Påsken er hjertet som blør …

  • Fartein Valen-Senstad
Publisert: Publisert:

Torsdag kveld var det skiftende skydekke …

Senere på kvelden kom mørke skyer 

Etter hvert stormkast og uvær

Så smalt det.  

Han havnet i et fangehull ….

Så dømt 

Ikke lenge etter hang han og døde på et kors.

Disipler og andre flyktet … 

De var redde for å bli tatt av bevæpnete vakter.

Alt håp var ute …

Lyset som varmet og skinte mange ganger da de var sammen

Det var blåst ut …

Inntil det begynte å blinke …

Og etter hvert skinte svakt … 

Det var som om han var der …

En varme i den kalde natten, 

Ei hånd mot kinnet ...

Den tørket tårene …

Midt i natta 

Han døde for oss … 

Ansiktsmasker forteller om en pandemi som rammet hele verden.

Vi nærmer oss påsken i 2022 …

Viruset

I to lange år har viruset forgiftet kropp og sjel.

Det ble tungt for kroppen hev etter pusten …

Det ble kaldt for nærheten og klemmen forsvant.

Det var tunge øyne bak vindusglass …

Slitne hender vinket svakt gjennom vinduet …

Skriket fra den fødende kvinnen nådde oss.

Det rystet …

Han fikk ikke lov til å være der 

med hånda, blikket og vanndråpene … 

Kanskje det verste er bildet av barnet på seks år.

Det har mistet sitt pusterom.

Det må være hjemme. 

Der kom harde ord … for den minste støy.

Der kom slagene … når glasset med melk veltet 

Det ble blåmerker og neseblod

Enda verre sår på innsida …

Påsken er hjertet som blør …

Et stort hjerte 

Det er påskrudd

Og kjenner smertene …

Det er der om vi ikke ser eller hører noe fra det …

Det er der 

i de som våger å komme nær …

i de som blir når andre blir borte …

De er små lysglimt fra kilden til varme og lys …

Vi kan alle være slike glimt …

Han tente og tenner …

En gravid kvinne på båre i Mariupol, Ukraina. Både hun og barnet mistet livet.

Ukraina …

Vi er ikke i det helvete, fysisk,

men vi kjenner litt i kroppen, enda mer inni oss 

Bomber og granater dreper 

Mennesket rystes

Djevelske dødskrefter herjer og knuser …

Mennesket skjelver 

Brutaliteten væter himmelen med blod …

Skriket når himmelen …

Den lille kroppen er tullet inn i et teppe

Merket av blod …

Han bæres bort. 

Den gamle ligger sammenkrøllet på fortauet

Han er truffet …

Snart rulles han inn i et hvitt laken

Og kastes i grøfta 

Der døde ligger på rekke og rad …

Det hadde vært helt svart, uten glimt av lys og håp

Om ikke hjerter ble tent

Om ikke slitne kropper og tunge sinn … orket

De stablet seg på beina for å berge

hardt sårede og trengende …

Livet kveles, men er ikke helt dødt!

Påsken er da Gud dør

Da dødskreftene tar tak og vil kvele livet

Da og nettopp da blinker det svakeste lyset

Det blinker og blinker …

Det er håp!

Dette lyset kan ikke slukkes …  

Ingen så det da han døde, men det var der 

Gud var der …

Han var i Guds favn …

Denne teksten er skrevet av Fartein Valen-Sendstad, teolog og professor emeritus ved Universitetet i Stavanger.

Forberedelser til den stille uken i Spania.
Publisert:
  1. Påske
  2. Jesus
  3. Ukraina
  4. Klima

Mest lest

  1. Kjemperesultat for Rogaland-bedrift - har ordrereserve på 4,6 milliarder

  2. Birgitte-saken: Siktede la en felle for det som viste seg å være politi­folk

  3. – Jakob vil ikkje vere den som ligg bak og tilfel­dig­vis klarer å spurte forbi. Han vil vinne med over­tyding

  4. Støyende asfalt­arbeid mellom Tjensvoll­krysset og Madla­krossen de to neste nettene