Energipolitikk får konsekvenser

KOMMENTAR: Er det virkelig ingen som tenker over konsekvensene av den energi­politikken de vedtar?

Strømprisene er skyhøye. Det er en følge av en rekke politiske beslutninger.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Mandag hadde vi i Sørvest-Norge årets høyeste døgnpris på strøm, og den har fortsatt å stige.

Utsiktene framover er heller ikke særlig lyse. Flere har den siste tiden begynt å snakke om rasjonering av strøm til vinteren.

Regjeringen driver nå med det som ikke kan kalles annet enn brannslukking. Strømstøtte, desperate forsøk på å få bygget ut havvind på kort tid og planer om å åpne for vindkraft på land uten et nytt konsesjonssystem.

Les også

Strømekspert om rekordpris: – Ekstreme tilstander

Følgefeil

Så hvordan skjedde egentlig dette? Og burde noen ha sett dette komme for flere år siden? Svaret på det siste spørsmålet er et klart ja. Mange forskjellige politiske beslutninger har ført oss dit vi er i dag.

La oss begynne i 1991. Da trådte en ny energilov i kraft som liberaliserte krafthandelen i Norge.

Elektrisitetssektoren ble delt inn i en konkurransedel og en monopoldel. Konkurransedelen skulle bestå av produksjon og omsetning av kraft, mens krafttransporten skulle organiseres som monopoler. Før 1990 var det lokale energiverk som hadde monopol og plikt til å levere strøm til sitt nærområde.

Energiloven skulle egentlig bedre flyten av kraft i Norge. Men vi fikk etterhvert kabler til våre naboland Danmark og Sverige for utveksling av strøm.

I debatten i dag blir dette ofte trukket fram som et eksempel på at kraftutveksling mellom land har tjent oss vel. Men i dag handler debatten ikke om denne begrensede kraftutvekslingen. Flere kabler har kommet til, og de to kraftige kablene til Tyskland og Storbritannia har de siste par årene endret bildet fullstendig.

I fjor eksporterte Norge 25 TWh strøm, mens importen var på 8 TWh, ifølge NVE. Og det var før oppstarten av kabelen til England.

Les også

Tidenes dyreste strøm i Sørvest-Norge – Blåsjø er tappet langt ned

Kabler

Kritikken har haglet mot kraftprodusentene den siste tiden. De har fortsatt å eksportere strøm selv om magasinene har vært rekordlave.

Olje- og energiminister Terje Aasland har bedt dem holde igjen, og han legger nå planer i tilfelle situasjonen forverres og strømmen må rasjoneres.

NVE og Energi Norge, som representerer kraftprodusentene, har sagt at vannkraften holder igjen, altså at de sparer på vannet. Og at det nå bare er kraft som ikke kan lagres som selges gjennom kablene.

Men når direktør for krafthandel Andreas Myhre i Agder Energi-eide Entelios sier til E24 at «så lenge prisen i dag ikke er høyere enn det aktørene tror de kan få for strømmen til høsten, så vil de trolig holde igjen på vannet», er det mye som tyder på de vil fortsette å eksportere strøm dersom prisbildet endrer seg.

Les også

Kraftig oppgang i matvareprisene trekker inflasjonen opp

Industrien

De nye kablene til utlandet skulle egentlig ha fått strøm fra en storstilt utbygging av vindkraft på land. Men mangelen på konsesjonsregler og reguleringer gjorde at denne utbyggingen etter store protester måtte stoppes.

Vinden ble stoppet, men kablene kom likevel. Og likevel var det ingen som så at dette kunne bli problematisk.

For selv om politikere i Norge de siste årene har gjort fortellingen om at det er uendelig mye kraft i Norge til en sannhet, fordi de så gjerne ønsker å elektrifisere alt fra oljeplattformer, ferjer, biler, fabrikker og samtidig eksportere til utlandet, er ikke det sannheten.

Statnett har nå varslet et mulig kraftunderskudd allerede i 2026.

På lang sikt frykter nå industrien i Norge at kraftunderskudd skal få slutt på de lave strømprisene som har vært et stort fortrinn for dem.

Den nyopprettede bransjeforeningen for kraftforedlende industri i NHO-foreningen Norsk Industri har derfor etterlyst regulering av eksporten, slik at vi ikke havner i en situasjon hvor det blir rasjonering.

«Det vi hører fra NVE er at de har mandat til å sette i verk rasjonering, men ikke til å gjøre noe med eksporten. Da kan vi i verste fall havne i en situasjon med rasjonering mens det er full eksport. Nå er det opp til regjeringen å gjøre noe,» sa konsernsjef Helge Aasen i industriselskapet Elkem og styreleder for bransjeforeningen til E24.

Les også

Eksportverdien av norsk strøm mer enn tredoblet siden i fjor

Siden energiloven ble vedtatt har det
blitt fattet en rekke beslutninger som burde
ha fått politikerne til å tenke seg om.

Energilovens «far»

I juni sa energiloven «far» og olje- og energiminister for Sp i 1991, Eivind Reiten, til VG at Norge må kreve kutt i eksport når vannmagasinene er så tomme som nå. Og at sentrale avtaler med EU-land må reforhandles:

«Jeg tror ikke det er akseptert i Norge at kraftselskapene kan maksimere fortjenesten sin uten å ta hensyn til at vi opplever slike situasjoner som nå.»

Reiten mener likevel at kablene mellom Norge og Europa var riktige. Men at Europa stengte ned forurensende energikilder og atomkraftverk for tidlig. Før grønne løsninger fungerte skikkelig.

Men er ikke dette noe man som beslutningstaker burde ha sett lenge før de to nye utenlandskablene ble vedtatt? For både EUs klimapolitikk, ambisjoner på fornybar utbygging og Tysklands planer om å stenge atomkraftverk har vært helt åpenbare lenge før dette.

Les også

Er verktøykassa tom, Støre?

Konsekvenser

Siden energiloven ble vedtatt har det blitt fattet en rekke beslutninger, med politiske flertall, som burde ha fått politikerne til å tenke seg om og vurdere de mulige konsekvensene. For de var mulige å se.

Beslutninger som tas i dag, vil også få store konsekvenser for næringsliv og folk flest. Mye av energipolitikken som diskuteres i dag, og som kan bli vedtatt, er heller preget av ønsketenkninger enn av tanken på hva det kan føre til.

Det er på tide å tenke bedre over hvilke konsekvenser politikken som vedtas kan få.

Les også

  1. Statnett varsler mulig rasjonering av strøm i vinter

  2. Krig og norsk streik sender gassprisen opp: – Prisen kan øke videre

Strømprisene er skyhøye. Det er en følge av en rekke politiske beslutninger.
Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Å elek­trifisere flere platt­former på norsk sokkel nå vil være en full­stendig kata­stro­fal avgjør­else

  2. Det er så mange ting som ikke henger sammen i Bymiljøpakken at det er på tide med en helt ny gjennomgang

  3. «En statsminister bør snakke mindre som en direktør og mer som en handlekraftig politiker»

  4. Skal vi fylle mat i drivstofftanken midt under en matkrise? Svaret burde vært enkelt

  5. Er det virkelig ingen som tenker over konsekvensene av den energipolitikken de vedtar?

  6. Nødvendig å protestere før og under fotball-VM i Qatar

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Vindkraft
  3. Strømpriser
  4. Strøm
  5. Eivind Reiten