Til Oslos forsvar

FRIPENN: Så langt er det kommet, at det er blitt høyst nødvendig å ta hovedstaden i forsvar. Je suis Oslo!

Nettsiden til en foraktelig kafé på Grünerløkka i Oslo, med kaffe-latte-glass på forsiden? Nei, faktisk ikke.
  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:

Hjertelig velkommen til politisk quiz! Vi åpner med en oppgave der dere skal avgjøre hvilken av følgende to valgkommentarer som er skrevet av politisk redaktør i Nord-Norges største avis, og hvilken som kommer fra Fremskrittspartiets nasjonalkonservative ytterfløy:

  • «Verdiskaping, økonomisk bærekraft, arbeidsplasser, nasjonalfølelse og hardt arbeid er fjernt fra livet som leves av mange unge i Oslo.»
  • «Det klassiske sosialdemokratiets seier over kultur, miljø og verdi-venstresiden i Oslo. Norge ville skifte regjering, men de sendte panikken og svermeriet fra Nesodden og Grunerløkka [sic!] rett ned under sperregrensen.»

Jo da, den første er Christian Tybring-Gjedde, mannen som bor i en gate med egen ridesti, men likevel ikke klarer å frakte hjem en vase når han trenger det, på grunn av alle sykkelfeltene.

I et innlegg på Facebook sukker han ikke bare over ungdommen, men også over «innvandringen fra Afrika og Asia». Det er den som har «oppildnet radikal ungdom til et skråsikkert syn på svært krevende politiske problemstillinger», en tilnærming som er ham selv svært fremmed.

Den ubehagelige virkeligheten

Men la oss heller snakke om den nordlandske tuba, redaktør Skjalg Fjellheim, som stadig inviteres av NRK og andre til å spytte ut ordet «Oslo» som om han har fått en flue i halsen.

I desember i fjor skrev Fjellheim, tilsynelatende uten snev av selvironi, at «landet trenger rause ord fra Oslo». Hans kollega i Aftenposten, Kjetil B. Alstadheim, hadde omtalt en ny prognose fra Statistisk sentralbyrå som viser at unge mennesker fortsatt kommer til å søke mot store byer, nesten uansett hvor mange kulturhus og klatrevegger bygda har. Det hjelper ikke engang om kafeen på ferjekaia heller melk i kaffen og serverer den i glass. Spesielt jentene drar så snart de har fått av seg konfirmasjonsbunaden.

Det var åpenbart en alvorlig synd å fortelle leserne hva statistikerne ser. «En riksavis skal ikke formulere seg slik at det skapes mistillit mellom de som velger å bli i Distrikts-Norge, og de som foretrekker det urbane liv i byene», sukket Fjellheim. Om vi ser bort fra at Aftenposten ikke er en riksavis, og at «det urbane liv i byene» er en pleonasme, var det jo noe søtt og riktig over denne oppfordringen. Selv om byens magnetiske kraft har vært åpenbar helt siden sumererne fant opp tettbebyggelsen, er det en enorm verdi ved det norske samfunnet at det går an å leve gode liv i Suldal og Surnadal.

Virkelighetens virkelige Norge

Dette ser visst ikke folk på Skillebekk og Sagene, ifølge Fjellheim. «Når man ser Norge over en flaske økologisk vin fra Oslos indre bydeler, er det lett å miste den norske mosaikken av syne. Da får man ofte et slørete, uklart bilde av hva som rører seg i dette lange landet. Det virkelige Norge går under radaren», som han skriver. Slørete uklart, denne mannen elsker virkelig pleonasmer.

Det er lett å avvise den politiske redaktøren i Nordlys som en litt grunn analytiker når han roser Arbeiderpartiet og Senterpartiets fabelaktige valgkamper, og overser at de to partiene til sammen hadde større oppslutning på meningsmålingene i januar enn de fikk ved valget, og at «det klassiske sosialdemokratiet» gjorde sitt nest dårligste valg siden 1927.

Men det går ikke an å ta lett på hans påstander om at det finnes et «virkelig Norge» i motsetning til Oslo, og at selve «grunnfjellet i Norge», «vanlige folk» i alle de 18 andre valgdistriktene, stilte opp mot de «ytterliggående politiske strømningene i Oslo». Slikt er farlig tale. Han forsøker å sette fyr mellom folk, og vi må ta fyrstikkene fra ham.

Oslo er et sted der bygdedyret kommer for å dø. Byen har rom for mange slags mennesker, selv slike som kommer fra Afrika og Asia. Den er ikke uten svakheter og mangler, men det er en grunn til at antallet innbyggere har økt fra 500.000 til 700.000 i løpet av de siste 20 årene. Noe skyldes en bevisst sentralisering, som åpenbart kunne og burde vært dempet, men mye skyldes at storbyen gir folk noe de virkelig søker: muligheter.

Jeg har selv deltatt i den folkesporten det er å snakke nedsettende om fenomenet Oslo. I de fleste land prøver folk i provinsen å jekke ned hovedstaden. Men det går en grense mellom nødvendig maktkritikk og å definere de som bor i den største byen ut av det nasjonale fellesskapet. Det er den grensen Skjalg Fjellheim tramper over.

Balsfjordingen som han treffer på kafeen Koselig i Storgata i Tromsø (som reklamerer med et stort glass kaffe latte på nettsiden), er ikke mer norsk grunnfjell enn studenten som haster fra lesesalen til deltidsjobb på Kiwi-butikken i Storgata i Oslo. Det unge paret som sykler til barnehagen i Tøyenparken med ungene i en tilhenger, er ikke mindre vanlige folk enn hun som har odelsgutten med seg når hun går i fjøset. Oslofolk er folk, de også, inkludert de fra Afrika og Asia.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Jo, det var et klimavalg»

Virkeligheten i tall

Dessuten ser Fjellheim både slørete og uklart når han skriver om «de ytterliggående politiske strømningene i Oslo». Til sammen fikk Rødt, SV og MDG 29,8 prosent av stemmene i hovedstaden. I Tromsø fikk de tre partiene 25,9 prosent. Som i Oslo besto dette betydelige mindretallet av ganske vanlige nordmenn, der noen drikker øl og andre foretrekker økologisk vin.

Det mest ytterliggående i den byen er den største avisens politiske redaktør.

Publisert:
  1. Fripenn
  2. Sven Egil Omdal
  3. Oslo
  4. Distriktspolitikk
  5. Sentralisering

Mest lest akkurat nå

  1. Ventetid på inntil ett år på SUS: – Fører til stor frustrasjon

  2. Arild Østbø med klar beskjed etter ny praktkamp: - Jeg har fortalt at jeg vil stå

  3. Oversvømmelser og store vannmengder langs E39

  4. Gjør du også disse lysfeilene? Så mye kan det koste deg i bot

  5. Blandet mottakelse for «Nordsjøen» – fra treere til «en oppvisning»

  6. Oilers snudde kampen mot erkerivalen: - Vi fikk høre det i pausen