Omdal: Friheten til å jobbe gratis

FRIPENN: Her er et råd til de unge: Vil du fram i verden, så bukk, smil og tilby deg å jobbe gratis. Med kynisk hilsen, NHO.

Publisert: Publisert:

Velkommen til oss, unge dame! Hvis du står på og viser at du kan prestere, skal du nok se at du får en betalt jobb en gang. I hvert fall noe midlertidig. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over tre år gammel

Et drøyt år er gått siden Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge og en profet for de kommende tider, sto på Agderkonferansen og øste av sin innsikt i de unges preferanser: De er ikke så opptatt av å eie sin egen bolig, sa hun. Og de er heller ikke så opptatt av å ha fast jobb, «de vil ha frilansdelen og friheten».

Dessverre hadde lederen for frihetens forpost her nord glemt å spørre de unge om de var enige. Det var de ikke. Da Norstat spurte 2000 av dem, viste det seg at 9 av 10 unge drømmer om en fast jobb, uansett hvor lite innovativt det høres ut.

I virkelig framoverlente kretser er det ikke engang nok at jobben er midlertidig, den skal i tillegg utføres uten noe så gammeldags som lønn. «I kø for å jobbe gratis», skrev Dagens Næringsliv for en drøy uke siden. På jobbsøkeportalen med det innovative norske navnet Startupmatcher er bortimot hver fjerde utlyste jobb en praktikantstilling. 75 prosent av dem er ubetalt.

Les også

Flere jobber gratis for å få jobb

Rammer millioner av europeere

Trenden kommer fra USA, har gått som en pest over Europa siden finanskrisen traff, og blir nå applaudert av NHO. Mens andre land, som Frankrike, innfører lover som begrenser bedriftenes mulighet til å utnytte de unges desperasjon, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO til Universitas at det er «en god investering å jobbe gratis». Han anbefaler andre unge å gjøre det samme.

Millioner av europeiske ungdommer jobber uten å få betalt. De kalles «interns» eller praktikanter, fortrenger lønnet arbeidskraft og er en ny, velutdannet, underklasse av nervøst smilende ungdommer som håper at noen måneders gratisarbeid skal føre til en kortvarig kontrakt med litt lønn. Noe mer er det naivt å se for seg.

Mer enn halvparten av alle jobber som er skapt i Europa siden 2010, er midlertidige. De midlertidig ansatte tjener i snitt 19 prosent mindre enn fast ansatte i tilsvarende stillinger. I Spania ble det i fjor inngått 18 millioner midlertidige kontrakter, mot 1,7 millioner faste ansettelser. I Frankrike er 80 prosent av alle nye ansettelser midlertidige. Fire av ti unge europeiske arbeidere er fanget i svingdørsjobber med korte kontrakter og lav lønn. De er «permatemps» – varige vikarer. Siden 2012 har bare én av fem tatt spranget fra midlertidig til fast ansettelse, ifølge EUs forskningsinstitusjon Eurofound.

Ett år etter oppmykning av Arbeidsmiljølovens regler om midlertidige ansatte, var det blitt 19.000 flere slike kortvarige kontrakter i Norge. «Det er positivt», sa Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO til Dagsavisen da tallene ble kjent. Der i huset tror de midlertidighet er en vei til fast ansettelse, stikk i strid med utviklingen i Europa forøvrig.

En hel generasjon i drift

Fullt så positivt er det ikke for unge som gjerne vil etablere seg, kjøpe egen bolig og få barn. Alt dette, som før var selve livets gang, blir langt vanskeligere når midlertidigheten blir konstant. I Europa sank fødselsraten betraktelig da finanskrisen traff i 2008. I Norge har alderen på førstegangsfødende steget fra 25,2 år i perioden 1986–1990 til 28,8 år i 2015. Folkehelseinstituttet understreker at kvinner velger å få barn «når de har det bra og er ved god psykisk helse».

Ross Perlin, som har skrevet boken «Intern Nation: How to Earn Nothing and Learn Little in the Brave New Economy», snakker om en hel ungdomsgenerasjon som er i drift. Knuget av gjeld bor de hos foreldrene, utsetter de tradisjonelle merkesteinene ved å bli voksen, og makter ikke å bli uavhengige deltakere i samfunnet. Slikt er ikke bra for den psykiske helsen.

Perlin skriver om USA, Eurofound forsker på EU, men det er ingen grunn til å ønske importen av disse problemene velkommen til Norge, slik NHO gjør. Norsk statistikk viser en bratt vekst i antall midlertidig ansatte blant de yngste arbeidstakerne. Fra 2015 til 2016, det første året med mer liberale regler, steg antall midlertidig ansatte under 25 år fra 23,7 til 27,6 prosent, mens den nesten ikke økte for de eldste arbeidstakerne. Det er ungdommen som må takle usikkerheten. Eller kjenne på gleden ved friheten, som Krohn Traaseth kaller det.

De unge griper selvsagt de åpninger som byr seg til å få lirket en tå innenfor arbeidslivet. Da gründerbedriften Vibbio nylig lyste ut fem ubetalte jobber, fikk de, ifølge DN, 70 søkere.

Minner om mellomkrigstiden

Hjelpen vil antakelig ikke komme fra Brussel. EU-kommisjonen har til enhver tid rundt 200 ubetalte praktikanter. I februar ble den første internasjonale praktikantstreiken gjennomført, uten særlig pressedekning. Kravet var på alle måter rimelig, og har trygt belegg hos opphavsmannen til den såkalt kristne europeiske kultur: En arbeider er sin lønn verd, sa Jesus. Han gjorde ikke unntak for unge arbeidere.

Universitas spurte statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og sosialdepartementet om også Norge vil forby gratisarbeid av denne typen, og fikk et skuldertrekk til svar: «Vi kan gjerne diskutere saken med LO og de andre partene dersom de mener dette er en problemstilling som krever oppfølging, men så langt har vi ingen planer om å endre lov og regelverk», sa han.

Vi kan derfor regne med at også norsk arbeidsliv i økende grad vil bestå av unge mennesker som jobber gratis i håp om å få noe midlertidig, mens de egentlig drømmer om det vi foreldre tok for gitt: Fast ansettelse i en jobb som er der også neste år, lån og bolig. Vi er på vei tilbake til mellomkrigstidens utrygghet, så kall det hva dere vil, men innovasjon er det i hvert fall ikke.

Publisert: