USAs føderale nei til abort

GJESTEKOMMENTAR: USA forbereder seg på en rettspolitisk kursendring. Lekkasjen fra Høyesterett har skapt intern uro og mistro i domstolen.

Lekkasjen fra Høyesterett i mai førte til store demonstrasjoner – blant annet mot de konservative dommerne Amy Coney Barrett, Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh, Clarence Thomas og Samuel Alito. Dersom Høyesterett om kort tid kunngjør at den føderale retten til fri abort ikke lenger er gyldig, overlates abortspørsmålet til de 50 delstatene.
  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:
  • Denne teksten ble publisert tre timer før Høyesteretts avgjørelse ble offentliggjort kl. 16 fredag 24. juni 2022.

LES OGSÅ: USAs høyesterett fjerner den føderale retten til abort


Det er knyttet stor spenning til når USAs Høyesterett vil kunngjøre dommen i abortsaken Dobbs v. Jackson. Avgjørelsen kan komme når som helst de neste dagene og ukene.

Da Politico i begynnelsen av mai offentliggjorde et lekket utkast til avgjørelsen, var et flertall av dommerne i Høyesterett innstilt på å reversere den snart femti år gamle grunnlovsretten til fri abort som ble knesatt i Roe v. Wade-dommen fra 1973.

Dersom Høyesterett annullerer den femti år gamle retten til selvbestemt abort, vil avgjørelsen ha betydning for omkring halvparten av amerikanske kvinner i fruktbar alder. Denne halvparten bor i delstater som har erklært at de vil stramme inn eller forby retten til fri abort. Disse delstatene ligger hovedsakelig i det konservative beltet i sørstatene, gjennom Midtvesten og nordover langs Rocky Mountains mot Canada.

I USA gjennomføres det årlig om lag 850.000 aborter. I en nyere undersøkelse mente 54 prosent av den amerikanske befolkningen at Høyesteretts avgjørelse fra 1973 skal opprettholdes, mens 28 prosent mener avgjørelsen burde omstøtes. 18 prosent av befolkningen hadde ingen klar mening.

Les også

Lekket abort-utkast i USA er ekte

Fordi Kongressen ikke har klart
å skjære gjennom, har abort-
kampen i USA siden 1970-tallet
stått i domstolene.

Ingen enighet blant dommerne

I de fleste land er det den lovgivende forsamlingen som avgjør abortspørsmålet. Men i USA har Kongressen aldri klart å komme fram til noen enighet. Til det er abortspørsmålet for vanskelig, mange politikere kviet seg for å ta et offentlig standpunkt, og prosessen stoppet opp i de mange irrgangene i Kongressen.

Derfor har kampen om abort i USA siden 1970-tallet vært utkjempet mellom aksjonsgrupper som gjorde domstolene til arenaer for politiske kamper. I Roe-avgjørelsen i 1973 forankret Høyesterett retten til fri abort i en oppfatning at Grunnloven inneholdt en ubestridt rett til privatliv, hvor kvinner har selvbestemmelse og der staten ikke kunne blande seg inn. I Casey-dommen fra 1992 bekreftet Høyesterett denne retten. I begge avgjørelsene var det uenighet mellom dommerne.

Siden det er klart at en grunnlov ikke tolker seg selv, blir dommeren viktig. I 1982 la konservative og liberalister en plan. De etablerte organisasjonen Federalist Society med mål om å reversere tolkninger av Grunnloven der liberale dommere bare satt og oppdaget nye rettigheter. Organisasjonen ville dyrke fram konservative og pålitelige dommere. Dersom dommerne gjennom årenes løp bestod ideologiske tester i lavere domstoler, havnet dommerne på kortlisten til Høyesterett.

Sementere flertallet

I dag er de konservative dommerne i flertall i amerikansk Høyesterett. De sverger til en tolkning av Grunnloven som de omtaler som originalisme og tekstualisme. De mener dette gir en nærmest verdifri tolkning av Grunnloven fordi utgangspunktet er å avdekke hva som var den opprinnelige meningen, og hva ordene faktisk betød da paragrafene ble vedtatt. Det er denne forståelsen de konservative dommerne legger til grunn når prøver regler og handlinger opp mot Grunnloven.

En slik påstått verdifri tilnærming hadde jo vært meningsfull om ikke det hadde vært for at endringer i rettigheter følger utskiftning av dommere. Når høyesterttsdommere kommer og går, kan derfor også Grunnloven skifte innhold.

I tillegg til det varslede politiske jordskjelvet, har Politico-avsløringen også bidratt til uro og mistro innad i Høyestrett – mellom dommerne, deres personlige utredere og administrasjonen. Det lekkede dokumentet kom enten fra en liberal person som ville sende opp en nødrakett for å mobilisere mot det kommende politiske jordskjelvet, eller fra en konservativ person som ville sementere det framvoksende flertallet bak utkastet som den konservative dommerene Samuel Alito hadde ført i pennen.

Ingen straffbar handling

Selv om det lekkede utkastet var et varsel om en kraftig rettspolitisk kursendring i USA, så var lekkasjen også et kraftig brudd på normen om hva som er høvisk atferd i den hemmelighetsfulle domstolen. Lekkasjen var ingen straffbar handling, men et klart tillitsbrudd. De som arbeider i domstolen er blitt mer vaktsomme på hverandre.

Under den interne undersøkelsen av lekkasjen har de topp-utdannede juridiske utrederne vurdert å skaffe seg egne advokater for å ivareta sine interesser. Mistroen har også gjort det vanskeligere å finne samlende løsninger på de mange krevende sakene som skal kunngjøres på tampen av retts­året.

Det ville være meget oppsiktsvekkende om noen av de konservative dommerne har skiftet standpunkt siden lekkasjen i mai. Det er også vanskelig å forestille seg store kompromisser mellom dommerne. Høyesterett har heller ikke bedt advokatene for partene i saken om en ny gjennomgang. Det ville i så fall ha utsatt saken til høsten.

Dommerne i USAs Høyesterett kunngjør sine avgjørelser fortløpende, men de gir aldri noe hint om når en dom blir kunngjort. Nå er det bare to til tre uker igjen av retts­året. Abort-dommen kan derfor komme når som helst. Etter alle solemerker kan vi da vente en kraftig kursendring i den domstoldrevne abortpolitikken i USA.


Les også

  1. Tilnærmet abortforbud har trådt i kraft i Oklahoma

  2. Byens eneste klinikk for gra­vide drives av kristne abort­motstandere

  3. Store demonstrasjoner mot Høyesterett. Flertall for fri abort, viser måling

  4. – Utilsiktede graviditeter er en forsømt krise

Publisert:
  1. Amerikansk politikk
  2. Abort
  3. Gjestekommentar
  4. Gunnar Grendstad

Mest lest akkurat nå

  1. E39: Køer etter påkjørsel bakfra på Vikeså

  2. Barna lå og sov da det begynte å brenne: – Vi har vært svinheldige

  3. Nå er det slutt for «oljemesså»

  4. Utslitte turister trenger hjelp ned fra fjellet

  5. Jonas Gahr Støre mener at folk flest ikke forstår strømkrisa. Han har litt rett i det

  6. NRK og Aftenbladet vil flytte inn i nybygg