Demokratisk forfall i hele verden, «sterke institusjoner» ikke nok

GJESTEKOMMENTAR: Svekkelsen av det amerikanske demokratiet er en del av en global trend.

Publisert:
Fareed Zakaria
Redaktør og forfatter

President Erdogan i Tyrkia ble demokratisk valgt, og også han bruker makten til å undergrave demokratiet. I dag er ingen land fengslet flere journalister Nato-landet Tyrkia. Foto: Umit Bektas, Reuters/NTB Scanpix

  • Denne teksten ble publisert i februar 2018.

For noen uker siden publiserte Economist Intelligence Unit den 10. utgaven av sin demokrati-indeks. Den er en omfattende rangering av nasjoner ut fra 60 faktorer i fem kategorier, alt fra valgprosesser til sivile friheter. For andre år på rad klarte USA ikke å komme med i den øverste gruppen, «fullverdig demokrati», men ble plassert i andre gruppe, «demokratier med feil». (Norge topper listen, som hvert år siden 2010. Red.mrk.)

Den regjeringen som har fengslet flere journalister enn noe annet land, er demokratisk valgt.

«Demokratisk lavkonjunktur»

Det ville være enkelt å fokusere på det amerikanske demokratiets tilstand under president Trump, men den mer bekymringsfulle siden av dette er at bildet av USA er en del av en global trend. I årets rapport falt poengene i demokrati-indeksen for mer enn halvparten av verdens land. Det som Stanford-professor Larry Diamond for 10 år siden beskrev som en «demokratisk lavkonjunktur», viser ingen tegn til å slutte. Denne lavkonjunkturens natur ser man kanskje best ved å se på den frie pressens tilstand over hele verden.

Ta for eksempel Kenya, som inntil nylig ble vurdert som en håpefull historie om demokratisk framgang. Sist måned instruerte president Uhuru Kenyatta landets viktigste tv-stasjoner om ikke å dekke et arrangement fra opposisjonens side. Da de nektet, tok han dem av luften. Deretter ignorerte regjeringen en rettsordre som tillot tv-stasjonene å gjenoppta sendingene.

Kenyas krenkelser av pressefriheten er småtteri sammenlignet med det som skjer i Nato-landet Tyrkia, som nå er det landet i verden som har fengslet flest journalister, ifølge Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ). La meg understreke dette faktum: Den regjeringen som har fengslet flere journalister enn noe annet land, er demokratisk valgt. Den pleide å ramme mediene på måter som i det minste hadde et snev av rettssikkerhet, som å ilegge massive bøter i angivelige skattesaker mot kritiske medieorganisasjoner. Men dette endret seg etter det mislykkede kuppforsøket i 2016. Ett år senere konstaterte en FN-rapport at minst 77 nyhetsredaksjoner rett og slett hadde blitt stengt.

Regjeringen i Ungarn har i praksis overtatt allmennkringkastingen, utøver press mot nyhetsredaksjoner og setter partilojale inn i nøkkelposisjoner.

Er Ungarn, under den stadig mer allmektige statsministeren Viktor Orbán, nå et demokratisk land i tråd med EUs grunnlov? Neppe. Og Polen er ikke bedre. Foto: Bernadett Szabo, Reuters/NTB Scanpix

Også innen EU

Det hadde være mulig å skyve disse historiene til side som et uunngåelig tilbakeslag for et samfunn i utvikling. Men hva så med det som skjer i Ungarn og Polen, to land som helhjertet omfavnet demokratiet etter Sovjetunionens fall? I Ungarn har Viktor Orbáns regime benyttet en rekke av smarte taktikker for å kneble den frie pressen. Regjeringen har i praksis overtatt allmennkringkastingen, utøver press mot nyhetsredaksjoner og setter partilojale inn i nøkkelposisjoner. Den har overdysset vennlig innstilte medier med annonseinntekter og drastisk kuttet kjøp av annonser hos kritiske medieplattformer. Etter at Orbán-regjeringen har utsultet, trakassert og skremt uavhengige medier, har regimevennlige oligarker kjøpt opp medieselskaper, og slik sikret regjeringen positiv dekning.

Mange av disse taktikkene blir nå brukt i Polen, som har vært en skinnende reklameplakat for politiske og økonomiske reformer etter kommunismens fall.

Les også

Zakaria: «Sterke menns nye oppskrift for sikre seg eneveldig makt»

Israel og India

Selv i langvarige demokratier som Israel og India, er vi nå vitne til systematiske forsøk på å krympe rommet og makten til uavhengige medier som er kritiske til regjeringen. I Israel inngår forhandlinger med pressebaroner for sikre vennlig innstilt mediedekning i de rettslige korrupsjonsanklagene mot statsminister Benjamin Netanyahu, anklager han benekter. Netanyahus forsøk på å svekke allmennkringkastingen har resultert i fordømmelser til og med fra politikere på ytre høyre.

I India har Narenda Modis regjering fremmet en svært tvilsom svindel- og hvitvaskingssak mot tv-selskapet NDTV, som har vært en sterk og vedvarende kritiker av deler av regjeringens politikk. Nylig ble en journalist som avslørte en pinlig sikkerhetssvikt i regjeringens IT-system, rapportert til politiet i stedet for å bli hyllet som en varsler.

På bare ett år ved makten har Donald Trump allerede gjort skade.

Jeff Bezos, gründeren av Amazon, har kjøpt The Washington Post. Donald Trump liker ikke The Washington Post. Donald Trump truet Bezos med høyere skatter. Slikt er ikke normalt i velfungerende demokratier. Foto: Reuters/NTB Scanpix

«Illiberale demokratier»

For mer enn 20 år siden, i et essay i Foreign Affairs, advarte jeg mot at det særegne problemet verden sto overfor var «illiberale demokratier» − valgte regjeringer som systematisk misbruker sin makt til å begrense rettigheter og friheter. Jeg var, i lys av dette, bekymret for at USA også ville gå i den retning. De fleste avviste denne faren, for det amerikanske demokratiet var robust, sa de, med sterke institusjoner som kunne klare unna enhver storm. Pressefriheten var, når alt kom til alt, garantert i det første grunnlovstillegget. Men ta Polen og Ungarn, som ikke bare har sterke institusjoner, men også hører hjemme innenfor regelbaserte EU-institusjoner som har et uttrykt, konstitusjonelt vern av pressefriheten.

På bare ett år ved makten har Donald Trump allerede gjort skade. I tillegg til at han kritiserer kritiske medieinstitusjoner og hyller de vennligsinnede, har han truet med å styrke injurielovgivningen, frata tv-stasjoner lisenser og beskatte eieren av The Washington Post høyere. Administrasjonen hans har blokkert en fusjon for en medieorganisasjon han anser som partisk, og samtidig lagt til rette for en fusjon for en medieorganisasjon med gunstigere dekning av ham selv, sett med hans øyne.

«En institusjon», skrev Ralph Waldo Emerson, «er den forlengede skyggen av én mann.» Institusjoner er samlingen av regler og normer som mennesker er enige om. Hvis ledere angriper, fornekter og begår overgrep mot dem, blir de svekket. Dette vil igjen vil svekke demokratiets karakter og kvalitet. Det amerikanske systemet er sterkere enn de fleste, men ikke immunt mot disse kreftene av demokratisk forfall.

Les også

Demokratiet halter i skyggen av pyramidene

Les også

ANC i Sør-Afrika er et falmet fredssymbol

Les også

Rasismen øker under Trump

Publisert: