Påsken er hjertet som blør …
- Fartein Valen-Senstad
Torsdag kveld var det skiftende skydekke …
Senere på kvelden kom mørke skyer
Etter hvert stormkast og uvær
Så smalt det.
Han havnet i et fangehull ….
Så dømt
Ikke lenge etter hang han og døde på et kors.
Disipler og andre flyktet …
De var redde for å bli tatt av bevæpnete vakter.
Alt håp var ute …
Lyset som varmet og skinte mange ganger da de var sammen
Det var blåst ut …
Inntil det begynte å blinke …
Og etter hvert skinte svakt …
Det var som om han var der …
En varme i den kalde natten,
Ei hånd mot kinnet ...
Den tørket tårene …
Midt i natta
Han døde for oss …
Vi nærmer oss påsken i 2022 …
Viruset
I to lange år har viruset forgiftet kropp og sjel.
Det ble tungt for kroppen hev etter pusten …
Det ble kaldt for nærheten og klemmen forsvant.
Det var tunge øyne bak vindusglass …
Slitne hender vinket svakt gjennom vinduet …
Skriket fra den fødende kvinnen nådde oss.
Det rystet …
Han fikk ikke lov til å være der
med hånda, blikket og vanndråpene …
Kanskje det verste er bildet av barnet på seks år.
Det har mistet sitt pusterom.
Det må være hjemme.
Der kom harde ord … for den minste støy.
Der kom slagene … når glasset med melk veltet
Det ble blåmerker og neseblod
Enda verre sår på innsida …
Påsken er hjertet som blør …
Et stort hjerte
Det er påskrudd
Og kjenner smertene …
Det er der om vi ikke ser eller hører noe fra det …
Det er der
i de som våger å komme nær …
i de som blir når andre blir borte …
De er små lysglimt fra kilden til varme og lys …
Vi kan alle være slike glimt …
Han tente og tenner …
Ukraina …
Vi er ikke i det helvete, fysisk,
men vi kjenner litt i kroppen, enda mer inni oss
Bomber og granater dreper
Mennesket rystes
Djevelske dødskrefter herjer og knuser …
Mennesket skjelver
Brutaliteten væter himmelen med blod …
Skriket når himmelen …
Den lille kroppen er tullet inn i et teppe
Merket av blod …
Han bæres bort.
Den gamle ligger sammenkrøllet på fortauet
Han er truffet …
Snart rulles han inn i et hvitt laken
Og kastes i grøfta
Der døde ligger på rekke og rad …
Det hadde vært helt svart, uten glimt av lys og håp
Om ikke hjerter ble tent
Om ikke slitne kropper og tunge sinn … orket
De stablet seg på beina for å berge
hardt sårede og trengende …
Livet kveles, men er ikke helt dødt!
Påsken er da Gud dør
Da dødskreftene tar tak og vil kvele livet
Da og nettopp da blinker det svakeste lyset
Det blinker og blinker …
Det er håp!
Dette lyset kan ikke slukkes …
Ingen så det da han døde, men det var der
Gud var der …
Han var i Guds favn …
Denne teksten er skrevet av Fartein Valen-Sendstad, teolog og professor emeritus ved Universitetet i Stavanger.
Mest lest
Kjemperesultat for Rogaland-bedrift - har ordrereserve på 4,6 milliarder
Birgitte-saken: Siktede la en felle for det som viste seg å være politifolk
– Jakob vil ikkje vere den som ligg bak og tilfeldigvis klarer å spurte forbi. Han vil vinne med overtyding
Støyende asfaltarbeid mellom Tjensvollkrysset og Madlakrossen de to neste nettene
