En rapport som bygger på et luftslott

KOMMENTAR: Offshore Norge mener at en rapport de har bestilt er bevis på at elektrifisering av sokkelen er et globalt klimatiltak. Så enkelt er det ikke.

Johan Sverdrup er elektrifisert med kraft fra land.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

For ti år siden var oljeindustrien på motsatt side, mot elektrifisering av sokkelen. Siden da har politikerne lagt føringer for hva oljeindustrien bør gjøre for å ha en garantert framtid. Det innebærer elektrifisering av sokkelen.

Da er det klart oljeselskapene gjør som de blir fortalt.

Norsk olje- og gassindustri skal halvere egne utslipp i 2030 og videre ned mot null i 2050.

Bransjeorganisasjonen Offshore Norge mener elektrifisering med kraft fra land er det viktigste tiltaket for å nå næringens ambisiøse klimamål.

Les også

Mener elektrifisering har massiv klimaeffekt

Rapporten

Torsdag presenterte derfor oljeindustriens interesseorganisasjon Offshore Norge en rapport de har bestilt fra konsulentselskapet Thema Consulting.

Thema har analysert de langsiktige og varige endringene i kraft-, gass- og kvotemarkedet når de har vurdert om det har global effekt å elektrifisere norske olje og gassinstallasjoner.

De mener, basert på dette, at elektrifisering av norsk sokkel vil føre til en reduksjon i globale utslipp.

Offshore Norge konkluderer selv med at debatten om elektrifisering av norsk sokkel fører til reelle globale utslippskutt, på bakgrunn av denne rapporten.

Men denne rapporten er så absolutt ingen konklusjon på det. Så enkelt er det ikke.

Les også

Vindkraft ikke eneste svar

Grunnlag for rapporten

Bransjeorganisasjonen hadde invitert klimaforsker Asbjørn Torvanger fra Cicero til en debatt i etterkant av fremleggelsen av rapporten.

Og som Torvanger sa: Svaret man får ved å lage en slik rapport avhenger av hva man legger inn i analysen. Altså hvordan man ser for seg at det går med klimapolitikken, energimarkedene, teknologiutviklingen og energiprisene.

Og hvor langt man for eksempel regner på utslippene som kommer lenger nede i verdikjeden, altså fra bruken av olje og gass. For produksjonen av olje og gass utgjør bare 5 prosent av det totale utslippene.

Torvanger pekte på flere svakheter ved rapporten, og på elementer som ikke er tatt med. Som at dersom EU får til industriell- og transportbruk av hydrogen, vil dette også føre til utslipp. Hydrogen er nemlig også en klimagass som fører til oppvarming.

Les også

En ny skandale?

Fornybar energi

Torvanger mener også at denne rapporten er for optimistisk på fornybar energi.

«Vi kan alle håpe at vi klarer å kvitte oss med fossil energi ganske raskt, men det er dessverre urealistisk. Vi kommer til å ha et innslag av fossil energi i transportsektoren og andre sektorer i mange år ennå», sa han.

For problemet i Europa er ikke at det ikke bygges ut masse sol- og vindkraft. Problemet er at når det ikke er sol eller blåser, mangler det produksjon av balansekraft, og energilagring.

Det snakkes mye om hydrogen og lagring av energi, men dette er ikke tilfellet nå og utviklingen har ikke kommet langt. I stedet planlegger Tyskland å legge ned enda mer atomkraft i april og kullkraftverk startes opp igjen.

Les også

Kunnskapsløs energipolitikk i EU

Forutsetninger

I rapporten ligger det mange forutsetninger for hvorfor konklusjonen blir som den blir.

Effektene på utslippene i Europa via gassmarkedet er trolig små. Men hvis gass gjennom rør fra Norge fortrenger LNG-import, kan det gi lavere globale utslipp.

Det er en forventning om at elektrifisering av en installasjon på sokkelen innebærer at tilbud av rørgass til det europeiske markedet øker.

«Med forutsetningene om klimapolitikk, teknologiutvikling og brenselspriser er det kun gasskraft og/eller fornybar eller lavkarbon kraftproduksjon som i praksis er aktuelle alternativer for investeringer i ny kraftkapasitet», skriver Thema i rapporten.

De antar for eksempel at det ikke vil være tillatt eller lønnsomt å investere i ny kullkraftproduksjon i Europa.

Det er en omfattende rapport, som antar ganske mye.

Les også

Elektrifiseringen vil prege balansen i den norske elforsyningen i uover­skuelig framtid

Klimamål

Og det kanskje største paradokset av alle. Rapporten legger til grunn at dersom EU når sine klimamål, vil antallet klimakvoter være null i 2041. I praksis vil det i tilfelle bety at bruken av fossil energi i EU også vil være lik null.

De mest lønnsomme installasjonene å elektrifisere er de nye og de som kommer til å produsere lenge. Som Equinors Johan Sverdrup, som skal produsere til minst 2060, og Aker BPs Yggdrasil (tidligere Noaka), som skal bygges ut med kraft fra land, hvis utbyggingsplanen blir godkjent.

Rapporten konkluderer med at det vil bli både vanskeligere å dyrere å nå klimamålene uten elektrifisering av sokkelen.

Men hvis Thema og Offshore Norge samtidig tror at det ikke lenger vil være et marked for fossil energi etter 2040, hva er så verdien av disse investeringene i det hele tatt – investeringer som går på bekostning av både ny industri og forbrukere?

Noen ny teknologi utvikler man jo ikke gjennom elektrifisering.

Les også

Norsk olje og gass gir et tryggere Europa

Alternativene

Noe annet som ikke er med i denne analysen, er alternativene til elektrifisering av sokkelen, som Aftenbladet har skrevet om tidligere.

I dag er det teknisk mulig å bygge gasskraftverk både på land og på installasjoner med karbonfangst- og lagring (CCS). På Melkøya finnes det til og med et eget system for CCS allerede.

Dette hadde kanskje vært noe dyrere, men samtidig har Norge et uttalt mål om å bli best på CCS, og her en stor mulighet til å vise at vi kan det.

Men her velger heller regjeringen og politikerne som presser på for elektrifisering, å stå på perrongen og la toget gå. Samtidig som vi legger enorme summer i utviklingen av flytende havvind, som er mye mer usikkert.

At norske myndigheter ikke også legger til rette for ny teknologiutvikling i CCS på oljeinstallasjoner, er i dette tilfellet nærmest en mistillit til oljeindustrien.

Les også

Vi må diskutere alternativene

Egne klimamål

Amund Vik, statssekretær i Olje- og energidepartementet, sa at det er åpenbart at elektrifisering kutter norske utslipp. Og ser vi på Norge som en isolert enhet, kan det godt hende, og at det pynter på tallene her.

Men det er ikke noe krav i Parisavtalen om at vi skal kutte i Norge isolert. Norges offisielle klimamål innebærer at vi samarbeider vi med EU. Der kan vi kjøpe og selge kvoter.

Det som gjør at vi tror at vi må kutte alene, er at denne regjeringen har satt seg et ekstra mål om at vi skal ta alle kuttene hjemme. Dette målet går ut på at vi skal kutte utslippene fra alle sektorer med 55 prosent innen 2030.

Dette legger føringene for politikken rundt elektrifisering av sokkelen og hemmer utvikling av ny teknologi på områder som kunne vært nyttige for Norge i framtiden.

Debatten om elektrifisering av sokkelen er på ingen måte parkert av denne rapporten.

Publisert: