Tette bånd i oljå

KOMMENTAR: Det høringen om åpningen av Barentshavet sørøst viste, var ikke om området hadde blitt åpnet eller ikke. Den viste hvor tette båndene har vært mellom departementet og oljeindustrien.

I 2012 var virkeligheten litt annerledes enn den er i dag. På ONS oppfordret Aslak Sira Myhre og resten av oljeindustrien ungdom til å velge oljefag. Det var der framtidsutsiktene var lysest, og det var på denne tiden Barentshavet sørøst ble åpnet. Foto: Thomas Førde

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Året var 2013. Norge hadde tre år tidligere blitt enige om hvor delelinjen med Russland skulle gå i Barentshavet.

Avtalen ga Norge råderett over et område på nesten 89.000 kvadratkilometer. Og når dette nå kunne åpnes for petroleumsvirksomhet, ville det gi norsk olje- og gassnæring store, nye muligheter.

Oljeprisen var i gjennomsnitt 108,7 dollar per fat i 2013. Det gikk så bra i oljå at det manglet arbeidskraft overalt. Året før hadde oljebransjen holdt et «vekkelsesmøte» på ONS, med Aslak Sira Myhre i spissen, der de ba ungdom velge oljefag. «Framtiden er lysere enn på lenge, fikk ungdommen vite. Det er full gass på norsk sokkel i 40 år til».

Vi var i ferd med å innse akkurat hvor stort Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen var. Og i 2011 ble det også funnet store mengder med olje i Johan Castberg i Barentshavet.

Les også

Oljehøring i Stortinget: Eks-direktør varslet om ukultur

Åpningen

Det var med dette bakteppet stortinget sommeren 2013 gikk inn for å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) sa at «det var forenlig med miljøhensyn å åpne Barentshavet sørøst, og at dette ikke brøt med IEA-analysen», spesielt siden de ikke åpnet områdene rundt Jan Mayen.

2013 var også før oljekrisen, som viste oss at det kanskje ikke var så lurt å være så oljeavhengige som vi var, det var to år før Parisavtalen ble undertegnet og før engasjementet for klima skjøt fart.

Under klimarettssaken mot staten i Høyesterett før jul kom det fram at det hadde vært en dialog mellom Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet om lønnsomhet i Barentshavet sørøst.

Interne e-poster mellom direktoratet og departementet viste at en utregning som kom fram til at det kunne bli betydelige tap dersom oljeprisen falt, ble fjernet fra direktoratets ressursrapport.

Men Høyesterett var klar i sin dom i at beslutningen om å åpne Barentshavet sørøst ikke var avhengig av hvordan tallene ble lagt fram, om de var diskonterte eller ikke.

«Også andre hensyn enn lønnsomhet, som å holde leteaktiviteten på norsk sokkel på et visst nivå, distriktshensyn og sikkerhetspolitiske hensyn, ser ut til å ha vært medvirkende til åpningen», heter det i dommen fra Høyesterett.

Og som alle med litt kjennskap til oljeindustrien også vet, er det ikke før en leter og eventuelt finner noe at de reelle kostnadsanalysene skjer.

Les også

Frykter stort tap for samfunnet med Wisting-utbygging

Tette bånd

Det som derfor er mer interessant, både med e-postutvekslingene, som NRK omtalte i høst, og med høringen på mandag er at det viser hvordan olje- og energidepartementet over flere år har jobbet svært tett opp mot oljeindustrien og deres ønsker.

E-postutvekslingene viste at direktoratet både ble fortalt av olje- og energidepartementet om å «passe på at ikke Barentshavet sørøst blir snakket ned» og om å ikke komme med mer informasjon om verdivurdering før behandlingen i Stortinget. Ansatte i departementet var også, ifølge e-postene, inne og redigerte i direktoratets tekster.

Det minnet litt om en annen sak, som både Aftenbladet og andre medier har dekket tett: Saken om lønnsomhet i Goliat-utbyggingen.

Et spørsmål fra SVs Heikki Holmås om når Goliat-feltet ville være lønnsomt for staten, førte i 2017 til hodebry for olje- og energidepartementet.

Gjennom korrespondanse, som Teknisk ukeblad dengang fikk innsyn i, kom det fram at ekspedisjonssjef i OED, Lars Erik Aamot, understreket overfor kommunikasjonsdirektør i Eni Norge, Andreas Wulff, at et Goliat i null i 2019 ville svekke argumenter mot lønnsomheten i Barentshavet.

Denne formuleringen skapte reaksjoner internasjonalt. Fagbladet Upstream skrev blant annet at departementet forsøkte å få positive antakelser fra oljeselskapet som et ledd i å forsvare videre leteaktivtet i Barentshavet.

Les også

Unge Høyre vil verne Lofoten, Senja og Vesterålen

Manglende kompetanse

I høringen mandag deltok Åslaug Haga, som var olje- og energiminister for Senterpartiet fra 2007 til 2008. Hun sa hun opplevde et embedsverk i departementet som hadde manglende kompetanse på andre energiformer enn olje og gass.

«Det er ikke vanskelig å se at man er opptatt av å forsvare den virksomheten, men jeg kan samtidig si at det var et system som var veldig konserverende på vegne av olje og gass. Og hvor man ikke så muligheten for å utvikle andre energikilder for å skape arbeidsplasser i Norge,» sa Haga.

Selv om det er en stund siden 2008, er det mye som kan tyde på at olje- og energidepartementet har fortsatt å legge til rette for olje- og gassnæringens interesser også i tiden etter dette.

Det høringen derfor handlet om er ikke om Barentshavet sørøst hadde blitt åpnet eller ikke, dersom Stortinget hadde fått tilleggsinformasjonen om lønnsomhet. I 2013 lå alt til rette for en åpning uansett. I dag hadde vurderingene vært helt annerledes.

Les også

Oljeministeren deler ut årets lisenser: 30 oljeselskaper tilbys 61 nye lisenser

Føringer

Det høringen handler om er tilliten Stortinget har til at embedsverket er i stand til å gi alle relevante opplysninger i saker de skal ta stilling til.

Dersom oljedepartementet har lagt føringer for hvilken informasjon som skal presenteres, og dersom en næring har fått særbehandling, er det svært kritikkverdig.

Nå er det Tina Brus (H) ansvar som olje- og energiminister å sørge for at dette ikke skjer. I høringen sa hun at det i fjor høst er satt i gang et arbeid med å gjennomgå dette.

Både denne høringen og Brus arbeid med dette bør føre til mer åpenhet og større tillit til at beslutninger ikke blir tatt uten at all informasjon er tilgjengelig.

At det skjer faglige diskusjoner er greit nok, men da er det viktig også at en statsråd kan være sikker på at de får all relevant informasjon. Det er tross alt statsråden som står ansvarlig for det som legges fram for Stortinget.

Les også

  1. Staten frikjent i klima­søks­målet: – Vurderer å anke til menneske­rettig­hets­domstolen

  2. – Norsk sokkel skal fortsatt være en bærebjelke for både Norge og Equinor

  3. Slik tror Equinor det neste oljefeltet i Barentshavet vil se ut

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Ikke Arbeiderpartiet verdig

  2. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at partiet nå er et samlet lag. Men indre stridig­heter om viktige saker tyder på noe helt annet

  3. Mener politikerne virkelig at klima er den viktigste politiske saken, burde de ha behandlet klimaplanen deretter

  4. Før valget kan det være en god idé å lese partiprogrammene og ikke bare lytte til populistiske utspill

  5. Tror du at ullen i Norge kommer fra de norske sauene? Tro om igjen

  6. MDG har gode inten­sjoner. Problemet er de løse trådene, den mang­lende hel­heten og realisme

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Barentshavet
  3. Heikki Holmås
  4. Eni Norge
  5. Goliat