Kriminaliteten endrer seg, det må politiet også

GJESTEKOMMENTAR: Omstilling og kulturendring tar tid. Politireformen må få tid til å virke.

Publisert:
Ståle Økland
Forfatter

«En nyutdannet politibetjent kan bli satt til å etterforske tunge narkotikasaker, kompliserte familievoldssaker og økonomisk kriminalitet», skriver Ståle Økland. Foto: NTB Scanpix

Nærpolitireformen ble innført i 2016, og arbeidet med å innføre endringene pågår fortsatt. Reformen har fått kritikk, særlig fra Senterpartiet, som mener at reformen har gitt dårligere beredskap og skapt større avstand til befolkningen. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil reversere reformen og drømmer om gamle dager. Men når kriminaliteten endrer seg, må også politiet endre seg.

Digitalt og globalt

Jeg fulgte Oslo-politiet på jobb i nærmere tre år som dokumentarforfatter, og skrev to bøker. Jeg så en kriminalitet som blir global og digital, slik som i narkotikasaker, hvor det er store penger i omløp. Størstedelen av all cannabis som kommer til Norge blir produsert i Marokko. Den smugles til Spania og transporteres til Skandinavia via Nederland. Smuglerrutene kontrolleres av internasjonal mafia. I Norge distribueres og selges cannabisen av kriminelle gjenger, som Young Bloods i Oslo. Gjengmedlemmene kommuniserer kryptert, og de er godt organisert. De distribuerer narkotikaen fra Askim i øst til Stavanger i vest. Young Bloods har tilknytning til en fryktet mafia på Balkan.

Skal politiet klare å knekke gjengen, må de jobbe lokalt, nasjonalt, internasjonalt og digitalt. De må vite hvor pengene går og hvem som er bakmennene. Det hjelper lite at lokalt ordenspoliti stopper en ungdom på gata med litt hasj i lomma, når det renner inn tonnevis av cannabis over grensa hvert eneste år, og gjengene hvitvasker narkotikapenger i næringslivet. Det hjelper lite at lokalt politi patruljerer gatene med biler og mannskap for å ta langere, når brukerne får narkotikaen i posten etter å ha bestilt på internett.

I stedet for å bruke mer penger på bygningsmasser i form av lensmannskontorer, må politiet styrke fagmiljøene lokalt og nasjonalt. Det må jobbes med spesialistutdannelse og etterutdanning av politifolk, og det må legges til rette for bedre samarbeid og kunnskapsoverføring mellom politiet, Tolletaten, Skatteetaten, helseetater og NAV. Arbeidet krever omstilling, tid og ressurser.

Les også

«Gangsterparadiset ved Gibraltar som forsyner Stavanger med hasj»

Kapasitet

Menneskehandel, slaveri, terrorisme, nettsvindel og ID-tyveri er en del av tiden vi lever i. Etterforskning av slike saker er komplekst, men i dag er det for få etterforskere i politiet. Resultatet er at sakene hoper seg opp og at kvaliteten på etterforskningen blir for dårlig. I et intervju med Aftenposten 28. juli erkjente lederen for felles enhet for etterretning og etterforskning i Oslo-politiet, Grete Lien Metlid, at de har utfordringer med saksbehandlingstiden ved seksuallovbrudd. En inspeksjonsrapport fra Oslo statsadvokatembeter fra februar i år viste at 131 seksuallovbruddssaker ble liggende et år eller mer etter at de ble anmeldt. 41 av disse var voldtektssaker.

I Stavanger-regionen ser vi det samme problemet. Stavanger Aftenblad skrev 6. februar i fjor om en inspeksjonsrapport fra statsadvokaten. Den slo alarm om kvaliteten på etterforskningen av voldtektssaker i Sør-Vest politidistrikt. Ressursmangel og mange nyutdannede etterforskere fører til dårligere etterforskning og lengre saksbehandlingstid.

Statsadvokaten fikk støtte fra politiadvokat Fredrik Martin Soma, som uttalte til Aftenbladet: «Bekymringen vår gjelder imidlertid ikke bare voldtektssaker. Den gjelder alle sedelighetssaker, hvor saker der barn er utsatt for seksuelle overgrep utgjør en stor gruppe.»

Etterforskningsløft

Seksuallovbruddene har endret seg i den digitale tiden. Overgrepsmateriale spres i digitale nettverk og skaper en økning i antall anmeldelser. Politiet må etterforske internasjonale nettverk på internett, og virkeligheten er annerledes og mer kompleks enn da lensmannskontorene etterforsket saker i lokalmiljøet. I dag er det likevel ingen krav om at en etterforsker må være spesialisert eller sertifisert. En nyutdannet politibetjent kan bli satt til å etterforske tunge narkotikasaker, kompliserte familievoldssaker og økonomisk kriminalitet. I nærpolitireformen pekte Justis- og beredskapsdepartementet på dokumenterte svakheter innen straffesaksområdet. Ulike tiltak iverksettes nå for å skape resultater, blant annet gjennom et etterforskningsløft. Det er på høy tid.

Lokal innsats

Selv om kriminaliteten blir mer global og digital, er det behov for et sterkt lokalt politi med lokal kunnskap. Det handler om å kjenne sitt nærmiljø, forstå lokale innbyggere og forebygge kriminalitet som ungdomsvold, familievold, æresvold, sosial kontroll, hatkriminalitet og et vidt spekter av problemer, som hærverk og ordensforstyrrelser. Folk i hele Norge skal se at politiet er til stede i deres nærmiljø.

Gjørv-kommisjonen, som ble nedsatt etter 22. juli-terroren i 2011, pekte på at politiet må jobbe med responstiden. En lokal politibetjent som jobber forebyggende med ungdommer på en fritidsklubb, skal i løpet av et øyeblikk kunne bevæpne seg og rykke ut til alvorlige hendelser i nærområdet. Tidligere ventet lokalt politi ofte på spesialtrente avdelinger, men siden 2011 har det vært en økning i andelen IP3-godkjente politibetjenter, altså personell med tilleggskompetanse for å håndtere skarpe oppdrag. I dag har Norge rundt tusen IP3-godkjente betjenter. Skal responstiden bedres, kreves trening og ferdigheter. En IP3-godkjent politibetjent må ha 100 treningstimer i året. Raskere responstid krever også omstilling av en kultur i politidistriktene. Alle som jobber med kulturendringer, vet at det tar tid.

Fremtiden

Nærpolitireformen var tydelig på målene. Politiet skal være kompetent og effektivt der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles bedre fagmiljøer som er rustet til å møte morgendagens kriminalitetsutfordringer. Da trengs mer omstilling, ikke mindre. Og som Direktoratet for forvaltning og IKT skrev i en evaluering av nærpolitireformen i mars 2019: Reformtiltakene må få tid til å virke.

Les også

Varsler kutt i politidistriktet: – Ofrene for kriminalitet vil sitte igjen med regningen

Les også

40 stillinger må bort fra Sør-Vest politidistrikt

Les også

Storbyene støvsuger distriktene for politiårsverk

Les også

Aftenbladet mener: «En underfinansiert reform»


Les også

Ståle Økland: «Selvforsvar bør inn i skolen»

Les også

Jørn Kløvfjell Mjelva: «Vi trenger ikke tidligere tiders skremselspropaganda om LSD»

Publisert: