Slaget står i Pennsylvania

KOMMENTAR: Slaget ved Gettysburg blir regnet som en avgjørende trefning under Den amerikanske borgerkrigen. Også i år kan USAs skjebne bli avgjort i Pennsylvania.

Joe Biden (t.v.) ligger foran Donald Trump på meningsmålingene i Pennsylvania, men alt tyder på at det blir jevnt i den avgjørende arbeiderstaten. Foto: Reuters/AP/NTB

  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Denne saken ble først publisert 21. oktober.

Sørstatsgeneralen Robert E. Lee og hans menn kjempet seg nordover. Oppildnet av seiere i Virginia, delstaten som 250 år tidligere var Storbritannias første koloni i Amerika, startet Lee invasjonen av Nordstatene som utgjorde restene av USA, etter at Sørstatene hadde brutt ut av unionen. Det var de rurale slavestatene i sør mot de smått industrialiserte, frie statene i nord.

Slaget ved Gettysburg, tolket av billedkunstneren Thure de Thulstrup. Foto: Thure de Thulstrup/Wikimedia Commons

Da kruttrøyken lettet over Gettysburg, Pennsylvania, 3. juli 1863, lå 7058 soldater døde på slagmarken. Ytterligere 10.790 skulle bli meldt savnet de neste dagene og 33.264 var skadet. De måtte amputere så mange lemmer på de lokale sykehusene, at armer og bein ble stablet i store hauger, før de rakk å grave dem ned.

Les også

Siste nytt om president­valget i USA

Sørstatenes Waterloo

Felttoget ble ingen suksess. General Lee møtte sitt Waterloo i Gettysburg. Hadde han greid å trenge gjennom her, ville nordstatshæren slitt med å forsvare de viktige byene Washington, Baltimore og Philadelphia. I stedet ble resultatet at sørstatshæren måtte trekke sørover og inn i Virginia igjen – bare for å presses på defensiven – og to år senere tape hele krigen.

Felttoget inn i Pennsylvania ble Sørstatenes bane. Slaveriet ble etter hvert opphevd. Økonomien sørpå har knapt hentet inn nordstatsøkonomien i dag, 155 år etter borgerkrigen. Men nå vaier sørstatshærens forhatte krigsflagg fra biler og motorsykler i valgparader til støtte for Donald Trump. Flagget er blitt et symbol på hvit makt i et stadig mer flerkulturelt USA.

«Sør vil reise seg igjen», ropes det. Men Pennsylvania er ikke lenger truet av Sørstatene. Det er økonomi og arbeidsplasser innen energisektoren og stålindustrien det handler om når velgerne i den viktige industristaten skal gi sine 20 valgmenn ordre om hvilken presidentkandidat de skal gi sin stemme. For fire år siden ga de tilliten til Donald Trump. I skrivende stund leder Joe Biden kampen om Pennsylvania med fire prosentpoeng.

Dette er staten begge kandidatene må vinne, eller rettere sagt: Dette er staten ingen av kandidatene har råd til å tape. Dette er også en av delstatene som kan få et så jevnt valgresultat at tidkrevende fintelling må til.

Les også

Frykter for framtiden

Arbeiderklassens pyrrhosseier

Også i 2016 lå Demokratene an til å vinne i Pennsylvania, men Republikanerne vippet staten til sin fordel i valgkampens siste dager. Det var den hvite arbeiderklassen som satte sin lit til Trump, i håp om bedre tider for en stadig mer marginalisert gruppe som nasjonalt har sett lønna stå på stedet hvil i 40 år – for de heldige som fortsatt har en jobb å gå til.

Pennsylvanias rustne industribyer er som klippet ut av en trist Springsteen-sang, og som stålverksarbeider Mike Kibe sa til Aftenbladet, da jeg traff ham i utkanten av Pittsburgh for to år siden: «Jeg stemmer på den kandidaten som best kan hjelpe meg med å sørge for meg og mine.»

Les også

Trumps USA: Nærvær av stål

Valget i 2016 ble langt på vei avgjort da Donald Trump tok Pennsylvania, Wisconsin og Michigan med bare 78.000 stemmer mer enn Hillary Clinton. Den amerikanske arbeiderklassen vant valget for Trump, men kan ha tatt en pyrrhosseier, slik kong Pyrrhos av Epirus gjorde mot romerne i sin tid, med så store tap at han etterpå skal ha sagt: «En slik seier til, og jeg er fortapt.»

Det er ikke blitt flere industriarbeidsplasser i Pennsylvania. Faktisk er det 600.000 færre nå enn det var 20. januar 2017, da Donald J. Trump ble innsatt som USAs 45. president. Samtidig er bøndenes inntekter redusert som følge av handelskrigen med Kina. Det er dette Joe Biden – selv arbeiderklassegutt fra Scranton, Pennsylvania – minner delstatens velgere om i sine hyppige besøk. Trump har på sin side endret tonen fra sist og truer nå med at Demokratene vil legge ned arbeidsplasser innen gass og olje, og til overmål ta skytevåpnene fra folk.

Da Trump vant Pennsylvania i 2016, var det første gang siden 1988 at Republikanerne vant denne typiske arbeiderklassestaten.

Trump greide å mobilisere hvite velgere med lav utdannelse, noe som ikke ble fanget opp av meningsmålingsinstituttene før valget. Det blir spennende å se hvordan dette slår ut i år. Verken Biden eller Trump kan tillate seg å tape i Pennsylvania. Hvem som ligger igjen på bakken, og hvem som står oppreist når røyken letter etter valget, gjenstår å se.

Og så får vi håpe at det blir færre amputasjoner enn i 1863.

  • Kilder: Datausa, history.com, politifact.com og Store norske leksikon. Lønnsstatistikk fra fagforbundet United Steelworkers.

Les også

  1. Trump hinter om at han stiller i 2024

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Slaget står i Pennsylvania

  2. Biden kalte Trump en klovn: Men hvis klovneskoen passer...

  3. – Erke­repub­likanske Texas blir demo­kratisk, men når?

  4. Norsk­amerikanerne kan avgjøre president­valget

  5. Slik skal Trumps politikk leve videre

  6. Hvor ble det av Det republikanske partiet?

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Donald Trump
  3. Joe Biden
  4. Presidentvalget i USA