Stopp verden, noen vil av!

FRIPENN: Den fargerike, lille nålen som flere av statsrådene bærer på brystet, er en effektiv vaksine mot nærsynt nasjonalisme.

Denne artikkelen er over to år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

For fire år siden varslet Jon Helgheim mediene om at han meldte seg ut av Den norske kirke. Kirken var blitt en «interesse­­organisasjon for sosialistisk politikk», hevdet han. Utmeldelsen ville selvsagt hatt større kraft om han faktisk hadde vært medlem av folkekirken, men man skal ikke undervurdere hvilken virkning selv en fiktiv protest kan ha for den alternative menigheten hvor Jon Helgheim er protesterende kapellan.

Når både landet og verden er i krise, når arbeidsløsheten er over 10 prosent og hundretusener ikke vet hvor pengene til neste husleie skal komme fra, er det ikke lett å være marginal politiker. Det er vanskelig å komme på Dagsrevyen med krav om at grensene må stenges når de allerede er stengt.

I et tappert forsøk på likevel å bli lagt merke til, har Helgheim og andre blant de siste dagers skinnhellige funnet noe annet de kan melde seg ut av: Verden.

Kampen mot utenlandske flagg i barnetoget 17. mai er også permittert i år. I stedet står den norske kulturkampen om utenlandske merker på jakkeslaget. På denne hedersplassen skal det norske flagget trone helt alene. Selv Fremskrittspartiets markspiste eple er fjernet til fordel for gamle rødt, hvitt og blått.

Verdens felles mål

Flagget er en protest mot at regjeringens medlemmer en stund har båret et fargerikt merke på jakkeslaget eller kjolebrystet. Den runde nålen representerer FNs bærekraftsmål, av Erna Solberg oppsummert som «hele verdens arbeidsplan for å bekjempe fattigdom, utrydde forskjeller og bremse klimaendringene».

Noe slikt vil Helgheim ikke være med på. Han har derfor festet det norske flagget på jakken, tatt en selfie og lagt bildet ut i sosiale medier med et skikkelig brageløfte: «Meg kommer dere aldri til å se med noe FN-pin. En pin sier noe om hvem eller hva du representerer. Jeg er valgt av det norske folk for å ivareta Norges interesser. At regjeringen konsekvent går med FN-pin er merkelig.»

Hvis vi ser bort fra det faktum at Helgheim, til tross for de tanker han måtte ha om seg selv, ikke er valgt av det norske folk, men av 17,3 prosent av dem som avga stemme i Buskerud, gjenstår likevel diskusjonen om hvordan man best ivaretar Norges interesser. Flaggborgen hvor Per-Willy Amundsen, Morten Wold og Jon Helgheim går fremst, har riktignok som sitt fremste mål å sette regjeringen i forlegenhet. Erna Solbergs mannskap skal framstilles som unasjonal, en globalistorganisasjon. Den gang Frp selv satt i regjering, for tre måneder siden, var FNs bærekraftsmål så viktige at finansminister Siv Jensen belærte SV om betydningen av dem. Men nå er Frp sluppet ut av fengslet de selv ivrig oppsøkte, og kan endelig tale fritt.

I en debatt på Twitter utdypet Helgheim hvorfor han har startet en protestaksjon mot den lille fargerike ringen: «Når regjeringen går rundt med en FN-pin, så symboliserer de at de er veldig opptatt av ting som de færreste av innbyggerne bryr seg om.»

Virkelig?

Gledelig lite motstand

Jeg ser ikke bort fra at Helgheim har inngående kjennskap til hva de færreste av innbyggerne bryr seg om. Men blant alle de andre, de vi kan kalle «folk flest», er det gledelig lite motstand mot å utrydde fattigdom og sult. Det er heller ingen høylytte protester mot at verden samarbeider om å fremme god helse, god utdanning og likestilling mellom kjønnene, som er de første av bærekraftmålene. God utdanning og likestilling mellom kjønnene kan selvsagt true Frp’s rekrutteringsgrunnlag, men de virker ellers å være relativt populære, selv i Buskerud.

Så hvor har Jon Helgheim unnfanget ideen om å protestere mot internasjonalt samarbeid for å bedre folks helse, økonomi og utdanning, redde verden fra en klimakatastrofe og finne felles tiltak mot alt som truer vår velferd? Jeg skulle selvsagt ønske at jeg kunne lansert en original forklaring, men den er dessverre sørgelig opplagt.

Da en twitter-bruker kalte Helgheim for «den norske versjonen av Donald Trump», takket han for komplimentet. Ennå har han ikke sprayet ansiktet oransje og håret uringult, men på ett punkt har han tatt etter sitt idol. Donald Trump bærer alltid det amerikanske flagget på det overdrevent romslige jakkeslaget.

Den nye bindersen

Det er mulig at slagordet «Norway first» fenget da de tre musketerene Amundsen, Wold og Helgheim etablerte den nye pinsbevegelsen. Nasjonalismen er jo alltid et trygt alternativ når andre tema mister sin kraft. Og et stykke på vei kunne det vært en virkningsfull strategi å problematisere balansen mellom på den ene siden nasjonal selvråderett og selvforsyning og på den andre overnasjonalt samarbeid. I årene framover kommer vi til å diskutere heftig hvorfor vi har gjort oss så sårbart avhengige av import av livsviktig medisinsk utstyr og medisiner. Vi kommer til å være uenige om en selvforsyningsgrad på 36 prosent (når fisken holdes utenom) er tilstrekkelig.

Men den diskusjonen kommer til å foregå mellom mennesker, partier og institusjoner som innser at de er en del av en felles verden, ikke av flaggviftende nasjonalister som har Donald Trump som ideal.

For alle som setter internasjonalt samarbeid over egoistisk isolasjonisme, er FN-nålen den nye bindersen.

• Følg på twitter.com/svelle