#Je suis Bjørn Dæhlie

Det er nær umulig å fjerne formuesskatten uten å skape en klasse av rike nullskatteytere, skriver kommentator Harald Birkevold.

Publisert: Publisert:

OL på Lillehammer, 1994. Dette offentlig finansierte mesterskapet skapte superstjernen Bjørn Dæhlie og la grunnlaget for hans kommersielle suksess. Foto: Kallestad, Gorm

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Formuesskatt er et stort dilemma for Høyre. Under landsmøtet på Gardermoen i vår var diskusjonen om denne skatten en av de mest interessante. Særlig på gangen, eller i baren litt utpå kvelden, var det interessant å høre hvordan strateger i partiet vurderer spørsmålet om skatt på formue. Høyre er prinsipielle motstandere av formuesskatt, og ønsker å fjerne den helt. På sikt.

Men ikke nå. For øyeblikket er Høyre mest imot skatt på såkalt "arbeidende kapital", et begrep som er såpass ullent at det er vanskelig å definere. Men hensikten er å skille mellom kapital som er passiv, altså penger i banken eller syltet ned i eiendom eller aksjer, og kapital som skal skytes inn i selskaper for å skape ny vekst og nye inntekter.
Dilemmaet, som selvsagt blir ekstra penibelt i et valgår, er at dersom formuesskatten fjernes helt, vil det straks oppstå en overklasse av meget rike mennesker som ikke betaler skatt i det hele tatt. Bjørn Dæhlie, for eksempel. Og vi har en velferdsstat å finansiere.

LES OM SKATTEOPPRØRET MOT ERNA HER:

Snuoperasjon i Høyre etter skatteopprør

Skatt på flaks?

Til dette kan innvendes at Dæhlie og mange andre formuende bidrar på så mange andre måter. Noen av dem skaper arbeidsplasser, og dermed lønnsmottakere som betaler skatt. De eier bedrifter som betaler skatt og moms og avgifter til statskassen. Dette er et effektivt argument, og til og med sant i noen tilfeller. Men ikke alltid.

En annen norsk idrettshelt, den tidligere alpinisten Lasse Kjus, bidro nylig med et eksempel på dette. Kjus må hvert år ta ut penger av selskapet sitt, som investerer i aksjer, for å betale formueskatt. Kjus' største investering er i forbrukslån, gjennom et kjøp av aksjer i Bank Norwegian. I 2008 kjøpte han aksjer for 400.000 kroner i dette selskapet, som siden ble tatt på børs. Ved utgangen av 2016 hadde investeringen vokst til en verdi av 15 millioner kroner. En verdistigning på 3750 prosent.

Det er enkelt sagt veldig, veldig vanskelig (for andre enn Civita og deler av Høyre) å synes synd på Bjørn Dæhlie

Kjus sier det selv til Dagens Næringsliv: "Jeg har vært veldig heldig med den investeringen". Sagt på en annen måte: Kjus har hatt kjempeflaks. 15 millioner kroner er ikke en formue av Dæhlie-dimensjoner, men likevel en pen slump. Burde det også være en skattefri slump?

Har du mindre formue enn 1,5 millioner kroner, betaler du ingenting. En gift nordmann med en skattemessig formue på 10 millioner kroner skal betale 59.840 kroner i formuesskatt etter dagens satser. Mange av dem som har såpass god økonomi bruker mer på feriene sine enn de betaler i formuesskatt.

En gavepakke

Venstresiden får selvsagt en gavepakke av dimensjoner når statsministerens parti, med hjelp fra den konservative tenketanken Civita, lanserer Bjørn Dæhlie som et offer. Og la gå at enkelte kommentatorer nok tilla Dæhlie meninger han ikke har, han er for eksempel helt for å betale skatt av inntekt og utbytte, men dette er nyanser.

Essensen er at Dæhlie (som hadde null kroner i inntekt i skatteåret 2015 og dermed ikke betalte noen ting i inntektsskatt) våkner hver morgen og irriterer seg over at han skal betale formuesskatt.

Han har en likningsformue på mange hundre millioner kroner, penger han har tjent i kjølvannet av sine sportslige meritter, heiet fram og hjulpet økonomisk av en samlet nasjon. OL på Lillehammer, finansiert av norske skattebetalere, sementerte berømmelsen hans og ga ham et navn å knytte til en kolleksjon med treningstøy. Han er søkkrik. Det er enkelt sagt veldig, veldig vanskelig (for andre enn Civita og deler av Høyre) å synes synd på Bjørn Dæhlie.

For sånn er det jo. Verken Dæhlie, eller Stein Erik Hagen, eller John Fredriksen, for å nevne to innbitte skatte-allergikere, er godt egnet til å påkalle medlidenhet og sympati. De tilhører den rikeste promillen av den rikeste prosenten av mennesker i hele verden. De er på alle måter del av en ørliten, privilegert elite.

Global skjevhet

Skjevheten i fordeling av kapital er selve kjennetegnet på den moderne, globale kapitalismen. Utviklingen er grundig dokumentert av Thomas Piketty og andre vitenskapsfolk, og den peker entydig på dette: De aller rikeste kontrollerer stadig mer av den samlede kapitalen i verden. Og avkastningen på kapital øker, mens lønnsinntektene stagnerer eller synker. Dermed øker gapet dag for dag. USA er for tiden et illustrerende eksempel. Det republikanske flertallet i Kongressen klarer ikke å bli enige om noe som helst, bortsett fra en ting: Massive skattekutt til de rikeste. Dette er løftet de har gitt sine formuende sponsorer, og det skal umiddelbart innfris.

LES OGSÅ:

Folk flest avspist med skattesmuler fra de rikes bord

Medisinen mot den økende ulikheten er kraftfulle verktøy for omfordeling. Blant disse er skatt det mest effektive. Skatt drar inn penger fra dem som har mest, til fordel for dem det er flest av, altså menige borgere. Men forsøkene på å oppnå omfordeling er en evig runddans. De rikeste forsøker hele tiden å betale så lite skatt som mulig. I jakten på smutthullene har de hjelp av den beste juridiske kompetanse som kan kjøpes for penger. Talløse milliarder er gjemt vekk i kompliserte selskapsstrukturer, i skatteparadiser. Intet er så stimulerende for kreativiteten som utsikten til å unngå å betale skatt.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Elg skutt ved Sandvedparken

  2. Fikk du med deg smellet i Gandsfjorden?

  3. Se oppdateringen fra SUS: - Tegn på at den andre smittebølgen er i ferd med å komme

  4. Årets kulturpris: Yngste vinner noensinne

  5. Enkelt, fargerikt og praktisk: – Vi falt pladask første gangen vi besøkte tomten

  6. Sesongen avlyses for breddefotballen: – Forferdelig trist

  1. Bjørn Dæhlie
  2. Formuesskatt
  3. Kapital
  4. Civita
  5. Høyre (H)