten var tross alt sekretariat for utvalget som utredet behovet.

Eller skyve rettssikkerheten til side, som det heter på normal norsk.

Utfordrer rettssikkerheten

Forhåpentlig slår den liberale ryggmargsrefleksen også inn når det nyoppnevnte beredskapslov-utvalget leverer sin innstilling. Dagens lov, som gir regjeringen utvidete fullmakter ved «krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet er i fare», var kontroversiell da den ble vedtatt i 1950, bare fem år etter en virkelig krig. Andre autoritære forslag fra Gerhardsens regjering, som pressesensur, internering uten lov og dom, og sivil standrett med mulighet til å idømme og iverksette dødsstraff i løpet av 24 timer, ble slått tilbake av en opprørt opposisjon.

Mange mente også at formuleringen som ble stående var for vidtrekkende. Nå vil Solberg-regjeringen utvide den. Begrunnelsen er at det kom så mange asylsøkere høsten 2015 at systemet knaket. Derfor skal et utvalg, hvor alle unntatt lederen har tett forhold til staten, vurdere om regjeringen skal få en «sektorovergripende fullmakt» som blant annet vil gi adgang til «suspensjon eller modifikasjon av både materielle og prosessuelle rettigheter». Eller skyve rettssikkerheten til side, som det heter på normal norsk.

Les også

Utvalg skal vurdere endringer i beredskapslovgivningen

Kraften fra massene har alltid utløst motkraft fra de styrende.

Friheten innskrenkes jevnt og trutt

Livet i Norge er stort sett deilig kjedsommelig. Vi krangler litt om snøbrøyting og elbil-subsidier, men ellers stoler vi på at Erna og de andre vil vårt beste. Derfor merker vi ikke hvilke midler staten gradvis skaffer seg, og kan bruke hvis den dagen skulle komme at også nordmenn gjør opprør.

De tunge politiske endringene starter ofte i gatene. Fra brosteinene strømmer en makt som har veltet regimer, styrtet diktatorer og avskaffet systematisk undertrykkelse. Det var gatens parlament som tvang fram retten til kollektive arbeidsavtaler, stemmerett for kvinner, borgerrettigheter for svarte og frihet for øst-tyskere, tsjekkoslovaker og tunisiere.

Kraften fra massene har alltid utløst motkraft fra de styrende. Alle stater forsøker å sikre at protestene ikke blir så sterke at makten forflytter seg. Derfor viser historien om arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen og borgerrettsbevegelsen, men også ferske protester som fortvilelsen i Hellas og Los Indignados i Spania, hvordan statens maktapparat blir brukt for å hindre ny politikk. Balansepunktet mellom massenes mulighet til å demonstrere og statens vilje til å bruke maktmonopolet gir en god indikasjon på hvor stabilt et regime er, og hvor stor frihet vi egentlig har. Sannheten er at borgernes frihet blir mindre for hver måned som går, gjennom en kombinasjon av strengere lover og ny teknologi.

De mange terrorlovene brukes også til å dempe normal politisk opposisjon, som gjennom historien har gitt oss det vi i dag regner som sentrale demokratiske verdier. Men enda mer effektiv er teknologien. Den er i ferd med å gjøre opprør umulig.

Martin Tranmæl ville ikke hatt en sjanse.

Bruk og misbruk av informasjon

Vi får ny personopplysningslov i vår. Den skal hindre at data samlet inn til ett formål blir brukt til noe annet. Vi får se om det nytter. Denne uken meldte VG om en 15 år gammel jente som anmeldte et voldtektsforsøk og ga fra seg telefonen for at politiet skulle finne bevis. I stedet fikk hun bot for hasjbruk, basert på innholdet i telefonen.

Tolletaten bruker et program som fotograferer skiltene på alle biler som krysser grensen og sjekker dem mot en rekke databaser. Programmet er levert av amerikanske Palantir, som ble startet med kapital fra CIAs investeringsfond, og som først og fremst leverer overvåkingsteknologi til Homeland Security og Pentagon. Programmet kan også hente informasjon fra sosiale medier, finne ut hvem kontaktene dine er, og om du for eksempel er aktiv i Refugees Welcome.

I nyttårsrushet arresterte politiet på jernbanestasjonen i Zhengshou sju ettersøkte forbrytere. De ble oppdaget fordi politifolkene bar solbriller med et lite kamera. Bildene ble lynraskt sjekket mot en database over ettersøkte gjennom et effektivt program for ansiktsgjenkjenning.

EUs sentrale dataregister for asylsøkere, EURODAC, bruker også ansiktsgjenkjenning, i tillegg til fingeravtrykk. Opprinnelig var begrunnelsen at man ville hindre noen i å søke asyl i flere land, nå bruker politiet databasen også i etterforskning av vanlig kriminalitet. Interpol har sitt eget ansiktsgjenkjenningssystem, det er selvsagt altfor fristende å samkjøre systemene.

Norsk politi har allerede adgang til å hacke seg inn i mobiler og pc-er og avlese informasjon i sanntid. PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har lov til å bruke falske basestasjoner for å ta kontroll over mobilnettet. Utstyret kan også brukes til å få oversikt over hvilke telefoner som er på et bestemt område. Kombinert med storskala ansiktsgjenkjenning og Palantirs teknologi, vil politiet for eksempel kunne hindre demonstranter å kommunisere seg imellom og med omverdenen, få god oversikt over hvem deltakerne er, og med stor sikkerhet plukke ut lederne. Martin Tranmæl ville ikke hatt en sjanse.

Alt dette blir gjort i aller beste hensikt. Det trengs derfor flere som innser at veien til det undertrykkende samfunn er brolagt med gode begrunnelser. Det holder ikke med Venstre, dessverre.

Les også

Her aksjonerer tv-stjernen Greenpeace mener ble overvåket

Les også

Datatilsynet: − Kameraovervåkning av skoler er ikke greit


Les også

Sven Egil Omdal: «Paralyser ikke demokratiet!»

Les også

Lars Helle: «Roboter i svarte kapper»

Publisert: