De uvaksinerte er ikke late og uansvarlige

KOMMENTAR: De uvaksinerte utsettes nå for en svertekampanje uten sidestykke. Det virker som om de fleste har glemt vaksine-katastrofen i 2009.

På lederplass skyves altså ansvaret for nedstenging og sykdom over på de covid-uvaksinerte. Jeg spør, hvordan ble det mulig og akseptabelt å kritisere mennesker som er opptatt av vaksinens sikkerhet?
  • Per Waagen
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Noen dager ut i covid- vaksinekampanjen sa min nabo gjennom 20 år, «Åh, nå kjenner jeg to slike som deg»

Jeg hadde nettopp fortalt at jeg venter med vaksinen da jeg ikke er i risikogruppen, og fordi samfunnet mangler kunnskap om vaksinens langtidsvirkninger. Det var ikke populært. Naboens utspill kan menes som en spøk, men vitner likevel om en splittelse av befolkningen.

Er du vaksinert?

Takk for din tilbakemelding!

Logg inn for å stemme i denne meningsmålingen

Hyttefolket – de første uansvarlige

Nordmenn ble tidlig advart mot å reise til hytta for å unngå smitte. Helsevesen og kommuner lurte på hvem som skulle hjelpe alle de syke hytteturistene? Deretter blusset det opp i kommentarfeltene og kritikken haglet mot norske hytteeiere. Nå i desember 2021 gjentar dette seg. Det er et trist skue. Er det usikkerhet og frykt som gjør at folk blir stygge med hverandre? Usikkerhet rundt et virus som utgjør en fare for risikogrupper, og frustrasjon over dem som ikke vaksinerer seg? En ting er sikkert, og det er at angst og frustrasjon sjelden fører noe godt med seg.

Realiteten er at på to år har viruset tatt færre liv i Norge enn én hard influensa-sesong, og heldigvis med lavere dødelighet enn influensa, slik det ser ut nå. De som blir syke er i mindretall, og de som dør har høy alder.

Skrekkeksemplet i 2009

Bakgrunnen for mitt eget valg med å avvente covid-vaksinen en stund, går tilbake til 2009 da vi som nybakte foreldre satt på helsestasjonen og skulle ta stilling til svineinfluensa-vaksinen. Myndighetene og FHI varslet katastrofe om ikke alle tok vaksinen. «30% av nordmenn vil bli smittet, 14000 må legges inn og 3000 på intensiv», skrev Nettavisen 29 juli 2009. «300.000 kan
bli svineinfluensasyke på én uke», sa FHI til VG. Så vi tok vaksinen i 2009.
En tid etter viste det seg at vaksinasjonen ødela livet til flere hundre barn i Norden. Dette var bivirkninger som ble kartlagt i etterkant – det var nemlig ikke tid til å gjøre langvarige tester før folket skulle vaksineres.

De fleste pasientene utviklet narkolepsi i løpet av de første åtte månedene etter at de ble vaksinert (i 2009). Men flere år senere har man fått inn pasienter som har utviklet sykdommen, sa forskningsleder ved Nasjonalt Kompetansesenter for narkolepsi, til NRK i 2014. Smittevern-ekspert Preben Aavitsland sa i ettertid: «Dette er den mest alvorlige vaksine-katastrofen i moderne tid». På tidspunktet for hans uttalelse til NRK var det registrert
548 alvorlige bivirkninger av Pandemrix-vaksinen, og 2 millioner nordmenn var blitt vaksinert. Daværende helsedirektør Bjørn Inge Larsen sa til TV2 i 2012 at myndighetene neppe ville ha anbefalt vaksinen til barn om de hadde visst om bivirkningene da vaksinen ble gitt.

Nå har de fleste glemt disse barna og prisen de måtte betale.
Til tross for alt dette, ignorerer Aftenbladet dem i sin artikkel 20 februar i år, hvor avisen attpåtil assosierer uvaksinerte med folk som tror jorden er flat.
En studie publisert av Carnegie Mellon University, juli 2021 med nær 5 millioner deltakere, viste at dem med doktorgrad var mest skeptisk til covid-vaksinene. Hva er sjansen for at disse tror at kloden er flat?

Late og uansvarlige


18 november 2021 skrev Aftenbladet i sin leder at de som er avventende med å ta koronavaksinen, er «late», og kommentator Hilde Øvrebekk skrev en uke senere at de uvaksinerte er uansvarlige. Harald Birkevold sier i Aftenbladets podkast at «De uvaksinerte er problemet». Det mangler ikke på adjektiver i Aftenbladets gjengivelse av samfunnets sort får. Aftenbladet viser liten forståelse av hvorfor 20 % av befolkningen er avventende til denne
vaksinen. Leger, forskere og helsepersonell verden over mener covid-vaksinasjonsprogrammet er utført uklokt og i hastverk. Det finnes ikke langtidsdata om effekt og bivirkninger fra de mest brukte vaksinene, og flere
påpekte tidlig at det er uklokt å starte vaksinasjon midt i en pandemi. Det står tydelig hos Legemiddelverket at koronavaksinene har fått en betinget godkjenning, for å kunne vaksinere, selv når verden ikke har langtidsdata om effekt og bivirkninger.

Som TV2 skrev i desember 2020 tar det vanligvis 10 år å godkjenne en vaksine slik som Pfizer. Men nå ble den godkjent etter 10 måneder. Likevel blir vi som venter med vaksinen kalt konspirasjonsteoretikere når vi påpeker det Legemiddelverket skriver på egne nettsider.

Store plager av vaksinen

«Det er åpenbart at vaksinen ikke beskytter mot smitte, men vi er beskyttet for det alvorlige forløpet», sier immunolog Anne Spurkland til NRK, 8 desember i år. Det som samtidig er kjent, er at mange allerede lider av problemer fra vaksinen. Fordi, 7 desember 2021 skriver Legemiddelverket at det i Norge registrert 4083 alvorlige bivirkninger siden vaksineprogrammet startet. Totalt i pandemien er det registrert 3721 innleggelser, inkludert intensive.

FHI og Legemiddelverket har fått svært mange meldinger om varige endringer i menstruasjon hos norske kvinner, og sier det skjer for første gang i Norge etter en vaksine. Dette er alvorlige bivirkninger og får lite dekning i mediene. Disse tilfellene blir ofte avvist som anekdotiske og ubetydelige, forteller Aftenposten 30 juni 2021. Men det stopper ikke med blødninger hos kvinner. Hos menn er det betennelse i hjertet (myokarditt) eller hjerteposen (perikarditt) som ofte går igjen. Betennelse i hjertet er alvorlig med risiko for varig skade på hjertet. Nå i covid-tiden blir tilstanden beskrevet som lett forbigående med bilder av smilende ungdom fra sengekanten.

«Ingen grunn til panikk», skriver VG, 8 oktober 2021. «Vi skal ikke bagatellisere dette. Det er snakk om betydelige plager.» – sier overlege Sigurd
Hortemo i Legemiddelverket, om bivirkninger fra covid-vaksinene. Man kan lure på hva Aftenbladet mener om Hortemo. Lat og uansvarlig?

Hvem nevner sykehuskapasiteten?

Avisen avslutter sin leder 18 november med, «Det store flertallet som har sagt ja til å delta i vaksine-dugnaden, opplever at veien til målet blir lengre og tyngre på grunn av de som sier nei. Det er ikke urettferdig å plassere ansvaret der det hører hjemme.» På lederplass skyves altså ansvaret for nedstenging og sykdom over på de covid-uvaksinerte. Så jeg spør, hvordan ble det overhodet mulig og akseptabelt å kritisere mennesker som er opptatt av vaksinens sikkerhet? I stedet for å kjøre en nøytral og objektiv rolle som avis, kaster Aftenbladet bensin på bålet og setter den covid-vaksinerte majoriteten opp mot de få som med grunn velger annerledes.

Det har i de første ukene av desember 2021 dominert et ensidig og nærmest koordinert bilde av korona-situasjonen i mediene, hvor de uvaksinerte har fått skylden for det meste. Uvaksinerte får skylden for både nedsatt sykehusbemanning og følger for andre pasienter, uten at det nevnes at sykehusbemanning har vært et problem i Norge i årevis. Dagbladet skrev om studier i 2015 og 2016 som bekreftet at underbemanning går ut over pasientsikkerheten, lenge før korona-tiden. Det skapte ikke mindre polarisering når FHI i all hast publiserte en villedende og overdreven rapport om en kommende omikron-krise, noe som nok
engang medførte nedstengninger av norske bedrifter.

FHI har overdrevet før også

En uke senere tok FHI selvkritikk og sa til Aftenposten at det var en overdrivelse, men da var jo skaden skjedd. Nøyaktig den samme feilen gjorde FHI i 2009 også. Med det lille jeg har beskrevet og dokumentert her, dekker jeg bekymringene til tusenvis av mennesker i Norge som avventer denne vaksinen. Der er absolutt en risiko i å motta en vaksine som samfunnet ikke har langtidskunnskap om, og den som sier noe annet er uærlig. Det skal være opp til hver enkelt å velge vaksinering eller ei, og det må respekteres.. Dårlig bemanning av sykehus er et resultat av dårlig politikk og ikke uvaksinertes valg for egen helse.

Burde ikke også mediene vise noe forståelse og respekt for at enkelte stiller spørsmål rundt nasjonal ledelse og haste-vaksinering av en hel befolkning?
Det fremstår som usikkert hvorvidt Aftenbladet og andre medier i det hele tatt har reflektert over slike spørsmål.

Les også

  1. De som velger å ikke vaksinere seg er dermed en del av problemet, ikke en del av løsningen. Det må de tåle å høre

  2. «Vi kan ikke fortsette å stenge ned et helt sam­funn fordi vi har et helse­vesen som ikke fun­gerer»

  3. Når mediene ukritisk har begynt å heie på til­tak og hausse opp korona­tallene, bør vi kanskje tenke oss litt om

Publisert:
  1. Vaksine
  2. Influensa
  3. Legemiddelverket
  4. FHI
  5. Svineinfluensa

Mest lest akkurat nå

  1. Testet positivt? Dette gjør du

  2. Skamslått Borgli vil gå nye runder om huset i Oalsgata

  3. Konen var skeptisk da de ringte fra «Mesternes mester»: – Hun hadde aldri sett meg grine før

  4. Har du lagt merke til er at kampropet «ubuntu» er borte. Hva skjedde?

  5. Stavanger-investorer sprøyter penger inn i e-sport-satsing - vil ikke røpe beløpet

  6. Folk for­tjener bedre og sanne svar fra en olje- og energi­minister midt i en strøm­krise