Ingen av partiene lokalt har tatt kommuneøkonomien på alvor

GJESTEKOMMENTAR: Partiene har startet jakten på velgere. Ingen av dem har meg i siktet.

Publisert:
Trond Birkedal
Skribent

«Dagens politikere kjøper seg stemmer på neste generasjons regning, og det kan bli en dyr kreditt: For det er ikke de rike som kommer til å slite når velferdsstaten knekker ryggen, det kommer til å ramme dem politikerne hevder de er opptatt av å hjelpe», skriver Trond Birkedal. Foto: NTB Scanpix

Jeg er over snittet opptatt av politikk. Jeg følger rimelig godt med og vet hva de forskjellige partiene står for, hvordan de stemmer i Stortinget og hvordan de følger opp løftene sine. Jeg vet hvordan lover lages, penger bevilges og kompromisser blir til. Da burde det vel være en smal sak å finne et parti å stemme på?

Bli hjemmesitter?

Faktum er at jeg ikke aner hva jeg skal stemme til høsten. Jeg kan fort ende opp med å la være å stemme. Det blir i tilfelle for første gang og stikk i strid med mitt syn om å stemme for å påvirke. Ingen partier appellerer til den velgergruppen jeg er en del av. Det er ingen partier som snakker om de sakene jeg er opptatt av, ikke på en måte som gjør at jeg vil stemme på dem. De prøver alle å selge forskjellige varianter av sjokolade når jeg egentlig vil ha noen som bare tilbyr brokkoli.

Jeg er lidenskapelig opptatt av offentlige finanser. Kommuneøkonomi, statsbudsjett og perspektivmeldinger er temaer jeg har oppriktig glede av å studere, selv om innholdet ofte er skremmende.

Fremtidsutsiktene

Hvert fjerde år lager den sittende regjeringen en perspektivmelding. Her går man på en faglig måte gjennom viktige utfordringer for norsk økonomi, tilstanden i de offentlige finansene og fremtidige scenarier for velferdsstaten. Sagt på en annen måte: Hvilke skyer ser vi på himmelen for både vår egen og statens økonomi fremover? Hvilke offentlige tjenester kan vi ta oss råd til i fremtiden og hva koster det oss? Perspektivmeldingen gir en ganske god pekepinn på hvilket samfunn dagens unge kommer til å vokse opp i.

Den nyeste perspektivmeldingen fra 2017 er såpass skummel lesing at den fint kan erstatte årets påskekrim. Dersom vi skal opprettholde dagens nivå på velferdstjenester, som sykehus, skoler, barnehager og eldreomsorg, må vi øke skattene kraftig. Det anslås i meldingen at det er behov for cirka 5 milliarder kroner i økte skatter eller reduserte offentlige utgifter hvert år – bare for å opprettholde dagens velferdsnivå. Med stadig økende utgifter for staten, kombinert med en befolkning hvor flere lever lengre og en betydelig andel personer utenfor arbeidslivet, reduseres det økonomiske handlingsrommet for fremtidige politikere.

Årsak og virkning

Dette vil bety en enorm belastning for de som faktisk jobber.

Må vi øke skattene med 5 milliarder kroner i året for å opprettholde dagens velferdsnivå, er det enkel matematikk å regne seg frem til at vi må øke skattene ytterligere dersom vi skal ha flere velferdsgoder. Enten man vil ha flere lærere, flere sykepleiere, skattefinansierte tannleger eller flere ansatte i barnevernet, så skal det finansieres. For hvert løfte en politiker kommer med mot at vi stemmer på vedkommende, følger et behov for økt skatt.

I dagens politiske ordskifte er det å bevilge mer penger til et område synonymt med at man prioriterer dette mer enn de andre partiene. Om regjeringen ønsker 4 milliarder kroner med til skole, byr kanskje Ap 1 milliard ekstra. Da er de «best på skole».

Holdningen om at bare man bruker nok penger på noe, så får man det beste resultatet, er noe av det som bekymrer meg som velger i jakten på et parti å stemme på.

Det går an å få bedre kvalitet uten å bruke mest mulig penger. Det er mulig å jobbe smartere, bedre og mer effektivt og få bedre kvalitet i den tjenesten som tilbys. Og det er på tide at man prioriterer skikkelig og sier at det rett og slett er enkelte ting som det offentlige ikke bør finansiere.

Les også

Anne Karin Tennås Holmen, UiS: «Framtidens kommunale tjenester: Fra felles engasjement til samskaping»

Hvem tar ansvaret lokalt?

Det står mye verre til med de lokale finansene. Kommuneøkonomien i Stavanger har dystre fremtidsutsikter, skal vi tro rådmannen. Han skriver i budsjettet for 2019 at dersom kommunen fortsetter med dagens nivå på tjenester og opprettholder dagens kvalitet, vil man om fire valgperioder slite med nesten 4 prosent i årlig budsjettunderskudd. I motsatt ende, dersom alt skulle gå så bra som det overhodet kan, og all ønsketenkning skulle slå til, kan man forvente cirka 1 prosent i overskudd. For å kunne drive forsvarlig og finansiere investeringer, trengs det årlige overskudd på 3 prosent.

Ingen av de politiske partiene lokalt har tatt kommuneøkonomien på alvor. Tvert imot, det er ikke måte på hva de skal «styrke», «øke» og «satse på». Det er vanskelig å være uenig i at det meste av det de vil bruke penger på, er gode formål. Problemet er bare at de bruker penger de ikke har.

Jeg vil ikke ha mer penger til noen formål, trenger ikke lavere skatter til verken meg eller bedriften jeg jobber i, og jeg vil helst ha enda færre offentlige goder. I min søken etter et parti å stemme på leter jeg etter politikere som tør å prioritere, som ser viktigheten av å tilpasse forbruket til inntektene og som har et sunt syn på bærekraftig økonomisk utvikling. Foreløpig finnes det ikke spor av slike politikere i dagens landskap.

Dagens politikere kjøper seg stemmer på neste generasjons regning, og det kan bli en dyr kreditt: For det er ikke de rike som kommer til å slite når velferdsstaten knekker ryggen, det kommer til å ramme dem politikerne hevder de er opptatt av å hjelpe.

Les også

Sentrum/Ap kan miste flertallet i fylket

Les også

Egil Ø. Nærland: «Nedtur for Ege Tengesdal og Chesak, men ein kan vinna likevel»

Les også

4 av 10 har ikke bestemt seg: De unge kan avgjøre valget

Les også

Harald Birkevold: «De grønne partiene vil trolig få en nøkkelrolle etter valget i Stavanger. Og hvor blir det av raseriet mot bomringene?»

Les også

Harald Birkevold: «Nye ordførerkandidater og politisk turbulens gjør at valgåret 2019 blir mer spennende i Stavanger enn på lenge»

Les også

Trond Birkedal: «Gjørr det någe om Stavanger blir rødt eller blått etter lokalvalget?»


Publisert: