Selvmotsigende energimelding

KOMMENTAR: Har regjeringen tenkt over følgene av det de la fram i sin tilleggsmelding til energimeldingen?

Terje Aasland, olje- og energiminister, la på fredag fram regjeringens tilleggsmelding til energimeldingen den forrige regjeringen la fram i fjor.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Fredag la regjeringen fram sin tilleggsmelding til energimeldingen «Energi for arbeid» som Solberg-regjeringen la fram i fjor.

At de la den fram nå, rett før påske, betyr at det er tid nok å behandle den i Stortinget før sommeren, og at regjeringen derfor har nådd i allefall ett av målene sine.

Det var med entusiasme på pressemøtet fredag morgen den ganske ferske olje- og energiministeren Terje Aasland (Ap) presenterte hovedtrekkene i tilleggsmeldingen. Men entusiasme, gode hensikter og fine ord er ikke alltid det som fører til god politikk.

La oss gå gjennom noen utvalgte punkter.

Les også

Stortingets kontrollorgan: Å godkjenne nye oljefelter er i strid med Grunnloven

Vindkraft

Ett av tiltakene i tilleggsmeldingen er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nå skal sette i gang med saksbehandlingen av nye vindkraftprosjekter på land. Den forrige regjeringen i 2020 la fram en stortingsmelding der de ville stramme inn behandlingen av vindkraftkonsesjoner og styrke den lokale forankringen, noe som har betydd at nye konsesjoner har blitt satt på vent siden.

Et reelt konsesjonsregime har vært fraværende siden utbyggingen på land skjøt fart fra 2011. Derfor mener også Støre-regjeringen at konsesjonssystemet skal endres, og at vindkraft skal inn i plan- og bygningsloven. Regjeringen vil komme med forslag om dette våren 2023.

Men i mellomtiden har de så dårlig tid at de vil sette i gang med det samme systemet som ikke har fungert til nå, og som har ført til enorme protester fra folk i hele landet og utbygginger som aldri skulle skjedd.

Når Aasland «forsikrer» om at kommunene skal få mer å si, betyr dette i praksis egentlig at vi risikerer en reprise av Faurefjell-skandalen. Der makten rår hos utbyggere med mye penger.

Les også

Gjenopptar behandling av vindkraft på land

Havvind

Regjeringen vil også legge til rette for havvind-utbygginger på norsk sokkel, sånn at de kan være i drift før 2030.

Her forbereder de tidlig oppstart av forundersøkelser av undergrunn og miljø i de to områdene som er åpnet - Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Dette gjør de for at saksbehandlingstiden skal kunne reduseres.

Det er positivt at regjeringen endelig kommer i gang med dette arbeidet, det er noe industrien har etterspurt i flere år.

Samtidig sa Aasland at kabelen fra havvind-anleggene ikke er noe nettkundene, altså meg og deg, skal få regningen for. Han vet ikke hvor stor denne regningen vil bli, men det er enten utbyggeren, kraftprodusenten eller staten som skal betale for dette.

Men her risikerer regjeringen av det er ingen av de to første som ser seg tjent med å ta denne regningen. Kommersielle selskaper skal tross alt tjene penger hvis de skal ville investere i noe.

Er regjeringen da villig til å ta denne regningen og prioritere noe annet bort? Og som kjent, er jo egentlig staten meg og deg.

Les også

– Vi har to og et halvt år på oss for å unngå at klimaet går aldeles åt skogen

Olje og gass

Ukraina-krigen har vist at norsk olje og gass er viktigere enn noen gang før. Vi skal levere alt vi kan, og skal være en langsiktig leverandør, ifølge oljeministeren. Det skal derfor legges til rette for det som er regjeringens slagord: «Utvikle, ikke avvikle».

Men her står regjeringen i en politisk spagat mellom mer leting og utvinning av olje og gass og løftene de har gitt på klimakutt.

For Støre-regjeringen vil måtte sette inn kraftige tiltak dersom de skal klare å kutte Norges klimautslipp med 55 prosent innen 2030.

Ett av disse tiltakene, faktisk det viktigste ifølge Aasland, er elektrifisering av sokkelen. Men «det skal ikke gå ut over fastlandsindustrien, hvert felt skal vurderes for seg og det skal ikke gjøres der kraftsituasjonen ikke ligger til rette for det».

I tillegg vil regjeringen innføre et nytt regime for utbyggingsplanene (PUD) for olje- og gassprosjekter. Der skal det lages risikovurderinger av hvor mye utslipp det vil være fra både produksjonen og bruken av oljen og gassen. Altså det totalregnskapet som etter all sannsynlighet vil vise at elektrifisering av sokkelen ikke vil føre til et globalt kutt i utslipp.

Har regjeringen tenkt på at dersom de følger sin egen energimelding på disse punktene, så vil det faktisk være utelukket med elektrifisering av sokkelen? Og når det snakkes om å elektrifisere med havvind, må vi også huske at det ikke alltid blåser.

Les også

Vi kan løse klimakrisen, det handler om politisk vilje

Gode intensjoner

Det er mange gode intensjoner, og det er mange ting som kan virke positivt. Som for eksempel støtte til Enova-støtte til energitiltak for de som har minst å rutte med og en full gjennomgang av kraftsituasjonen i Norge.

Tilleggsmeldingen er preget av store visjoner og en vilje til å sette i gang, men samtidig få tanker om hva dette faktisk vil innebære.

Man kan jo fort lure på om regjeringen virkelig har tenkt over følgene av det det la fram i sin tilleggsmelding.

Les også

  1. At hele verden plut­selig skal omstilles, er van­skelig å se for seg

  2. Her er forskernes løsning på klimakrisen

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Å elek­trifisere flere platt­former på norsk sokkel nå vil være en full­stendig kata­stro­fal avgjør­else

  2. Det er så mange ting som ikke henger sammen i Bymiljøpakken at det er på tide med en helt ny gjennomgang

  3. «En statsminister bør snakke mindre som en direktør og mer som en handlekraftig politiker»

  4. Skal vi fylle mat i drivstofftanken midt under en matkrise? Svaret burde vært enkelt

  5. Er det virkelig ingen som tenker over konsekvensene av den energipolitikken de vedtar?

  6. Nødvendig å protestere før og under fotball-VM i Qatar

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Energi
  3. Stortinget
  4. Elektrifisering
  5. Vindkraft