Koreansk populærkultur mot pandemi-depresjon

GJESTEKOMMENTAR: 2020 var på mange måter et dystert år. Kanskje nettopp derfor var det også året da store deler av Vesten virkelig omfavnet koreansk populærkultur.

Popgruppen BTS fra Sør-Korea er blitt verdensstjerner med sin superproffe K-pop. I 2020 fikk de tre førsteplasser på Billboard-listen. Her på Times Square i New York nyttårsaften for et drøyt år siden.
  • Audhild Skoglund
    Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 275 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Vi trengte motvekten med maksimalistisk popmusikk, fargesprakende tv-konsepter og dansende gutte- og jentegrupper.

Det fikk vi gjennom tv-suksessen «Maskorama» og popgrupper som BTS, som ble det første koreanske popbandet til å toppe Billboard-listen. Det gjorde de til gjengjeld med hele tre låter i 2020, samtidig som de pepret oss med storslåtte videoer, online-konserter og sin egen realityserie gjennom hele pandemiperioden.

Hard trening

Popmusikken har inntil nylig vært nesten utelukkende dominert av vestlige band. De siste par tiårene har imidlertid Sør-Korea gradvis bygget opp en milliardindustri av egenprodusert popmusikk. Det har skjedd gjennom en rekke artistfabrikker som plukker opp unge talenter og trener dem hardt i sang, dans og ellers alt som kreves for en vellykket musikkarriere.

Den koreanske formen for artistutvikling er svært annerledes enn vi er vant til i Europa, da selskapene er kjent for å regulere de fleste deler av artistenes liv. Treningen kan best sammenlignes med hvordan toppidrettsutøvere eller klassiske musikere ofte dyrkes frem fra tidlig alder.

Sørkoreansk sømmelighet

Målet er å skape artister som både er ekstremt profesjonelle og kan fungere som gode forbilder. Det er derfor vanlig å ha kontraktfestet regler for privat oppførsel, som at artistene ikke kan ha kjærester, drikke alkohol eller på andre måter opptre «usømmelig». Artistene kalles gjerne idoler, noe som skal gjenspeile at de også er forbilder.

Sør-Korea er fremdeles et konservativt samfunn. Landet er et ungt demokrati hvor mange autoritære strukturer henger igjen. Det gjør at sosial kontroll over kulturuttrykk anses å være på sin plass.

Samtidig har den stadig større suksessen til landets popindustri bidratt til at artistene har fått større makt over egen karriere, og at sosiale normer har blitt utvidet.

Større frihet – og en skandale

Dagens koreanske popartister gjenspeiler derfor en type ungdomskultur som bare for få år siden ville vært utenkelig. De farger håret i allslags pastellfarger, viser mer kropp, snakker åpent om psykisk helse – noe som lenge har vært et tabu – og bryter med kjønnsstereotypiske normer.

Det har gitt rom for større kunstnerisk frihet, mer interessant musikk og mer meningsfulle tekster. Og her har ikke minst BTS og deres mindre kontrollerende selskap Big Hit banet vei. BTS styrer selv sine sosiale medier og kommuniserer direkte med fansen, tidvis over en flaske vin og i settinger som fremstår mindre strengt regisserte enn tidligere.

Til tross for det generelt plettfrie ryktet til koreansk popmusikk, har det vært skandaler som har rystet K-popuniverset. Den verste så langt var knyttet til nattklubben «Burning Sun», som var deleid av et av medlemmene i den populære gruppen Big Bang. Flere musikkstjerner var involvert i kriminelle aktiviteter, ikke minst i seksuelle overgrep mot unge kvinner. Overgrepene ble siden delt i chattegrupper.

Maksimalistisk pop

K-pop, eller koreansk popmusikk, dekker flere ulike sjangere, ofte i en og samme låt. Rap og hiphop blandes med mykere pop. Låtene kan være svært avanserte og bryter ofte med den vestlige oppbyggingen hvor vers avløses av refreng som avløses av vers igjen. Man kan kalle det en maksimalistisk popstil, hvor mest mulig stappes inn i hver låt. Videoene som ledsager et nytt låtslipp, er tilsvarende gigantiske produksjoner og fargeeksplosjoner og fremstår gjerne som kortfilmer. Grunnbasen i det hele er tett, avansert og energisk dans, vokalharmonier og fargerike antrekk og frisyrer. Eksempler fra 2020 er BTS’ «On» med en enorm danse- og trommetrupp. Låten ble blant annet fremført på New Yorks Grand Central Terminal for Jim Fallon Show. Eller Blackpinks «How You Like That», som rekker innom så mange musikalske og filmatiske elementer at det er til å bli svimmel av.

Tekstene er for det meste på koreansk, men med tekstlinjer på engelsk. Ivrige fans verden over oversetter imidlertid fortløpende til engelsk og andre språk, sånn at alle kan ta del i den totale opplevelsen.

Les også

Sunniva elsker et band som synger på et språk hun ikke forstår

Les også

Stavanger-låtskriver med K-pop-suksess

Maskespetakkelet

Til slutt ble det avslørt: «Trollet» vant Maskorama på NRK, med Ulrikke Brandstorp bak masken.

Nordmenn har nok først og fremst blitt introdusert for koreansk populærkultur gjennom NRK-programmet «Maskorama», som høsten 2020 ble sendt til dundrende publikumssuksess. Programmet startet i Sør-Korea i 2015. Konseptet er at kjente personer ifører seg masker og kostymer og synger, og så skal både seerne og et panel i studio gjette hvem som skjuler seg bak masken, – og favoritten skal stemmes videre.

I originalversjonen er det et større innslag av profesjonelle sangere, men ellers er konseptet nokså likt. Det byr på fargerike kostymer, sang, farger, glede og hyggelig familieunderholdning.

Nordmenn har vært tregere til å ta til seg selve K-popbølgen. Det bør vi ikke være. K-popen bygger på mange av disse elementene, og mer hemningsløs og god underholdning er nettopp hva vi trenger i disse tider.

Les også

Audhild Skoglund: «Mange koronautbrudd i religiøse samlinger, men er det religionens feil?»

Les også

Audhild Skoglund: «Hvordan forstå at døende av covid-19 benekter at sykdommen er ekte»

Publisert:

Korona-viruset

  1. Korona påvirket søvnen vår – og vil fortsette å gjøre det

  2. Boris Johnsons koronapolitikk slaktes

  3. FHI: Risiko for økning i syke­hus­innleggelser

  4. Nakstad med hard skyts mot FHI i ny bok

  5. 60 personer blir vak­sinert dag­lig i vaksine­buss

  6. FHI-rapport viser hvor skjevt pandemien rammet. Frykter disse etter­virkningene mest

  1. Korona-viruset
  2. K-pop
  3. Gjestekommentar
  4. Audhild Skoglund
  5. Musikk