Nasjonalromantisk EØS-populisme

KOMMENTAR: Dersom vi skal ha en politisk diskusjon om å reforhandle EØS-avtalen, bør også de negative konsekvensene av dette utredes. Vi kan ikke ha en diskusjon basert på populistiske floskler og nasjonalromantiske utspill.

Både Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken mener det er enkelt å forhandle seg til en bedre avtale med EU enn EØS. Foto: Marit Hommedal / NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Ifølge britiske myndigheters egen analyse, vil brexit uten en avtale kunne redusere bruttonasjonalproduktet (BNP) med 7,6 prosent etter 15 år. Med en frihandelsavtale vil bruddet kunne ende med et BNP-fall på 4,9 prosent.

BNP brukes for å evaluere tilstanden til et lands økonomi. Den forteller mye om arbeidsplasser og lønninger. Et kraftig fall i BNP vil føre til høyere arbeidsledighet, lavere lønninger og mindre økonomisk aktivitet.

Det kan med andre ord få store følger for folk flest.

Les også

Boris Johnson får kraftig kritikk for å klargjøre marinen for brexit uten avtale

EØS

Flere norske partier har tatt til orde for å melde Norge ut av EØS eller reforhandle avtalen.

SV skriver i sitt forslag til nytt partiprogram at de vil si opp EØS-avtalen: «Norge må i stedet bygge sitt forhold til EU på en bred handels- og samarbeidsavtale som sikrer både gode handelsbetingelser og grunnleggende demokratisk påvirkning og kontroll».
Rødt mener at «EØS-avtalen må sies opp og erstattes med en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll».

Fremskrittspartiet mener at deler av EØS-avtalen bør reforhandles.

I Senterpartiets programutkast står det at de «vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU. Det norske folket skal selv påvirke avgjørelsen om Norge skal være medlem i EØS gjennom en folkeavstemning».

Les også

Britiske supermarkeder fyller opp lagrene i påvente av hard brexit

Brexit-kaos

I Politisk kvarter på NRK i forrige uke sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at selv om de ikke vil ha EØS-avtalen, har de «hele tiden sagt at Norge skal ha en avtale med EU, men vi ønsker å forbedre våre avtaler». Han påstod at det var noe helt annet å reforhandle EØS-avtalen enn det er for Storbritannia å forlate EU og få til en ny handelsavtale.

Dette høres forvekslende likt ut det Boris Johnsen og hans brexit-venner har sagt hele tiden.

Rett før brexit-avstemningen sa Michael Gove, som var en av frontfigurene i brexit-kampanjen, «jeg tror ikke det å forlate EU vil gjøre økonomien vår verre, jeg tror det vil gjøre den bedre.»

Gove har i senere tid distanserte seg fra noe av det som ble hevdet i kampanjen.

Les også

Britenes problemer tar ikke slutt

Utredning

Britiske medier fikk i forrige uke tilsendt et dokument som viser regjeringens egne vurderinger av hva de tenker kan komme til å skje når overgangsperioden er over 31. desember og Storbritannia forlater EU.

Dokumentet ble utarbeidet i september i år, og peker på hvilke utfordringer landet kan komme til å stå overfor.

Det er en lang liste. Blant annet medisinmangel, protester, uro mellom fiskere, matmangel, høyere priser på mat, strøm og oppvarming, tariffer og nye regler på grensene, kjemikaliemangel, vannmangel, brennstoffmangel og økte problemer med terror og kriminalitet. Selskaper og fabrikker som flytter ut av landet.

Dette er selvsagt analyser regjeringen burde ha gjort, og opplyst befolkningen om, før folkeavstemningen i 2016. I stedet spilte brexit-forkjemperne på følelser, nasjonalisme og desinformasjon.

Les også

Danskene klar med brexit-nødplan

Kan sammenlignes

Det å bryte ut av EU kan sammenlignes med å bryte ut av EØS, fordi det betyr å bryte ut av det indre marked. Det indre marked sikrer at vi slipper å betale toll og tariffer, at varene fra våre største handelspartnere ikke plutselig får en høyere pris og at vi har tilgang til arbeidskraften vi trenger. Det betyr at vi kan reise på ferie, studere, eie boliger og få tilgang til helsehjelp i andre EU-land. Og mye, mye mer.

Når Senterpartiet, SV og Rødt tar til orde for å melde Norge ut av eller reforhandle EØS-avtalen, må de svare på hva dette vil bety for jobber, matsikkerhet, økte priser og alle aspekter ved folks liv og landets økonomi.

Det holder ikke, som Slagsvold Vedum gjorde på NRK, å la være å svare på disse spørsmålene. Vedum ville heller snakke om EUs energibyrå Acer. SV vil heller snakke om privatisering og markedsliberalisme.

Les også

Boris Johnson: Veldig sannsynlig at brexit ender uten EU-avtale

For og mot

En ny meningsmåling fra Sentio, utført for Klassekampen og Nationen, viste at det er 64 prosent oppslutning om EØS-avtalen i Norge. Den viste også at 71 prosent av SVs velgere og 49 prosent av Sp’s velgere var for.

Når partiene likevel har dette i sitt partiprogram og det støttes av den politiske ledelsen, er det all grunn til å tro at dersom det skulle bli et rødgrønt flertall etter valget, vil EØS-avtalen bli et tema.

Dersom vi i det hele tatt skal ha en politisk diskusjon om å reforhandle EØS-avtalen, bør alle de mulige konsekvensene for norsk økonomi og folk flest komme på bordet, ikke bare populistiske floksler og følelsesladde politiske utspill.

Les også

Britene frykter økte import­priser: - Folk hamstrer

Skrekkeksempel

Søndag skrev den tidligere britiske visestatsministeren, den politiske konservative tungvekteren Michael Heseltine, en kommentar i avisen The Guardian, der han kaller brexit for «den verste beslutningen i moderne tider».

«Storbritannia vil snart være alene - en suveren stat, med ansvar for seg selv og med kontrollen tatt tilbake. Men ingenting av dette skaper jobber eller sørger for en strålende framtid», skrev han.

Den manglende informasjonen, det politiske spillet og prosessen rundt brexit, samt de økonomiske følgene, burde være et skrekkeksempel for partiene som glorifiserer det å trekke Norge ut av eller reforhandle EØS-avtalen.

Partiene som er mot EØS er flinke til å peke på de negative konsekvensene av avtalen. Og det er selvsagt verdt å diskutere. Men de må også begynne å utrede og snakke om de negative konsekvensene av å melde seg ut eller reforhandle avtalen.

Spørsmålet er om de tør det. For det er godt mulig at det ville vist at det ville blitt like ille for norsk økonomi og for folk flest her som det nå blir i Storbritannia.

Les også

  1. Brexit kan koste britene dyrt – med eller uten avtale

  2. Uansett utfall, vil følgene av brexit bli ødeleggende for millioner av mennesker

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Equinors løse tråder

  2. Equinors retorikk viser at olje­bransjen er litt i vill­rede etter IEAs veikart

  3. Skal vi bygge flere vind­turbiner i norsk natur for at det skal bli nok strøm til krypto­valuta?

  4. Vil vi henge med på det grønne skiftet, er poli­tikerne nødt til å jobbe fort­ere enn de har gjort til nå

  5. Når de svakeste taper på politisk spill

  6. Den norske olje-fortellingen slår sprekker. Så hva nå?

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Brexit
  3. EØS
  4. BNP
  5. EU