Ka då, ittepå pandemien? Noe à la fellesprogrammet og samlingsregjeringen i 1945?

FRIPENN: Våren 1945 ble heldigvis ikke brukt til å slåss om hvorfor Oslo skulle frigjøres før Molde, men til å forberede et nytt og bedre samfunn for alle. Er det samme umulig nå?

Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945 – med medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bondepartiet (Bp), Hjemmefronten (Hf), Høyre, Norges Kommunistiske Parti og Venstre. Hvor samlet vil vi stå i å bygge landet for alle etter pandemikrisen i dag?
  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 235 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Pandemien er den største krisen siden andre verdenskrig. Det har både FNs generalsekretær, Tysklands forbundskansler og Norges statsminister sagt, så det er antakelig sant. Så hvorfor handler vi ikke som den gang?

Vi er også blitt fortalt at krisen går mot slutten, at maidagene nok en gang vil stå i frigjøringens tegn. Håpet spretter fram av frossen mark som snøklokker og krokus. Men, som vi sier i Stavanger: Ka då, ittepå?

Våren 1945 og våren 2021

Våren 1945 snakket norske politikere om hvordan de sammen skulle gjenreise Norge som et mye bedre land for alle. De satt i London, på Grini og i Sachsenhausen, høyrefolk og kommunister om hverandre, og formulerte det som skulle bli fellesprogrammet, en samlet plattform for alle partiene.

Våren 2021 intrigerer Statsministerens kontor mot ledelsen i Oslo, kultur- og idrettsministeren ligger i vedvarende strid med både kulturen og idretten, mens det opposisjonspartiet som regjeringen er avhengig av, nominerer kandidater som skiller folket i «innvandrerbefolkning» og «egen befolkning». Fellesprogram? Neppe.

Da Sven Oftedal fra Stavanger ble sosialminister i samlingsregjeringen sommeren 1945, gikk han øyeblikkelig i gang med å forme det som skulle bli folketrygden. Det skulle bygges et trygt golv under alle. Våren 2021 slåss hundretusener mot et Nav-system som til stadighet gjør enorme feil, men som har null toleranse for andres små uriktigheter. Golvet gynger og sprekker.

I 1946 ble Husbanken opprettet for å sikre folk en anstendig bolig til overkommelig pris. De neste 50 årene finansierte banken halvparten av alle nye hjem. I 2021 stiger prisene så raskt at det formelig går an høre hvordan vanlige lønnsmottakere blir skvist ut av boligmarkedet.

I 1946 ble Norsk Tipping opprettet for å finansiere norsk idrett, som da utelukkende var breddeidrett. To måneder før vi forhåpentlig kan kaste maskene og innta tribunene, er ingen ideer lansert for å gjenreise de utallige klubbene og lagene som har sett tiår med frivillig innsats bli til støv i stengte haller.

I 1946 ble barnetrygden gjort universell, som den første av trygdeordningene. Ordningen ble gradvis utvidet og forbedret, til satsene i 1995 ble frosset. Siden er realverdien redusert for hvert år som gikk. Konsekvensen ble at barnefattigdommen økte. Den har ganske sikkert skutt fart under pandemien. Barn fra fattige familier gjør det dårligere på skolen enn de burde, nøden hjemme trumfer barnets evner. Det er et langsiktig tap for hele samfunnet.

Sitter Høyres og Arbeiderpartiets strateger nå sammen i smittesikrete dekkleiligheter og planlegger et felles løft for de fattige barna når skolene igjen er åpne og trygge? Ikke mer enn de sitter sammen og planlegger en boligpolitikk som igjen vil gjøre det mulig å være sykepleier eller servitør og samtidig eie en nøktern leilighet.

Hva visste egentlig Hjemmefronten? Den visste hva som måtte til for å gjenreise landet når krisen var over. 12. mars 1945 utstedte Hjemmefrontens ledelse en proklamasjon som London-regjeringen senere sluttet seg til, og som ble en av kladdene til fellesprogrammet. Punkt C i proklamasjonen lød: «Å fremme solidariteten mellom klasser og befolkningsgrupper.»

2. mars 2021 skrev Carl I. Hagen på sin Facebook-side at regjeringen sørger for at «innvandrerbydelene» i Oslo får flere vaksiner, mens andre bydeler, som da åpenbart ikke er innvandrerbydeler, «visstnok» får færre. Han gadd ikke engang undersøke fakta, men skrev i stedet: «Nå diskriminerer de egen befolkning og belønner innvandrerbefolkningen igjen.» Carl I. Hagen er nominert på førsteplass på Fremskrittspartiets liste i Oppland.

Finnes det en hjemmefront som kan proklamere at vi ikke har to befolkninger her i landet? Som kan si til de ungene som er født og oppvokst i Oslo at de ikke er innvandrere, men at de ville vært like mye verdt om de var det.

Vi trenger flere barn her i landet, her snakker nok Erna Solberg for alle partiene. Men vi har en boligpolitikk, en økonomisk politikk, en arbeidstidspolitikk, en barnetrygd, en studiefinansieringsordning og en prispolitikk for barnehager som til sammen virker som et effektivt prevensjonsmiddel. Nevnte jeg klimapolitikken, og hva den gjør med lysten til å sette barn til verden?

Torsdag fulgte Carl I. Hagen opp sin egen humanisme-uke med et kraftig angrep på NRK, som hadde latt noen si et par pene ord om flyktningene fra Moria-leiren, som omsider er kommet til en leir i Østfold. I 1947, mens nordmenn ennå drev og gjenreiste Finnmark, klippet rasjoneringsmerker og bodde i fuktige kjellere og trekkfulle loft, støttet 73 prosent av befolkningen vedtaket om å ta imot 600 jødiske flyktninger. Som dagens godhetstyranner pleier å si: 50 er ikke nok.

Og nå?

Dessverre ser det ikke ut til av vi får noe fellesprogram etter denne store krisen. Det er heller ikke lett å få øye på store forslag til et bedre Norge fra noe hold, ingenting som står i stil med påstanden om at pandemien er den verste krisen siden krigen. Valgkampen 2021 kommer til å likne deprimerende på den i 2017 og den i 2013. Det fine dugnad-ordet vil bli lagt tilbake på lageret, støtteordningene vil bli avviklet og ikke erstattet av noe som retter opp alt som er blitt skjevere det siste året. «De som har minst fra før, kan tape mest», meldte Aftenposten denne uken. Som om noen var i tvil.

Vi skriver bare mars. Det er ennå tid til å hamre ut et kriseforlik, et fellesprogram for den første smittefrie tiden. Programmet trenger ikke oppheve politikken, bare suspendere kivingen, smålighetene og de regisserte utspillene en stund. Etterkrigstiden var velferdsstatens barndom. Det er ennå tid til å skape noe liknende for etterpandemitiden.

  • Følg på twitter.com/svelle
  • Tidligere Fripenn-kommentarer

Les også: «Se godt på de frihetene og rettighetene du nå gir fra deg i angst for pandemien. Du får dem neppe igjen.»

Publisert:

Korona-viruset

  1. 581.000 voksne nordmenn er fortsatt uvaksinert. Det kan få konsekvenser i vinter

  2. Én måned siden gjenåpningen – slik har det gått

  3. – Vi har allerede kart­lagt uvaksinert helse­personell

  4. Koronaen på fram­marsj i Russland: Ny døds­rekord

  5. Åpner for at uvaksinert helsepersonell kan omplasseres

  6. Korona påvirket søvnen vår – og vil fortsette å gjøre det

  1. Korona-viruset
  2. Politikk
  3. Koronaviruset
  4. Fripenn
  5. Sven Egil Omdal