Hvorfor har ikke Hillevåg-unger tilgang til sjøen?

GJESTEKOMMENTAR: «Hvordan kan du komme ned til sjøen, da?» spurte 11-åringen fra Hillevåg.

Publisert: Publisert:

Avgjørelsen om hva det nye torget i Hillevåg skulle inneholde og bli, ble tatt over hodene på dem som skulle bruke det. Foto: Marie von Krogh

  • Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I fjor gjorde forskere fra IRIS/UiS en stedsanalyse av Hillevåg. Selv om bydelen grenser mot fjorden, hadde ingen av Hillevåg-ungene som svarte på forskernes spørsmål, noen formening om at det var mulig å være ved fjorden.

Tilbakemeldingene fra beboerne sier en hel del om hvordan folk i Hillevåg opplever bydelen de er bosatt i. Men den sier også noe om hvordan innbyggerne er tatt hensyn til. Selv om visjonen til Stavanger kommune er «Sammen for en levende by», ble avgjørelsen om hva det nye bydelstorget skulle inneholde og bli, tatt over hodene på dem som skulle bruke det. Kommunen hadde det for travelt med å pusse opp plassen foran kjøpesenteret Kilden til å høre hva beboerne mente og ville ha.

Det var like fullt på dette torget at flertallspartiene la fram budsjettet for i år. 22.november var plassen tom for folk, men høyrealliansen mener bykassen har en profil som vil motvirke de økende forskjellene. Symbolet på dette var altså Hillevåg torg.

Sjø?

Muligens er dette møtestedet, eller bydelens hjerte – slik torg gjerne er – en ubetydelig sak i denne sammenheng? Å utelate dem det gjelder, er det jo alltids en fare for, og det til tross for at det i Områdeløft i Hillevåg 2018–2020 heter: «Sammen med folk som bor og arbeider i Hillevåg, skapes velferden.» Ja, det vil vi jo gjerne tro kommunen på. Men hva om politikerne startet nettopp der: Å ta folk på alvor. Det ville i så fall gitt slagordet innhold. Da hadde det vært mening i visjonen om at det er levekår, nærmiljø, nabolag, oppvekst, medvirkning og folk som bor og arbeider i Hillevåg de er opptatt av.

Det bør berøre både byutviklings- og levekårspolitikere at unger i Hillevåg ikke vet hvordan de kan komme seg til sjøen. Nærhet til sjø og vann er en kvalitet å ha i livet og i oppveksten. Men det går ingen barnetråkk fra bebyggelsen på Kvalaberg til stupebrett og badeplasser ved fjorden i Hillevåg, slik det går for ungene på Eiganes, Stokka, Madla og Sandal til badeplasser, fiskeplasser og fritidsaktiviteter med båt og kano på Store Stokkavatn.

«Selv om de unge informantene trakk Hillevågs grense mot øst ved sjøen, hadde ingen av de unge informantene en umiddelbar oppfattelse av at Hillevåg har en sjøkant», kommer det fram i rapporten «Hillevåg – en sosiokulturell stedsanalyse».

«På spørsmål om de noen gang brukte å være nede ved sjøen, ble det tydelig at informantene ikke hadde noen formening om at man kunne være ved sjøen i Hillevåg», utdyper analysen.

«Også de eldre unge lurte på hvordan man kom seg til sjøen», framholder rapporten. «Dermed er nok ikke sjøen og sjøkanten en vesentlig del av det barn og unge oppfatter som en viktig del av Hillevågs identitet», konkluderer forskerne.

Motstridende syn

«Det er Stavanger som har kommet til Hillevåg», sier Jan Inge i forfatter Tore Renbergs spenningsroman «Vi ses i morgen». «Jeg er faen så jævla skeptisk», sier Rudi. «Utsikt over fjorden», sto det i annonsen den gang Thor B. Haraldsen kjøpte huset i 1971. Hva ville stått i dag dersom barndomshjemmet til Cecilie ble lagt ut for salg: «Attraktiv enebolig med stort potensial, like ved Hillevågssenteret, fjordgløtt og sentrumsnært»?

Og får vi kanskje se «Søndre Paradis» på en eiendomsmeglerplakat? For på samme måte som «Stavanger» har kommet til andre gamle industri- og arbeiderboligstrøk, i form av høy tomteutnyttelse og kraftig fortetting, ligger også Hillevåg til rette for omfattende transformasjon. Men stedsanalysen viser at det er flere blant «folk flest» som er skeptiske til de prosessene og den utformingen av nybygg som har vært, og at de savner bedre innbyggerinvolvering. Ikke overraskende mener utbyggere at deres egne investeringer er positive for bydelen. De har også et annet syn på involvering enn beboere har. For eksempel sier en av utbyggerne i analysen: «Vi har hatt tett dialog med naboene til nå.» På samme tid er det flere informanter som gir uttrykk for at «det er ikke det Hillevåg trenger».

Stå opp for folk

Disse motstridende opplysningene, mener forskerne, gir grunn til å spørre om det er mangel på informasjon fra utbyggere og kommunen, eller om det kan handle om manglende engasjement og ressurser i befolkningen. Uansett hva grunnen er, svarene kan tyde på at noen, de profesjonelle partene, ikke har gjort jobben sin godt nok. Kommunen er forpliktet til å påse at utbyggere legger til rette for aktiv medvirkning fra de gruppene som skal bruke nærmiljøet. Den har et særlig ansvar for at barn og unge blir involvert.

Uansett hva ambisjonene for Hillevåg er, blir det opp til politikerne å stå opp for interessene til de som bor på Kvalaberg, i Bekkefaret og på Saxemarka. Det har de et utmerket utgangspunkt til å gjøre: Ifølge analysen betrakter innbyggerne i stor grad Hillevåg som en god og trygg bydel å bo i. Når tomtene langs sjøsonen og de gamle industrieiendommene skal bygges ut, må byutviklingspolitikere ta innbyggerne seriøst. Det kan også være avgjørende å ha politikere som stiller kritiske spørsmål til måten de mektigste aktørene i byutviklingsbransjen framstiller investeringene sine på.

Publisert:

Les også

  1. Marie-Theres Fojuth: «Fortett med vett!»

  2. «Kjenner du fattige barn i Stavanger?»

  3. «Følelsen av forskjell i Stavanger»

  4. «Barnefattigdom kan true velferdssamfunnet»

  5. «Hvor er Hillevåg, hva er Hillevåg?»

  6. Leder: «Rop gjerne høyere, Hillevåg!»

Mest lest akkurat nå

  1. Nå er legestreiken i gang – rask opptrapping varsles

  2. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune

  3. Lervigs nye utestad tar natte­søvnen frå naboar: – Vil sjå på skjenke­reglane

  4. – Et overgrep mot barnet

  5. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  6. Ble ikke straffet for homohets. Her er dommerens forklaring

  1. Byutvikling
  2. Gjestekommentar
  3. Kristin Hoffmann
  4. Hillevåg
  5. Stavangerpolitikken