Veien mot en ny krig i Midtøsten

GJESTEKOMMENTAR: Veien til stabilitet i Midtøsten ligger ikke i å kvele Iran. Det vil bare skape en mer ustabil region.

Publisert: Publisert:

Eksperter orienterer Irans president Hassan Rouhani om et nytt framskritt i iransk atomteknologi. 1. juli i år annonserte Iran at landet har oversteget grensen for hvor mye lavanriket uran landet kan ha etter atomavtalen fra 2015, som president Trump trakk USA fra i mai 2018. Foto: Iransk pressetjeneste/AP/NTB scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Den beste illustrasjonen av inkonsekvensen i Trump-administrasjonens strategi mot Iran kom i en pressemelding fra Det hvite hus i forrige uke. «Det er liten tvil om at Iran, selv før [atom]avtalen ble inngått, brøt vilkårene i den», står det. Det hvite hus har senere ikke forklart hvordan et land kan bryte vilkårene i en avtale som ennå ikke er inngått.

Sanksjoner gir flere døde enn militære angrep

Dette er ikke det eneste eksempelet på inkonsistens. Da Donald Trump i forrige måned annonserte at han hadde avbrutt militære angrep på Iran, sa han at det var fordi han var blitt fortalt at anslagsvis 150 iranere ville ha blitt drept i disse angrepene. I stedet har han ytterligere strammet til de økonomiske sanksjonene mot Iran. Sanksjonene har en «massiv og ødeleggende effekt» på landet, sier Jeffrey Sachs, en økonom som har studert virkningene av slike sanksjoner. «Sanksjoner som disse er kjent for å forårsake en signifikant økning i dødeligheten», bemerker han. «Gitt størrelsen på Irans folketall, på rundt 81 millioner, vil tallet helt blir langt høyere enn 150 døde.»

Og husk at de som ville ha blitt drept i militære angrep, ville trolig ha vært iranske soldater. De som nå dør på grunn av sanksjonene, er nyfødte barn, mødre, eldre og syke. En vitenskapelig studie peker på at sanksjoner fører til utbredt mangel på medisiner, og de som lider mest, er «pasienter som kjemper mot kreft, multippel sklerose, blodsykdommer og andre alvorlige tilstander».

Atomavtalen

Trump-administrasjonen har skapt en humanitær krise i Iran og en geopolitisk krise i Midtøsten, uten noen strategi for å løse noen av dem. Atomavtalen med Iran tvang Teheran til å forplikte seg på aldri å utvikle atomvåpen, til å kvitte seg med 98 prosent av landets anrikede uran, til å ødelegge sin atomreaktor og til å godta begrensninger og pågående inspeksjoner i 10–25 år. De internasjonale inspektørene – så vel som stormaktenes etterretningsorganisasjoner – bekreftet at Iran overholdt avtalen.

Ved å trekke seg fra atomavtalen, har Trump-administrasjonen tillatt Iran å begynne å bevege seg bort fra disse begrensningene. Teheran hadde for eksempel gått med på at de ikke skulle utvikle mer enn 300 kg lavanriket uran fram til 2030. Landet hadde holdt seg innenfor dette siden 2015. I forrige uke gikk Iran over denne grensen og rettferdiggjorde det ved å påpeke at det var USA som selv hadde hevet avtalen.

USAs tiltak mot Iran har også skapt en kløft innad i den vestlige alliansen. Europa hadde sterkt støttet Washingtons Iran-politikk, og det felles presset hadde virket godt, Teheran kom til forhandlingsbordet. Nå er de europeiske landene i åpent opprør mot Washingtons alenegang, og de har selv til og med gått til det skritt å etablere et alternativ til dollaren for handel med Iran.

Øker spenningen

Andre land i Midtøsten sanser Irans svakheter og gjør tiltak for å dra nytte av dem. Israelske tjenestemenn har privat orientert vestlige diplomater om at de vurderer et angrep mot iranske atomanlegg i nær framtid. Saudi-Arabia jubler for den amerikanske politikken med maksimalt press og fortsetter sin brede anti-iranske politikk på flere fronter.

Og mens renneløkken strammes rundt halsen på iranerne, har landet reagert med gradvis økende aksjoner fra sine egne militære, eller oftere fra tilknyttede militser – fra Jemen til Persiabukta. Hver av disse handlingene fører deretter til svar fra Saudi-Arabia eller USA.

Trump har altså, med andre ord, økt de regionale spenningene, men uten noen god plan for å løse dem opp.

Sår forbitrelse og hevnlyst

Trump-administrasjonen håper at iranerne skal overgi seg, og deretter komme tilbake til forhandlingsbordet og akseptere en mye dårligere avtale enn den de skrev under i 2015. Det er mulig at det vil skje, men det er mer mulig at den kalde krigen i regionen blir mer anspent, og at sannsynligheten for feilberegninger eller utilsiktet krig øker.

Selv om det i desperasjon skulle komme noen slags midlertidige innrømmelser fra Iran, vil de garantert ikke vare. Ydmykede og forbitrede makter finner alltid en måte å slå tilbake med hevn på. Og Trump-administrasjonen ser ut til å glemme at den iranske sivilisasjonen har vært en stor aktør i Midtøsten i flere tusen år. Landet har med sine snaut 82 millioner mennesker mer enn dobbelt så mange innbyggere som Irak og er mer strategisk plassert. Det har en sterk tradisjon for nasjonalisme og statsmannskunst og en lang historie med motstand mot utenlandsk dominans.

Veien til stabilitet i Midtøsten ligger ikke i å kvele Iran. Det vil bare så frø av sinne og revansjelyst og skape en mer ustabil region, som USA i tiår framover vil ha viklet seg fast i. Og det er på den veien vi går nå.

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©

Publisert:

Les også

  1. Stoltenberg om kjekling i NATO og TV-kvelder med EU-toppene

  2. Sandberg varsler «brutalt politisk comeback»

  3. Lekket britisk notat: - Trump er klønete og uskikket

  4. Vil Trump ha krig?

  5. – Sagaen om en tapt utopi har forkrøplet konservatismen i USA

  6. – Trumps ideologi og stil gjør verden mer anti-amerikansk og mindre stabil

  7. – Han hvisker sitt mørke verdenssyn i Trumps øre

Mest lest akkurat nå

  1. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  2. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  3. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  4. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  5. 200 kilo poteter, 200 kilo skinke, 14 bokser eplemos og drøye 50 kilo mel går med når det skal lages komlemiddag i USA

  6. Knuste egen mesterskapsrekord – så løp han videre ut av stadion

  1. Midtøsten
  2. Iran
  3. USA
  4. Donald Trump
  5. Gjestekommentar