Jæren finnes ikke

GJESTEKOMMENTAR: Etter 12 år i Oslo kom jeg hjem til en region som ikke finnes.

Typisk Jæren, hva er det? undres Ståle Økland.
  • Ståle Økland
    Ståle Økland
    Skribent
Publisert: Publisert:

Jæren er ikke et sted. Det er en myte. En forestilling. En løgn, om du vil. Slår du opp i Store norske leksikon, kan du lese at Jæren er et lavt og flatt kystområde sør for Boknafjorden, men heller ikke leksikonet gir noe entydig svar på hva Jæren egentlig er. «Administrativt brukes navnet Jæren i flere sammenhenger med noe ulik avgrensning», står det. Det finnes ingenting som heter Jæren kommune. Klepp og Hå torpederte forsøket på en storkommune under folkeavstemningen i 2016. Bare Time sa ja, men det var ikke nok. Kanskje tenkte de for stort, eller så tenkte de for smått. Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger ble ikke invitert til å være med. Hvorfor det, mon tro? Kanskje fordi de i manges øyne representerer Nord-Jæren og ikke «det egentlige» Jæren. Det går et mentalt skille ved Skjævelandsbrua. Da Stavanger valgte å slå seg sammen med Rennesøy og Finnøy, falt Stavanger utenfor det jærske landskapet. Det samme gjorde Sandnes da kommunen ble ett med Forsand. Det var åpenbart lettere å finne venner i Ryfylke enn på Jæren.

I praksis stopper Stavanger-regionen ved Kvadrat.

Stavanger-regionen

Det har aldri vært enkelt. Opprinnelig betød navnet Jæren «kanten mot havet.» Dette stemmer for Hå og Klepp, men ikke for Time og Gjesdal. Før fantes Jæren tingrettsdistrikt. Det omfattet Hå, Time, Klepp og Sola. Det finnes et Jæren prosti, og her inngår Hå, Time, Klepp og Gjesdal. Jæren prosti hører til Stavanger bispedømme, og slik er det innen flere områder. Stavanger vil helst være en egen region. Derfor finnes blant annet Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Regionens offisielle reiselivsorganisasjon heter Region Stavanger. En stund jobbet Greater Stavanger for flere arbeidsplasser i regionen, før regionens politikere fant ut at organisasjonen ikke var så «great» likevel, og la den ned.

Det kan være gode grunner til å la den største byen definere navnet til en region. Det ville for eksempel vært rart å si at Stavanger er en del av Bryne-regionen. De fleste skjønner at det må være motsatt. Når jærbuer er på ferie i utlandet og skal forklare de innfødte hvor de kommer fra, sier de ikke at de kommer fra Hognestad, Kåsen eller Bore. De sier at de kommer fra Stavanger eller Stavanger-regionen. Skjønt, du skal ikke langt utenfor Norges grenser før Stavanger er ganske ukjent for de aller fleste. Det kan være vanskelig nok å forklare at du kommer fra Norge. I praksis stopper Stavanger-regionen ved Kvadrat, lenge før du kommer til Sandnes sentrum. Sandnes er Sandnes, og ikke en del av Stavanger, må vite. De kalles ofte for tvillingbyer, som om de to byene var gode brødre eller søstre. Men ofte minner de mest om to unger som krangler i baksetet av en bil. Det er nok å nevne bomringen og bru over Gandsfjorden, så er sjauen i gang.

Identitet

Kanskje har Jæren noe til felles med Ruhr-området. Den tyske filosofen Wolfram Eilenberger hevdet i sin bok «Das Ruhrgebiet» at heller ikke Ruhr finnes. Det er bare en forestilling blant folk som bor der. Jæren er ikke alene om å streve med grenser og definisjoner.

Kanskje er Jæren og jærbuen først og fremst en idé, en væremåte eller en klisjé. Jærbuen beskrives ofte som nøysom, driftig og kanskje litt traust, men jeg kjenner mange jærbuer som ikke er nøysomme, trauste eller særlig driftige. Jærbuen forbindes med bonden, selv om jærbuer flest har andre yrker og bor på byggefelt. Her må det legges til at mye av industrien på Jæren har vokst frem i kjølvannet av landbruket.

Likevel er det noe tilbakeskuende og nesten nostalgisk over de jærske verdiene. De er som hentet fra Arne Garborgs liv og litteratur en gang for hundre år siden. Som om jappetid og oljerikdom aldri nådde frem til Jæren. Det er selvsagt ikke sant, men verdiene holdes i live ved at de dyrkes, deles og repeteres av mange mennesker. Jæren er en sterk identitetsregion, og sånt har en verdi. Derfor brukes Jæren ofte i markedsføring av lokale produkter og bedrifter. Det finnes en Jærost, og det finnes Jæren Smak. Kanskje ikke så rart, Jæren er kjent for matproduksjon og gode råvarer. Men det finnes også Jæren Sparebank, Hotell Jæren, Jæren Forlag, Jæren ditt og Jæren datt. Meg bekjent finnes det ingen forskning som viser at jærbuen er så veldig annerledes enn trøndere, sogninger eller folk i Innlandet. Å snakke om jærske verdier er langt på vei å snakke om norske verdier. Og disse verdiene endres i tråd med nye tider og nye generasjoner.

Les også

Ståle Økland i 2018: «Jeg fikk venner på Jæren, men ble aldri jærbu. Det er umulig»

Ny start?

Jeg bodde i Oslo i 12 år. Der kunne jeg sitte en hel time på T-banen og fortsatt være i samme kommune. Billetten kostet 38 kroner og gjaldt for hele Oslo, fra Holmenkollen til Holmlia. I sommer flyttet jeg tilbake til Sandnes. Her kan du kjøre tog i 15 minutter og rase gjennom tre kommuner og to takstsoner. Blunker du for lenge, kan du allerede ha passert en ny kommune. Det er noe som ikke stemmer, av det praktiske slaget. Det strider mot fornuft.

I stedet burde det være klart for alle hva Jæren er, hvor grensene går og hva du kan forvente deg når du bosetter deg, ønsker å starte en bedrift eller besøker regionen som turist. En region på mer enn 300.000 innbyggere burde klare det. Den burde vært samlet og sterk. Slik er det ikke i dag. Vi blir ikke engang enige om hva vi selv skal hete. Det virker nesten utenkelig at hele Jæren, fra Randaberg til Hå skulle bli én kommune. Men hva med å tenke tanken en gang til – og kalle kommunen Jæren?

Publisert:
  1. Jæren
  2. Gjestekommentar
  3. Ståle Økland
  4. Kommunesammenslåing

Mest lest akkurat nå

  1. 15.500 tilskuere fikk fest­kvelden de drømte om: – Noe fra gode, gamle dager

  2. Viking måtte vente lenge, men slo Jerv til slutt

  3. Sandnes Ulf var sjanseløse mot Brann – bokstavelig talt

  4. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  5. Trafikkontroll i Stavanger: Fant passasjer i bagasje­rommet

  6. 11-åring skal ha blitt utsatt for over­grep på vei til skolen – lyd­opptak blir bevis i retten