Vindkraft­utbyggingen skaper splid i lokal­samfunnene

GJESTEKOMMENTAR: Slik vind­kraft­utbyggingen fungerer, kan den være ren gift i små lokal­samfunn. Med langt større finansielle muskler setter den både natur­vern og sam­hold i fare.

Uten politisk mandat gikk Bjerkreim-ordfører Kjetil Slettebø på egen hånd i forhandlinger med Norsk Vind om en vindkraft-utbyggingen Bjerkreims kommunestyre sa nei til.
  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Universitetslektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:

For noen år siden var vindkraft et plussord. Bjerkreim kommune var blant de ivrigste og sa ja til en rekke konsesjoner. Men da omfanget og de store konsekvensene begynte å gå opp for folk, satte kommunestyret ned foten, den samlede påvirkningen ble for stor. Kommunestyret vedtok derfor i november 2020, etter mange runder, å si nei til dispensasjon for Faurefjell vindkraftverk like øst for E39. Og da konsesjonen gikk ut ved årsskiftet, og NVE ikke ville gi forlenget frist, så saken ut til å være lagt død.

Men avslaget ble påklagd. Saken gikk til Statsforvalteren i Vestland (Statsforvalteren i Rogaland var inhabil). Konklusjon: Avslaget var ikke godt nok begrunnet i gjeldende lovverk. Man skulle kanskje tro at kommunen, som tross alt sa nei med 11 mot 6 stemmer, bare trengte å komme opp med en bedre begrunnelse, hjemlet i lovverket. En formalitet. Men slik ble det ikke tolket.

I stedet gikk ordfører Kjetil Slettebø (Sp), uten mandat fra kommunestyret, inn i nye forhandlinger med Norsk Vind. Og med en ny og økonomisk gunstigere avtale på bordet kun få dager før saken skulle opp, skiftet kommunestyret mening: Nå vil man gå videre med saken og hente inn konsekvensutredning.

Ingen vindkraft i fjellene øst for E39, har vært praksis i Bjerkreim. Men den planlagte Faurefjell vindpark ligger øst for E39.
Les også

Bjerkreim-politikerne krever ny utredning før vindkraft-beslutning

Les også

Aftenbladet mener: «Sånn skal det ikke være»

Kjøpe seg fri

Sett utenfra er det flere ting i prosessen som skurrer, som også Aftenbladet har påpekt. Men det overordnede problemet – som vi kommer til å se langt mer av framover: Med de enorme inntektene vindkraften nå står overfor, ved at vi har importert europeiske priser, er det lett å gi kommuner rundt om i landet økonomiske fordeler for å få dem til å endre mening. Og vanskelig for slunkne kommunekasser å stå imot.

Hvis dette blir normen, ser det stygt ut både for naturvern og et reelt lokaldemokrati. Det kan ikke være slik at vi aksepterer at vindkraften kjøper seg fri til naturrasering bit for bit, i kommune for kommune, ved at de drysser tilbake smuler av den eventyrlige avanse vi som samfunn har gitt dem: Tilgang på naturarealer, grønne sertifikater, svært gunstige skatte- og avskrivingsfordeler – og nå, import av europeiske priser.

Les også

Rolf-Erik Poppe: «Naturen bygges ned bit for bit, regjeringen lar lokalpolitikere bryte med nasjonale mål»

Sterke følelser

Det er lett å forstå at dette vekker sterke følelser. Tonen er hard i sosiale medier, og frontene er steile. Selvsagt kan andre saker også være betente, men vindkraften er i en særstilling fordi konsekvensene er så store. Ti- og hundretalls blinkende, støyende og roterende turbiner, installasjoner langt større enn noen bygning i norske byer, endrer fullstendig karakter på kommunen.

Og ikke minst: De negative konsekvensene er svært ujevnt fordelt. Noen merker lite, mens andre opplever store negative virkninger – les bare hva naboene i Tysvær eller Vardafjell beskriver. Og mens noen grunneiere tjener store penger, får andre ingenting, og atter andre taper stort på verdiforringelsen av eiendommen.

Les også

Til folkevalgte som ønsker vindkraft på Faurefjell, snakk med folk i Tysvær først

Bjerkreim er helt i norgestoppen i utbygging av vindkraft, her fra Bue, like vest for E39.

Det er som om to grunnleggende verdisyn kolliderer. Mange reagerer med sorg over å miste naturen og landskapet man er vokst opp med og har knyttet dype bånd til. Nærheten til intakt natur er for mange hovedgrunnen til at man vil bo i distriktene. Andre ser det å utnytte ressursene som det viktigste. Og begge disse verdisynene ligger dypt i mange lokalsamfunn.

For dem som er opptatt av inntekter, er det verdt å være oppmerksom på at store mengder vindkraft i en kommune effektivt bremser andre inntektsmuligheter. Tilgang på fri natur og spektakulære landskap er en stor ressurs som bare blir mer etterspurt framover.

For ikke å snakke om det store problemet: Menneskenes arealinngrep er den største og mest akutte årsaken til naturkrisen vi står overfor. Å bygge ned natur og arters leveområder er feil vei å gå.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Må vi virkelig diskutere verdien av uberørt natur?»

Viktigere hensyn

For tiden brukes energikrisen i Europa og krigen i Ukraina som påskudd for rask utbygging av landbasert vindkraft. Men det er viktig å holde hodet kaldt. Nedbygging av de siste restene av natur utgjør så små drypp at det ikke forsvarer ødeleggelsene. Faktisk er mengden av ustabil vindkraft i elsystemet en viktig årsak til energikrisen i Europa.

Dessuten er Norge allerede milevis foran de aller fleste land i elektrifisering og omlegging til grønn energi. Det er nettopp derfor at vi, for å vise at vi gjør noe, driver med merkelige tiltak som elektrifisering av sokkelen – hovedgrunnen til det økte strømforbruket framover. Men å ødelegge naturen vår for å kunne selge mer gass – som er hva elektrifisering av sokkelen i praksis dreier seg om – er vanvidd. Vi må begynne i rett ende, med det som gir minst ødeleggelser: Storsatsing på energieffektivisering og oppgradering av de kraftverkene vi allerede har bygd.

Det er trist å minne om det, men vi har større utfordringer enn å få mer kraft. Soria Moria-erklæringen fra 2005 sa det i klartekst: «Stadig færre områder i Norge er uberørt av tekniske inngrep, og vi må gi sterkere beskyttelse av områder og naturkvaliteter som også våre etterkommere har rett til å oppleve.» Og det siste er viktig. Det er ikke mulig å bygge ned natur mer enn én gang. Vi skal virkelig vite hva vi gjør. Men nå er det enda vanskeligere å stå imot.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Opptakt til en ny fiasko i vind­kraft­utbyggingen»

I både pose og sekk

Bjerkreim er til nå bokstavelig talt delt: Det er store mengder vindkraft i lågheiene i de ytre delene av kommunen, mens de indre, fjellrike og til dels spektakulære landskapene til nå er frie for vindkraft. Ingen vindkraft i fjellene øst for E39, har vært signalet. Et klokt veivalg. Tenker kommunen slik, kan den få i både pose og sekk.


Audhild Sinnes, psykolog: «Å møte anleggsarbeid på fjellet skaper en uro i meg som jeg vet jeg deler med mange. Økopsykologien forklarer hva den bunner i.»

Les også

  1. KrF-politiker tordner mot ordfører og Norsk Vind: – Jeg ble helt paff. Du blir litt lammet

  2. Kjære politikere i Bjerkreim, stem nei til vindturbiner på Faurefjell!

  3. Bjerkreim kommune­styre må si nei til Faure­fjell vind­kraft­verk den 17. mars!

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. Gjestekommentar
  3. Jørg Arne Jørgensen
  4. Natur
  5. Bjerkreim kommune

Mest lest akkurat nå

  1. E39 nord­gående i Stav­anger stengt i natt

  2. Lastebil­sjåfør siktet: Kvinne på rulle­ski alvorlig skadet

  3. Klepp-keeperen fikk ned­slående beskjed av legen: – Det har vært tungt

  4. Politiet: – Har snakket med ganske mange vitner

  5. Sommerfull Vågen mintes Daniel Svela

  6. Fortsatt milllion­tap for Skagen Brygge Hotel