Send soldater til Mali!

KOMMENTAR: Hvorfor vi bør sende freds- og sikkerhetsbevarende styrker til Sahel-regionen i Afrika.

Publisert: Publisert:

Frankrike inviterer Norge med på operasjon Barkhane i Sahel-regionen i Afrika. Foto: Benoit Tessier, REUTERS/SCANPIX

  • Arild I. Olsson
    Journalist

80 prosent av alt dyrket land har tørket inn og er blitt til ørken. I Sahel-beltet sør for Sahara stiger temperaturen én og en halv gang så raskt som det globale gjennomsnittet, ifølge World Economic Forum. 50 millioner mennesker sliter med å dyrke, de opplever vanskeligere kår for husdyrhold, matmangel og stadig dypere fattigdom, der de holder til i utkanten av Sahara-ørkenen.

Sahara er det arabiske ordet for ørken. Og den sprer seg rekordraskt nå, særlig i land som Mauritania, Niger, Mali, Burkina Faso og Tsjad. Resultatet er forverrede levekår, migrasjon, kriminalitet og en eksplosiv, islamistisk terrorisme. Det er denne regionen Frankrikes president Emmanuel Macron vil ha norsk, militær hjelp til å stabilisere.

Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har motsatt seg norsk tilstedeværelse her, men vi er involvert allerede gjennom FNs fredsbevarende Minusma-operasjon, der vi har drevet et transportfly av typen Hercules C130J og har bidratt med etterretningsoffiserer. Engasjementet varer til og med 2022.

Derfor er det ikke et spørsmål om vi skal gå inn i Mali, slik Christian Tybring-Gjedde (Frp), medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité må anta, når han avslår norsk støtte ved å si til Aftenposten: «Et helt avgjørende poeng er at Norge ikke har noen nasjonale interesser i Sahel-området.». Spørsmålet er snarere om vi skal øke innsatsen, ved å ta del i den fransk-ledede operasjon Barkhane som bistår regionens regjeringer i kampen mot terror.

Stolte tradisjoner

Norge har lange og stolte tradisjoner for å bidra med fredsbevarende styrker. Ikke minst i Libanon, der vi hadde en sterk tilstedeværelse med til sammen 22.441 soldater gjennom en periode på 20 år. Det var neppe noe avgjørende poeng hvorvidt Norge hadde nasjonale interesser i landet, da regjeringen Nordli gikk med på å delta i Unifil-styrken sammen med blant andre franskmennene.

Les også

LES OGSÅ: Fredens våpenbrødre

Terroreksperten Loretta Napoleoni uttalte i Aftenbladet sist høst at den økende terrorismen i Sahel-regionen er et resultat av klimaendringene. «Terrorgruppene er et direkte resultat av skjevdelingen av den globale velstanden og klimaendringene. Vil vi gjøre noe med dette, må godene fordeles annerledes og vi må gjøre alt vi kan for å bremse klimaendringene», mener hun.

Les også

LES OGSÅ: Klimaendringene skaper nye terrorbevegelser

De islamistiske terrorgruppene i Sahel er langt på vei importert fra Libya, etter at landet brøt sammen som følge av diktatoren Muammar Gaddafis fall i oktober 2011. Væpnede grupper med tilknytning til al-Qaida og IS herjer i en gråsone mellom terror og kriminalitet. Bare i Burkina Faso, Mali og Niger har det vært en femdobling i antall terrordrap siden 2016. I fjor ble 4000 personer drept i slike overfall i de tre landene, mens tallet var 770 i 2016.

3,9 millioner personer bare i Mali har behov for humanitær hjelp, melder FN-organisasjonen IOM, International Organization for Migration. Om lag 200.000 av landets innbyggere er fordrevet fra sine hjem og er på flukt i inn- eller utland.

FNs utsending til Vest-Afrika, Mohamed Ibn Chambas, sier at «den voldsomme økningen» i terrorangrep undergraver tilliten til myndighetene i en rekke land.

Dermed er det to spørsmål som melder seg: Det ene er om vi ut fra et humanistisk perspektiv kan sitte i ro og se denne utviklingen eskalere, det andre er hvilke følger dette kan få for oss europeere. Desto mer destabilisert Sahel-regionen blir, desto større blir flyktningproblemet.

LES FN-RAPPORTEN SELV:
Kan gi flere bein å stå på i en tid der de etablerte, internasjonale strukturene er begynt å forvitre.

Nye tider, nye strukturer

Anniken Huitfeldt (Ap) er leder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Hun sier til Aftenposten at partiet skal vurdere dette grundig, men advarer mot å spre norske ressurser for tynt, særlig til områder der Norge har begrenset erfaring og kompetanse. Først og fremst bør Norge sikre det som er oppnådd sammen med Nato i kampen mot IS i Midtøsten, mener Huitfeldt. Norge har for øyeblikket 70 militære i Irak.

I en tid der en viss amerikansk president får Nato til å knake i sammenføyningene, er det fornuftig at Norge orienterer seg mer mot et europeisk, sikkerhetspolitisk samarbeid. Dette bør også være gangbar mynt for utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

«Vi må vi jobbe på andre måter enn før, og i noen sammenhenger søke nye samarbeidspartnere», sa utenriksministeren til Aftenbladet i 2018.

Les også

LES OGSÅ: Vi må ikke sove

Macrons invitasjon til å delta i freds- og sikkerhetsbevarende operasjoner i Mali er i tråd med utenriksministerens strategi, og kan gi Norge flere bein å stå på i en tid der de etablerte, internasjonale strukturene er begynt å forvitre.

Imens skrumper åkrene og beitemarkene inn. Temperaturen stiger. Det gjør fattigdommen, kriminaliteten og terroren også.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. – Ligger dårligere an enn tidligere én-periode-presidenter

  2. Opptøyene kan hjelpe ham å vinne valget

  3. Med annekteringen av Vestbredden demonstrerer Israel at den som skal snekre sin egen kiste, må treffe spikeren på hodet

  4. Da svensken, dansken og nordmannen ble smittet

  5. Blir det et valg mellom Sanders og Trump?

  6. Bernie Sanders ligger godt an

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Afrika
  3. Forsvaret
  4. Utenrikspolitikk
  5. Emmanuel Macron