Hva var det som skjedde?

Den tiltalte 18-åringen kan ikke svare på sentrale spørsmål i retten. Hvordan skal denne tausheten og de mange hullene i forklaringen hans tolkes? Det blir helt sentralt for retten å komme fram til.

Publisert:
Harald Birkevold
Kommentator

Torsdag var dag to av rettssaken etter tenåringsdrapet som rystet Varhaug. Foto: Nils-Thomas Økland

Den tiltalte 18-åringen fikk nok en tøff dag i retten torsdag, der troverdigheten til hans forklaring ble satt under sterkt press. Hans sviktende hukommelse når det gjelder tiden umiddelbart rundt og etter drapet på 13 år gamle Sunniva Ødegård gjør at retten måtte bruke videopptak fra avhørene av siktede, i stedet for at han svarer for seg i retten.

Kontrasten mellom den strålende vårdagen utenfor vinduene i femte etasje av tingrettens bygg på Ruten i Sandnes og den mørke historien som rulles opp inne, kunne ikke vært større.

En avgrunn

Det er nå åpenbart at det er en avgrunn mellom aktoratets og tiltaltes versjoner av hendelsesforløpet den natten Sunniva ble drept, i slutten av juli i fjor.

På en rekke punkter fortsetter aktoratet å peke på manglende sammenheng mellom det tiltalte har fortalt og det bevisene fra åstedet og funnstedet peker i retning av.

Tiltaltes søkehistorikk fra internett tyder, ifølge påtalemyndigheten, at den da 17 år gamle gutten hadde lett etter drapsmetoder, og at han hadde sett en video som skal vise autentiske drap. Denne videoen erkjenner den siktede å ha sett på, mens han nekter for å ha søkt etter overgrepsvideoer og -bilder som involverer mindreårige. Han hevder at søkehistorikken på den passordbeskyttede datamaskinen hans må skyldes at maskinen har blitt hacket.

Fantasi eller virkelighet?

Aktoratet stilte også nærgående spørsmål om biologiske spor den tiltalte etterlot seg, og aktor, statsadvokat Nina Grande, gjorde det klart at hun ikke fester lit til den siktedes forklaring på dette punktet.

Tiltalte innrømmet i retten at den personen han mener var til stede etter drapet og som skulle hjelpe ham med å fjerne liket, kan ha vært noe han har innbilt seg. Det er nemlig vanskelig å forstå hvordan siktede kan fortsette å insistere på dette, når politiet og påtalemyndigheten mener å kunne bevise at vedkommende umulig kan ha vært på Varhaug.

Og der ligger noe av kjernen i denne rettssaken. Hva skyldes de mange hullene i tiltaltes forklaring? Hvorfor husker han ikke ting han forklarte seg om i avhør for noen måneder siden?

Rimer ikke

18-åringen ble innlagt på psykiatrisk sykehus i slutten av mars fordi han har utviklet en psykose. Men retten skal ta stilling til om han også var psykisk syk på drapstidspunktet, og om han derfor ikke kan dømmes til fengselsstraff. I så fall må han vurderes for tvungen psykisk helsevern.

Det framstår som irrasjonelt når siktede på den ene siden forklarer at han foretok drapet i en slags desperasjon fordi han syntes det var umulig å bli boende hjemme, og at han derfor ønsket å bli tatt. Mens han på den andre siden både benektet befatning med drapet overfor sin far morgenen etter, og i de første politiavhørene. Det rimer rett og slett ikke.

Spørsmålet er om det ikke rimer fordi tiltalte er syk, eller fordi han lyver bevisst?

Aktoratet, som allerede har signalisert at det kan bli aktuelt å nedlegge påstand om en forvaringsdom, mener åpenbart at tiltalte både var tilregnelig på drapstidspunktet og at han ikke forklarer seg sant om det som skjedde.

Trenger svar

Gjennom sine spørsmål til siktede, og ved utvalget av videoer fra avhør, tegner aktor i stedet et bilde av en mer planlagt og systematisk handling, der tiltalte har forberedt seg, gjennomført drapet og deretter har hatt en opptreden på åstedet og funnstedet som ikke stemmer med hans egen versjon.

Tolkningen av disse omstendighetene, som retten til syvende og sist må gjøre, vil være avgjørende for utfallet av saken mot 18-åringen.

I neste uke skal tiltaltes far og onkel, som var den som kjørte ham til politiet dagen etter drapet, forklare seg for retten. Det skal også legges fram dokumentasjon rundt funnet av Sunniva og fra den første politipatruljen som kom til stedet.

Seinere skal faren til Sunniva også forklare seg. Det vil bli en tøff belastning for en familie som allerede har vært gjennom helt ubegripelige påkjenninger.

Mangelen på opplysninger fra den tiltalte, fordi han sier at han ikke lenger kan huske er en tilleggsbelastning på de etterlatte, som naturligvis håper at rettssaken kan gi svar som gjør det lettere å gå videre.

Det er å håpe at den ytterligere bevisførselen kan gi noen av disse svarene.

Les også

I drapsmannens hode

Les også

Slik står vi imot

Publisert: