Her er det bare tapere

Kommentar: Mange ulike hensyn, samtlige fornuftige, risikerer å kollidere med hverandre i saken mot den 18 år gamle drapsmannen fra Varhaug. Men ett er sikkert: i denne saken er det ingen «vinnere» uansett.

Publisert:
Harald Birkevold
Kommentator

Dommerne i Varhaug-saken må gjøre mange vanskelige vurderinger. I midten tingrettsdommer Gunn Elin Lode, flankert av de to lekdommerne. Foto: Nils-Thomas Økland

  • Publisert i juni 2019.

I den triste og gruoppvekkende drapssaken mot den nå 18 år gamle mannen som er tiltalt for, og har tilstått, drapet på den 13 år gamle Sunniva Ødegård, er det ett spørsmål som står helt sentralt: Kan han straffes for det han gjorde? Og hvordan skal han i så fall straffes?

Grunnen til at dette er det sentrale spørsmålet er at det er reist tvil om tiltalte var så psykisk syk da drapet ble begått at han ikke kan straffes, men i stedet trenger helsehjelp.

Et viktig prinsipp

For å forstå hvordan psykisk sykdom påvirker utfallet av straffesaker i Norge, er det viktig å kjenne til det såkalte «medisinske prinsipp». Dette prinsippet sier at dersom en person hadde en alvorlig psykisk sykdom, en psykose, da den straffbare handlingen ble begått, kan han eller hun ikke straffes. Og dette er det sentrale: Det er ikke nødvendig at den psykiske sykdommen har hatt en direkte innvirkning, for eksempel at stemmer i hodet har befalt vedkommende å drepe.

Det er også slik at mens selvpåført rus som har utløst en psykose ikke gir grunnlag for å betrakte den tiltalte som utilregnelig, har det derimot ikke noe å si dersom vedkommende allerede har en vedvarende psykose mens han eller hun ruser seg. Da regnes den underliggende psykosen som utslagsgivende.

Sakkyndige er sikre

I Jæren tingrett mandag var det de rettsoppnevnte sakkyndige, psykiater Tor Ketil Larsen og psykolog Dan Tungland, som la fram sine rapporter. Til sammen tre stykker, som alle konkluderer med at tiltalte kan straffes for drapet, fordi han på gjerningstidspunktet led av en psykose som var utløst av omfattende bruk av rusmidler, nærmere bestemt hasj.

Denne konklusjonen står i motstrid til erklæringen fra en psykologspesialist ved SUS, som mener at tiltalte var psykotisk uten rusmidler allerede før drapstidspunktet. Denne spesialisten har riktignok bare hatt én undersøkelse av tiltalte, foretatt i april i år.

De sakkyndige mener at tiltaltes symptomer avtok da han ble rusfri, og at han ikke var psykotisk da han hadde vært rusfri i fire uker. Dette er normalt en indikasjon på at psykosen var utløst av rusen. De er med andre ord sikre på at tiltalte var strafferettslig tilregnelig da han drepte Sunniva.

Det er også gjort en evnetest av tiltalte som viser at han antakelig har et evnenivå («intelligens») i den lavere enden av normalområdet, med en IQ på rundt 80. Gjennomsnittet i befolkningen er 100. Det betyr at han ikke skal regnes som psykisk utviklingshemmet.

Les også

Direkteblogg: Aktor krever 12 års forvaring i Varhaug-saken

Absurd forklaring

I sin prosedyre gjorde aktor, statsadvokat Nina Grande, det klart at hun ikke fester lit til tiltaltes absurde forklaring. Hun mener at tiltalte har forklart seg bevisst falskt om handlingene sine fordi han ikke vil erkjenne seksuelle handlinger i sammenheng med drapshandlingen.

Påtalemyndigheten mener at det er bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte er skyldig i et planlagt drap, og at det er en klar fare for at han kan begå nye alvorlige voldshandlinger. Derfor lyder hennes påstand på forvaring i 12 år med en minstetid på åtte år.

Grande tegner et bilde av tiltalte som impulsstyrt og uforutsigbar, en person som ikke innser alvorligheten i det han har gjort, og som er uten evne til å sette seg inn i andres situasjon. Han har blant annet sagt at han mener drapet på Sunniva ikke er mer alvorlig enn å kjøre bil uten førerkort.

Tvil om tilregnelighet?

Tiltaltes forsvarer, Tor Inge Borgersen, mener på sin side at det er vist at tiltalte kan ha hatt en vedvarende psykose, uavhengig av rusmisbruket, på drapstidspunktet. Hvis det er tilstrekkelig tvil på dette punktet, skal den normalt komme tiltalte til gode.

Uansett hva Jæren tingrett kommer til når det gjelder tiltaltes tilregnelighet, er det åpenbart at 18-åringen vil trenge langvarig behandling.

Like åpenbart er det at denne saken ikke vil avsluttes i tingretten. Det er allerede berammet en sak for lagmannsretten, og det er stor sannsynlighet for at den vil ende i Høyesterett.

Mange hensyn å ta

Retten skal balansere flere forhold, som hver på sin måte er fornuftige. Samfunnet har krav på vern mot eventuelle nye, alvorlige voldshandlinger fra tiltalte, som har vist at han kan utføre et brutalt drap og antakelig også påfølgende seksuelle handlinger mot et barn uten forvarsel.

Samtidig har Sunnivas etterlatte, og samfunnet for øvrig, krav på å få gjerningsmannen stilt til ansvar for det han har gjort. Det han har gjort er opprørende, ufattelig brutalt og i bunn og grunn utilgivelig.

Men også tiltalte har behov. Han er i dag innlagt på sykehus med en alvorlig psykisk diagnose. Han var mindreårig på tidspunktet for drapet, noe som gjør at en forvaringsstraff bare kan idømmes dersom det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter. Vil en dom på tvungent psykisk helsevern være en mer riktig reaksjon? Da vil han også være isolert fra samfunnet, slik at dette hensynet er ivaretatt.

Ingen vinnere

En tidsavgrenset fengselsstraff på 12 år, som aktor mener ville vært en passende straff dersom forvaring ikke var aktuelt, vil normalt føre til at tiltalte er en fri mann etter åtte år. Strider dette mot den allmenne rettsoppfatningen, at han kan være på frifot allerede i 2027? Jeg mener ja. Her må det stå mellom forvaring og tvungent helsevern.

Ofte framstilles rettssaker som en «kamp» mellom aktoratet og forsvarerne. Altså en form for forestilling der det skal kåres en vinner. I denne saken er det ingen vinnere. En jente blir aldri mer enn 13 år. En gutt har ødelagt livet sitt. To familier sitter knust tilbake. Nå må retten gjøre sine vurderinger.

Les også

LES OGSÅ: Vi fulgte rettsaken direkte

Publisert: