Stavanger, we have a problem

GJESTEKOMMENTAR: Med offentlige midler til mer rampelys, medieshow, kongress- og turistarrangementer skal flertallspartiene i Stavanger fordrive de dype strukturelle mekanismene som fører til fattigdom og økende forskjeller.

Christian Wedler i Frp (t.v.), John Peter Hernes i Høyre og flertallspartiene i Stavanger ser ikke ut til å ville ta tak i den lange og komplekse kjeden av mekanismer som jevnt og trutt påvirker levekårsutviklingen og øker fattigdommen i byen. Foto: Pål Christensen

  • Kristin Hoffmann
    Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

«Houston, we have a problem.» Denne setningen er blitt et ikonisk uttrykk for at noe har gått veldig galt, og skal ha blitt uttalt da det eksploderte i en av oksygentankene på «Apollo 13» i 1970.

En fortelling om to byer

Da Charles Dickens skrev «It was the best of times, it was the worst of times» i klassikeren «A Tale of two cities» (En fortelling om to byer), over 100 år før den mislykkede måneferden, refererte han til London og Paris i tiden rundt den franske revolusjonen.

«Han kunne vel så gjerne ha snakket om livet til altfor mange innbyggere Houston, Texas, i 2015. […] Til tross for en blomstrende økonomi og skinnende nye kontorkonstruksjoner som tårner i og rundt sentrum, og byggeplasser som er allestedsnærværende over hele regionen, lever nær en fjerdedel av byens befolkning under fattigdomsgrensen.»

På denne måten beskrev American Bar Association (ABA), en av verdens største fagorganisasjoner for jurister og jusstudenter, den sosiale tilstanden og levekårssituasjonen i Stavangers vennskapsby i Texas. Etter årsmøtet i ABAs Commission on Homelessness and Poverty 6. februar 2015, var det referansen til Charles Dickens som ble brukt om en by med stigende medianinntekt, men hvor 38 prosent av barna skal befinne seg under fattigdomsgrensen.

Ifølge forskning fra Harvard University analysis, gjengitt i Houston Chronicle i fjor, er det andelen fattige i byens forsteder som nå stiger mest, i de utkantene som har blitt betraktet som bastioner for et idyllisk, amerikansk liv.

Flertallspartiene vil satse på kongresser og arrangementsturisme. I egne øyne er snorklipping noe av det viktigste de gjør.

Ikke til troende

Men hva har Houston med hverdagen i Stavanger å gjøre? Ikke så mye. Ikke annet enn at politikere og næringslivsledere med jevne mellomrom frekventerer dit, og at det blant annet er arbeidsplassene i oljeindustrien som har gjort tilflytningen til Houston så stor, og som har skapt en enorm finansiell vekst som har gjort mange rike. Houston er et finans- og oljesentrum i USA. Videre huser byen verdens største oljemesse, OTC, slik Stavanger er vertskap for sin ONS. Byen har tårn av skyskrapere i glass, slik noen også har et ønske om å få seg her. I tillegg finnes det et økende antall fattige barn, ikke ulikt den utviklingen som har skjedd i oljehovedstaden på Vestlandet.

Etter at de siste tallene om den stigende fattigdommen i Stavanger ble lagt fram av rådmannen i mars, og byens politikere fikk i ansiktet at 900 flere barn har havnet under fattigdomsgrensa de siste fem årene, har debatten gått høyt om hvilke tiltak som vil være mest effektive for å hindre at det fortsetter. Hvorvidt de politiske grepene står til troende, er en helt annen sak, og særlig om det legges til grunn et premiss om at fattigdom og utenforskap er en innviklet, sammensatt og dypt samfunnsstrukturell sak. Flertallspartiene vil satse på kongresser og arrangementsturisme. I egne øyne er snorklipping noe av det viktigste de gjør. For hver eneste krone brukt i støtte til arrangementer, forventer de å få det mangedoblet igjen, i form av ringvirkninger for byen og innbyggerne.

Hvis flere sykkelritt og Forum-konferanser er det mest nærliggende svaret på problemet, så lurer jeg faktisk på hva spørsmålet var.

We have a problem

«Dette er en næring av betydelig størrelse som gir økt verdiskaping til regionen vår», skriver flertallspartiene i Aftenbladet 7. juni, med den mektige kommunalpolitikeren Jon Peter Hernes (H) og høyhustomteinvestor og finanspolitiker Christian Wedler (Frp) i spissen. «Slike nye næringsbein er avgjørende i kampen mot barnefattigdom», framholder de, etter å ha ramset opp en mengde øvrige tiltak de har gjort, blant annet levekårsløft i utsatte deler av byen, lavere betalingssats i barnehagene, og driftsmidler til friplasser i Fiks Ferigge Ferie. Og vel og bra er det. Men hvis flere sykkelritt og Forum-konferanser er det mest nærliggende svaret på problemet, så lurer jeg faktisk på hva spørsmålet var. I alle fall begynner målskiva å bli utydelig og vag. For så var det hvilken blink pilen skal rettes mot, eller hvor på grisen man skal feste halen. «Stavanger, we have a problem.»

Arbeidsplasser

I Houston er det Commission on Homelessness and Povertys hovedoppgave å motarbeide konsekvensene av fattigdomsutviklingen. Komiteen utdanner og opplyser egne medlemmer og offentligheten om hvordan det juridiske systemet kan bistå for å ivareta folks rettigheter. Strategien er å motarbeide og redusere de voldsomme følgene som de dårlige levekårene får for familier og enkeltmennesker. Den enorme byggeaktiviteten og byutviklingen, og konsentrasjonen av industri og mektig oljevirksomhet med alle dens arbeidsplasser og store sysselsettingsbehov − et behov for så vel bedriftsledere som taxisjåfører og renholdere, vil jeg tro, og sistnevnte blant de yrkesgruppene som også flertallspartiene i sitt leserinnlegg trekker fram − har altså ikke vært noen garanti mot at avstanden mellom fattige og rike i det amerikanske samfunnet øker. Eller mot at flere havner under grensen for hva som regnes for fattigdom. Tvert imot påpeker ABA at mange av de barna som i dag lever i fattigdom i Houston, har dårlige utsikter til å komme seg ut av den.

Spørsmålet er om flertallspartienes tiltak for at alle skal «ha det godt», virkelig er en håndsrekning til dem som trenger å bli løftet opp.

Til rett hånd?

Arbeid og utdanning, uførhet og sykdom, bomiljø og oppvekst og språk og integrering er bare noen av de faktorene som spiller inn i den lange og komplekse kjeden av mekanismer som jevnt og trutt påvirker levekårsutviklingen. Det nytter ikke å re opp hotellsenger, hvis jobben ikke er til å leve anstendig av eller til å betjene et boliglån med. Eller om stillingen er midlertidig, sporadisk og uforutsigbar. For den som ikke har råd til inngangsbilletten, betyr det lite at John Peter Hernes og Christian Wedler lar seg begeistre av store Forum-eventer og de største World Tour lagene i sykling i verden, og alle tv-kanalene som følger med, og den ubetalelige markedsverdien det måtte ha.

Spørsmålet er om flertallspartienes tiltak for at alle skal «ha det godt», virkelig er en håndsrekning til dem som trenger å bli løftet opp.

Les også

John Peter Hernes (H): «Nye tiltak i kampen mot fattigdom»

Les også

Tankesmien Agenda: «Ingen quick fix mot barnefattigdom»


Les også

Eirik Faret Sakariassen (SV): Snorklipperne i Stavanger

Les også

Flertallsledere: «Hver gang en snor klippes, handler det om arbeidsplasser»

Les også

Eirik Faret Sakariassen (SV): «Velstanden sildrer ikke nedover»

Les også

Hilde Fahret Born, Inge Louise Grude: «Økte ulikheter gir flere fattige barn»

Les også

Dag Rune Qvam: «Grov skivebom av Faret Sakariassen»


Les også

  1. 900 flere fattige barn på fem år i Stavanger

  2. Slik vil Stavanger-politikerne jobbe mot barnefattigdom

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Kristin Hoffmann
  3. Stavanger
  4. Fattigdom
  5. Oppvekst

Mest lest akkurat nå

  1. Vikings avgåtte styreleder bidro med millionbeløp for å få Zlatko Tripic hjem

  2. Eliteserieklubb vil hente Viking-spiller

  3. Bent Høie har en tydelig beskjed til russen på Nord-Jæren

  4. Alvorlig arbeidsulykke i Tysvær

  5. 124 russ er korona­smittet i Rogaland hittil

  6. Dagens E39 kan bli stengt når ny motorvei åpner