Om Jonas og folk flest

KOMMENTAR: Partilederdebatten i Arendal ble et tydelig uttrykk for at partiene lever i helt forskjellige verdener i møtet med de elleville strømprisene.

Blåsjø-magasinet, Norges største kunstige innsjø, er en skygge av seg selv. Bare mye nedbør kan gjøre noe med det. Men hva kan politikerne gjøre?
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Statsminister Jonas Gahr Støre har selvfølgelig rett når han igjen og igjen understreker at Russlands krig mot Ukraina og den russiske bruken av naturgass som et våpen mot Vesten har bidratt til de ekstreme prisene på energi.

Men Støre har derimot ikke rett i at Putins krig er den eneste grunnen til den prisgaloppen som nå rammer norske strømkunder.

Suppens innhold

Det er to ideologiske hovedingredienser i denne suppa. Den ene ingrediensen er at strøm ble gjort til en vare i et markedssystem, en børs. Dette skjedde allerede ved innføringen av Energiloven i 1990. Dette systemet gjør at det er de som er villige til å betale mest, som dikterer prisen for alle andre.

Det er med andre ord ikke nødvendig å sende strøm gjennom utenlandskablene for å få høy pris. Det er nok å true med å gjøre det.

Den andre ingrediensen er at Norge skal bidra til å redde verden fra klimaendringene gjennom å forsyne Europa med fornybar energi og naturgass, og kutte nasjonale utslipp ved å drive olje- og gassinstallasjonene på sokkelen med elektrisk strøm i stedet for gasskraft.

Frykter signaleffekten

Støre (og hans hovedmotstander, Høyre-leder Erna Solberg) er livredde for at signaler fra Norge som kan så tvil om eksportviljen og elektrifiseringen vil føre til at verden rundt oss tror at en av verdens største olje- og gasseksportører og en av Europas største produsenter av grønn vannkraft gir blaffen i Parisavtalen om nasjonale utslippskutt og EUs behov for fornybar kraft.

Partilederdebatten demonstrerte ettertrykkelig at dette er hovedproblemet til dem som ønsker radikale endringer i energimarkedet. De to dominerende partiene, pluss MDG, Venstre og KrF, er grunnleggende helt enige om at dagens system, tross svakheter og mangler, er et godt, ja til og med et moralsk overlegent system.

«Folk tar feil»

Og det partiet som ville vært blant de mest høyrøstede kritikerne av systemet hvis denne krisa hadde kommet for et år siden, sitter nå i regjering. Dermed må partileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum stå der og forfekte ansvarlighet og erklære at utenlandskablene han er imot, er kommet for å bli.

Det betyr at selv om meningsmålinger har vist at et stort flertall i Norge ønsker at regjeringen skal innføre en makspris på strøm, og andre meningsmålinger viser at regjeringens popularitet stuper som en stein, er det ingenting som tyder på at de grunnleggende trekkene ved energi- og klimapolitikken kommer til å endres.

Les også

Nye tall: Strømstøtte vil koste 41 milliarder i år

For som Jonas Gahr Støre sa det i partilederdebatten, har han rett og slett ingen tro på at makspris på strøm er en god idé. Tvert om mener han at en makspris kan gjøre situasjonen vondt verre. Støre mener rett og slett at folk flest ikke vet hva de snakker om.

De radikale

Det har han selvsagt litt rett i, for i likhet med mange av dagens presserende spørsmål (klima er et eksempel) er energimarkedet og de mekanismene som påvirker det, svært komplisert. Enkle løsninger finnes sjelden.

Støres største kritikere er partiene Rødt og SV. I tillegg forsøker Frp-leder Sylvi Listhaug nå å distansere seg fra at hennes parti var med på å legge til rette for de nye eksportkablene i 2014.

Mens Rødts Bjørnar Moxnes og til dels SVs Kirsti Bergstø ønsker å erstatte markedsmekanismen for strøm med en form for planøkonomi der strømprisene innenlands reguleres av Staten, virker det som om Listhaugs strategi nok en gang er å spille på folks mistro til «systemet». Det er ikke spesielt lekkert å sette bistandspenger opp mot strømstøtte.

Heia dyr strøm

Debatten i Arendal ble den siste opptredenen til avtroppende partileder i Miljøpartiet, Une Bastholm. Etter min mening skal hun ha ros for å være en av få politikere som tør å si rett ut at hun ønsker at strøm skal koste mer. Dyr strøm skal få oss til å bruke den mer fornuftig. Akkurat som dyrt drivstoff skal få oss til å la bilen stå. Men hun vinner selvfølgelig ingen popularitetskonkurranser blant «folk flest» på dette. Og dermed heller ikke så mange stemmer.

Farvel, solidaritet?

Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, som altså er rørende enige om omtrent all den politikken som har blitt vedtatt, spiller begge solidaritetskortet nå. Krigen i Europa og klimakrisen blir brukt som en begrunnelse for at vi forbrukere må tåle høyere energipriser, nesten som i en dugnad.

Spørsmålet er, når høsten kommer snikende og kulda setter inn, om folk klarer å holde på den tanken. For det er dessverre ingenting som hindrer at de allerede vanvittige strømprisene ikke vil doble seg og doble seg igjen før dette er over.

Og selv om Støre kanskje skulle ønske det, er han ikke president i EU-kommisjonen. Han er statsminister i Norge.

Publisert: