Nå må vi slutte å snakke om Kamala Harris’ sko

KOMMENTAR: Rett før Kamala Harris skulle ta over som den første kvinnelige, svarte visepresidenten i USA, handlet det dessverre om noe helt annet enn politikken og det hun står for: Kritikk av en magasinforside.

Denne artikkelen er over to år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Kamala Harris, som onsdag ble innsatt som visepresident sammen med president Joe Biden i USA, stilte opp til intervju i motemagasinet Vogues februarutgave.

Forsidebildet, som ble lekket til pressen, viser Harris ikledd en mørk jakke, hvit T-skjorte, trange bukser, perler og Converse-sko. For de uinnvidde er Converse-sko en slags flate joggesko, ett av skomerkene Harris siden starten av valgkampen i fjor har hatt på seg.

I et videoklipp Harris selv la ut i september på Instagram kan vi se henne komme ut av et fly med mørk dress og Converse-sko. Med bildeteksten: «Laced up and ready to win» («med knyttede sko og klar for å vinne»). Både Converse og Harris’ andre favorittmerke, Timberland, har siden da hatt en enorm oppsving i salget.

Les også

Jakten på Joe

Kritikk

Men reaksjonene på Vogues forside var nesten utelukkende negative. For Converse-sko sammen med en fargerik bakgrunn, et smil og hender på hoftene falt ikke i smak hos kritikerne.

Bildet var for uformelt for en visepresident, mente noen. Andre mente at stylingen var feil, at lyssettingen ikke var bra eller at hun skulle posert annerledes. Bildet ble også kalt respektløst, og noen hevdet at det hadde rasistiske undertoner.

I et intervju i New York Times forklarte Vogues sjefredaktør Anna Wintour at hensikten verken var å være respektløs eller å sette Harris i en dårlig lys. Hensikten var å prøve å fange både den tiden USA står i og det som venter, og spesielt å vise hvem den nye visepresidenten er og hva hun står for.

Fargene i bakgrunnen er de samme fargene som blir brukt av studentforeningen hennes på Howard University. Hun har på sine egne klær. Og bildet ble tatt av Tyler Mitchell, som i 2018 ble den første svarte fotografen som tok et forsidebilde for Vogue.

Her hjemme hadde vi en litt lignende diskusjon i fjor høst da nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik publiserte en bok om sitt liv og om politikk. På bokomslaget ble Tajik, iført en grønn buksedress og høyhælte sko, høylytt beskyldt for å være for pyntet og sexy, og for å ødelegge for seg selv.

Det er selvfølgelig forskjell på forsiden på et motemagasin og et bokomslag. Men resultatet er det samme. I stedet for at debatten handlet om innholdet og politikken, er folk mest opptatt av hvilke klær politikeren har på seg.

Les også

Den gale diktatorens mobb

Hva hun står for

Vi burde være mer opptatt av hva Kamala Harris står for enn hvordan hun er kledd.

Harris er «bare» 55 år gammel, datter av en indiskfødt mor og en far fra Jamaica, valgt til senator fra California i 2016 og tidligere statsadvokat i San Francisco.

Da hun kjempet om å bli presidentkandidat i 2019, solgte hun seg inn som en kandidat som kunne appellere til både den progressive og den moderate fløyen i partiet.

Hun ønsker ikke radikale endringer, men å innføre trinnvis en politikk som er målrettet, og som konsentrerer seg om historisk marginaliserte grupper, som kvinner, fargede og lavinntektsfamilier.

Hun støttet Bernie Sanders’ helseplan «Medicare for All», som hun lanserte sin egen variant av i 2019. Hun er for likekjønnet ekteskap og like rettigheter, og er imot dødsstraff. Samtidig har hun holdt litt igjen for de liberales ønsker. I sin tid som statsadvokat jobbet hun for en lov som fjerner retten til å bære våpen for straffedømte.

Harris har også vist støtte til Bidens klimaplan, som kommer til å endre de amerikanske og globale energimarkedene markant dersom den blir gjennomført.

Harris kan bli en av de mest innflytelsesrike visepresidentene i USAs historie. Og siden Senatet i denne perioden er delt, har hun som Senatets president den avgjørende stemmen i saker med stemmelikhet.

Les også

Nå må Kongressen starte ryddejobben etter Trump

Høye hæler

Politikk handler ikke om klær, og i alle fall ikke om høye hæler. La meg minne om at høye hæler kan være ubehagelige å gå med, og til tider svært upraktiske.

La meg også minne om at vår egen justis- og beredskapsminister Monica Mæland i april i fjor dukket opp på en koronapressekonferanse iført Fila-sandaler. Av enkelte ble hun nærmest hyllet for det. Mæland gjør nemlig den samme jobben enten hun har på seg sandaler eller høye hæler.

Det handler ikke, som enkelte påstår, om at damer blir mer kritisert for utseendet sitt enn menn. Vi har for eksempel hatt fire år med en president i USA som har blitt gjort narr av til stadighet for hans uvanlige hårfrisyre og kunstige hudfarge.

Politikere får ofte kritikk for at de prøver å være noe de ikke er, med den hensikt å tekkes velgere eller appellere til en bestemt gruppe i befolkningen. Her i Norge har Ap-leder Jonas Gahr Støre tidligere fått kritikk for å kle seg i samme type tømmerhoggerskjorte som Haakon Lie. Da reagerte folk på at han prøvde å fremstå som noe han ikke er.

Les også

Harris: Trumps forsøk på å velte valgresultatet i Georgia er maktmisbruk

Les også

Trumps heiagjeng kaller republikanernes blodhund en forræder

Ubetydelige skovalg

Da er det faktisk prisverdig at Vogue ønsker å vise fram Kamala Harris sånn hun er. Det er et ærlig bilde. Og kanskje det faktisk er mer passende nå i vanskelige tider at til og med et moteblad ser ut til å følge med i tiden.

Harris skrev på Twitter to dager før innsettelsen som visepresident at når hun reflekterer over de fire siste årene, tenker hun på noe kongressmann John Lewis sa: «Ikke gå deg vill i et hav av fortvilelse. Vær håpefull og optimistisk!»

Og kanskje det er akkurat det USA trenger: En visepresident som kan representere en lysere og mer fargerik framtid, med en mindre autoritær stil enn den landet har sett de fire siste årene.

Biden og Harris har en stor jobb med å prøve å samle et land som er dypt splittet. Da blir både politikk og personlige egenskaper viktige. Og skovalg blir ganske ubetydelige.