(Spove)spillet i Gauselvågen

KOMMENTAR: Har det skjedd en sensasjon i Gauselvågen? Er det virkelig slik at grunneierne har så mye flaks at en sjelden fugl trives så godt i akkurat disse hagene? Eller er det en fugl som bare har flakset forbi?

Storspoven er en vadefugl som normalt er en trekkfugl.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

I min ungdom var jeg med en fuglekikker for å kikke på fugler. Mens han kikket på fugler, kikket nok jeg mest på andre ting, for jeg måtte ty til «Store norske leksikon» for å finne ut av hvem denne fuglen på Gausel egentlig er.

Storspoven er en fugleart i snipefamilien. Den er Europas største vadefugl og finnes i store deler av Norge. Den spiser børsteormer, insekter, krepsdyr og bløtdyr. Og om sommeren litt bær og frø.

Ikke rart den trives i de store hagene i Gauselvågen. Eller?

Les også

Ny runde om storspoven i Gauselvågen

Rapporten

Bystyret i Stavanger vedtok høsten 2010 at turveien langs Gandsfjorden skal gå langs sjøen. Storspoven har nå klart å bli hovedrolleinnehaver i det foreløpig siste kapittelet i sagaen om denne turveien.

11 grunneiere, som i mange år har kjempet mot at turstien skal gå gjennom deres store hager i Gauselvågen, la i slutten av april fram en rapport fra Ecofact, et uavhengig miljøfaglig konsulentselskap. Rapporten er bestilt og betalt av grunneierne.

I denne rapporten kunne vi lese at eiendommene langs Gauselstranden benyttes som beiteområde for «et lite antall» storspover som overvintrer i Boganesvika (storspoven er egentlig en trekkfugl).

Grunneierne mener derfor at Stavangers politikere på ny må vurdere å flytte traseen for turveien vekk fra stranden.

Storspoven har nemlig status som «sterkt truet» på rødlisten for arter. Og derfor må den reddes.

Les også

Å på ny trekke storspoven inn i debatten om turstien er komisk

Flaks eller flaksing

Men er det virkelig slik at grunneierne har så mye flaks at nettopp en slik sjelden fugl trives så godt i akkurat disse hagene, og at det derfor umulig kan bygges noen tursti der likevel? Eller er det her snakk om en ensom fugl som bare har flakset forbi?

Erling Sømme Kielland har sjekket Artsdatabanken, en nettside finansiert av Klima- og miljødepartementet der fugleinteresserte kan legge inn sine egne observasjoner. På sine nettsider skriver også Ecofact om viktigheten av Artsdatabanken.

Her kan man enkelt finne ut at de registrerte observasjonene i Gauselvågen av storspove stort sett er gjort av én person (en av grunneierne), og at det er alltid bare er observert en ensom fugl. Denne (eller disse) ensomme storspoven(e) er også godt dokumentert med bilder.

Hvis det er snakk om overvintrende fugler, kan vi lese i «Store norske leksikon» at «storspover som overvintrer i Norge, søker i hovedsak næring på mudderflatene som avdekkes ved fjære sjø». Det står ingenting om hager.

Erik Thoring, daglig leder i Naturvernforbundet i Rogaland, mente det ville vært en «sensasjon hvis denne arten ga seg til å hekke i en hage i Gauselvågen».

Les også

Storspovene i Gauselvågen er ikke mange

Spillet i kulissene

Er det omsorg for hager og eiendommer, og ikke storspover, som driver grunneierne i Gauselvågen?

Hobbyornitolog Yngvar Bokn Johnsen mener det foregår et spill i kulissene.

«Mitt mål som hobbyornitolog har vært å sette søkelys på spillet i kulissene», skrev han i sitt seneste innlegg i storspove-debatten.

Johnsens innlegg var et svar til Ole K. Larsen, daglig leder i Ecofact, som mente at å trekke deres storspove-utredning i tvil var dårlig debattskikk.

Men det må selvfølgelig være lov å stille spørsmål ved både utredninger og rapporter. Det er ikke dårlig debattskikk, tvert imot.

Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo, medlem i Birdlife Norge (tidl. Norsk Ornitologisk Forening) og Naturvernforbundet, mener at hageeierne i Gauselvågen sin fascinasjon og omsorg for storspovene bør tas på alvor.

Og at Stavanger kommune derfor bør tilbakeføre stranddelen av hageeiendommene til naturområder for vadefugler. Noe sier meg at ingen av grunneierne er enige i at det er en god idé.

Les også

Å trekke vår storspove-utredning i tvil, er dårlig debattskikk

Grunneierne i Gauselvågen bidratt
med mye nyttig (eller unyttig) informasjon
om storspovens liv og levemåte.

Rødlistetrøbbel

Storspoven er ikke den eneste rødlistede arten som i det siste har skapt rabalder for utbyggingsprosjekter i Stavanger kommune.

I Bokkaskogen ved Mosvatnet, der nyplantede trær skal graves opp igjen til fordel for nye tennis- og basketballbaner, ble det oppdaget en ny, rødlistet flaggermusart – tusseflaggermusa.

Leif Arne Moi Nilsen (Frp) var en av få som viste omsorg for den lille tusseflaggermusa og stemte nei til den nye utbyggingsplanen. Flertallet i bystyret mente at flaggermusene kunne flakse et annet sted.

Det blir nok også skjebnen til storspoven på Gausel.

I kommentarfeltet under et av innleggene om storspoven på Aftenbladet.no skrev Aps Dag Mossige at det ikke er noe spørsmål om det skal komme turvei på Gausel eller ikke:

«De tusenvis av beboere i området har rett på tilgang til turstier og friområder, like mye som alle andre. Så lenge Arbeiderpartiet har ordføreren i Stavanger, kan vi garantere fullt trykk på tursti langs Gandsfjorden.»

Les også

Mitt mål som hobbyornitolog har vært å sette søkelys på spillet i kulissene

Lov å prøve seg

Kan det virkelig være sånn at grunneierne bruker en stakkars vadefugl i spillet om en turvei? Eller er har det faktisk skjedd noe sensasjonelt i Gauselvågen?

Det er ikke sikkert vi noen gang får vite det helt sikkert.

Men om ikke annet har grunneierne i Gauselvågen bidratt med mye nyttig (eller unyttig) informasjon om storspovens liv og levemåte. Jeg har faktisk lært mer av dette enn fuglekikketurene i min ungdom.

Det er alltid lov å prøve seg. Men storspoven klarer neppe å stoppe utbyggingen av turveien på Gausel. For grunneierne er nok den langnebbete fuglen bare et siste halmstrå.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Nødvendig å protestere før og under fotball-VM i Qatar

  2. Næringsminister Vestre sier det må bli mindre snakk og mer handling. Det kan bli svært krevende å gjennomføre

  3. Kommentar: Den neste Nav-skandalen?

  4. Sannsynligheten for at Sp eller Frp faktisk vil kutte bensinavgiftene, er svært liten

  5. Velger Sandnes Ap Arne Espedal som ordfører­kandidat, er det fare for at de setter krokfot på seg selv

  6. Når ting er som verst for folk flest, bruker regjeringen mer penger på å dra oss baklengs inn i fortiden

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Fugl
  3. Stavanger
  4. Gauselvågen
  5. Naturvernforbundet