Hjelperen ble morderen

KOMMENTAR: Det er ikke skytevåpen som tar livet av flest amerikanere, det er smertestillende medisin.

Publisert:
Arild I. Olsson
Journalist

I 2016 ble det i USA skrevet ut 14 millioner resepter på oksykodon. Foto: Mark Lennihan, AP/NTB scanpix

Da dommer Thad Balkman lot dommen falle i Cleveland County, Oklahoma, mandag – var det med ordene «jeg finner at tiltalte har påført delstatens innbyggere skade når det kommer til helse og sikkerhet». Skyldig, med andre ord.

Når retten var hevet, hadde han dømt legemiddelgiganten Johnson & Johnson til å betale 572 millioner dollar – 5,1 milliarder kroner – i bot for å ha markedsført medisiner som var farlige for folk.

Den historiske dommen var en prøvestein, 2000 flere saker venter i det amerikanske rettssystemet. Johnson & Johnson vil anke. Er legemiddelindustrien ansvarlig for mer enn 400.000 overdosedødsfall i USA? Men hva trodde de? At de hadde funnet opp et lovlig narkomarked?

En vanlig kveld i McKnights Road

Dylan tar et trekk av sigaretten og holder inne et øyeblikk. Så lar han den stålgrå røyken virvle mot den svarte himmelen over Pittsburgh, Pennsylvania. En endeløs strøm av slitte biler, kjørt av slitne sjåfører, stamper sakte bortetter hullete og nedslitte McKnight Road. Arbeidsdagen er over, for dem som er så heldige å ha arbeid. Vi er i Rustbeltet i USA, der privat og offentlig fattigdom danser kveldens siste, tette vals sammen ute på den travle hovedveien. Det er en utmattende og sakte dødsdans.

Han er en av mange ungdommer som har trukket fra Small Town America til storbyen for å få jobb. Men i Dylans tilfelle, like mye for å komme vekk.

Halvparten av sambygdingene hans er hektet på smertestillende, eller heroin og fentanyl, forteller han stille. Små industristeder med rundt 30 prosent arbeidsledighet ligger og ruster mellom de grønne åsene, og er ute av stand til å tilby innbyggerne annet enn elendighet. Og når du kan få en måneds forbruk av sterke, smertestillende preparater etter at du har vært hos tannlegen og trukket ei visdomstann, da blir kanskje hverdagen litt mer til å holde ut. I hvert fall etter fire-fem dager, når tannverken har gitt seg.

Siden 1999 har et antall amerikanere på størrelse med innbyggertallet i Rogaland fylke mistet livet på grunn av smertestillende medisin, heroin og fentanyl. Før den tid var kraftig, smertestillende medisin noe som stort sett bare ble gitt til kreftpasienter og nyopererte. Men så kom det nye årtusenet og legemiddelindustrien tok til å markedsføre opioider aggressivt.

Leger ble samtidig presset av forsikringsselskapene til å gi pasientene mest mulig effektiv behandling. Det kan være dyrt å gå inn i langvarige behandlinger av komplekse og sammensatte lidelser. I 2016 ble det regnet ut at 50 millioner voksne amerikanere hadde kroniske smerteutfordringer. Tenk å kunne selge et produkt til dem som de ble avhengige av. Det er som å ha en seddelpresse i kjelleren.

En 32-årig mann får behandling etter en opioid-overdose i Boston. Foto: Brian SNyder, Reuters/NTB scanpix

I 2016 strøk 64.000 amerikanere med på grunn av overdose av smertestillende, heroin og fentanyl, ifølge Centers for Disease Control and Prevention. I West Virginia er det 57 overdosedødsfall per 100.000 innbyggere mot 10 i Texas. (I Norge er det 2.) Smertestillende produserer omtrent like mange dødsfall som skytevåpen og trafikkulykker til sammen. Resultatet er at USA i dag opplever at forventet levealder for innbyggerne går ned.

I mange tilfeller er pasientene blitt avhengige av medisinen når behandlingen er over. Legemiddelindustrien har hektet en utsatt pasientgruppe. Utviklingen er kommet som bestilt for en gruppe kriminelle sør for Rio Grande.

En ny dag for narkokartellene

Flere delstater i USA har legalisert cannabis. Dette har gjort marihuana til et solnedgangsprodukt for de meksikanske narkokartellene. Derfor kom opioidbølgen som manna fra himmelen over Sonora-ørkenen i det nordlige Mexico. Heroinraffineriene har poppet opp som paddehatter sør for grensegjerdet, og produksjonen av fentanyl har eksplodert.

Praktisk talt all produksjon går over grensen til USA, der produktene erstatter lovlige smertestillende medisiner. Den meksikanske medisinen er som kjent både reseptfri og skattefri, noe som gjør at narkokartellene kan holde seg med lavere priser og minst like høy profitt som kollegene i den legale legemiddelindustrien.

Det er mange likheter mellom legemiddelindustrien og narkokartellene. Begge opererer i det samme markedet, med noen av de samme produktene. Og la oss være ærlige: De har nøyaktig samme formål. Å skape størst mulig verdier for eierne.

For det er ikke slik at toppsjefene i den farmasøytiske industrien strever etter å skape nye, gode medisiner til menneskehetens beste. Jobben deres er å sørge for at aksjonærene får mest mulig avkastning for pengene. Derfor er det bare én medisin som virker mot dem, og det er at de får svi på bunnlinja.

Hva trodde de? At de hadde funnet opp et lovlig narkomarked?
Publisert: