Ja til dyremishandling

KOMMENTAR: Norsk mat er trygg og sunn. Likevel er det mange som ikke vil ha den. Hva betyr det for framtida til norske bønder?

Publisert: Publisert:

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) talte til over 600 tilhørere på Bondemøtet på Varhaug mandag kveld. Foto: Jon Ingemundsen

  • Harald Birkevold
    Kommentator

Ifølge professor Birger Svihus, som er en av Norges fremste forskere på ernæring, finnes det tre typer mennesker. Det er de som har greie på landbruk (de er veldig få), de som ikke har greie på landbruk (de er svært tallrike), og så er det en tredje gruppe.

Den tredje gruppen er de som ikke lar sin mangel på kunnskap om landbruk være til hinder for å snakke som om de har det. Den gruppen skaper mye støy og hodebry for den første gruppen, som Svihus er ubeskjeden nok til å hevde å høre hjemme i.

Les også

Bollestad møtte pelsdyrdemonstranter på bondemøtet

Landbrukets suksess

Siden jeg fra tid til annen mener ting om landbruk, men neppe kan sies å tilhøre gruppe 1, er det selvsagt mulig at jeg dermed må tilhøre gruppe 3. På den annen side er norsk landbruk i aller høyeste grad politisk, og det har jeg i alle fall en smule peiling på. Så jeg tar sjansen på å mene noe likevel.

Svihus klarte å begeistre publikum på det årlige Bondemøtet på Varhaug i den grad at han ble avbrutt av applaus under foredraget sitt, noe som slett ikke er enkelt i en forsamling av sindige gårdbrukere. Budskapet hans er da også egnet til å skape begeistring hos bønder som er vant med å møte motbør.

Svihus viser til at moderne landbruk er en dundrende suksess. Aldri før i historien har verden produsert så mye, så god og så næringsrik mat som nå. Selv om så mange som 800 millioner mennesker i verden fortsatt rammes av sult fra tid til annen, er dette prosentvis lavere enn noen gang.

Forsker Birger Svihus sier han er tilhenger av dyremishandling. Foto: Jon Ingemundsen

Ja, dyr vil lide

Og Svihus maner til en realitetsorientering omkring husdyrhold med nok en spissformulering; han er nemlig tilhenger av dyremishandling.

Med det mener han egentlig å si noe helt selvsagt, nemlig at industrielt husdyrhold uten noen form for lidelse for dyra er en utopi. Skandalene som rammer husdyrbøndene når det avdekkes svikt i omsorgen for dyra, oppleves ofte urettferdige for det store flertallet av bønder, som gjør så godt de kan for at dyra skal ha det så godt som mulig.

Og det klart at han har et poeng. Men hvis premisset er at dyr og mennesker skal ha samme rettigheter, som enkelte miljøer har begynt å hevde, vil husdyrhold selvfølgelig være utenkelig. I den sammenheng er det nok greit å tenke på at veganere og vegetarianere ikke utgjør mer enn noen få prosent av den voksne befolkningen. Men i Storbritannia er det nå mer enn 20 prosent som aldri spiser kjøtt.

Ingen pottittnasjon

Tross dette er landbrukets rolle å levere den maten befolkningen etterspør. Og etterspørselen etter enkelte tradisjonelle varer har vært synkende i lang tid. Siden 1960-tallet har forbruket av poteter i Norge sunket med 75 prosent per person. Forbruket av melk stuper. Og kjøttfrie julebord var utenkelig for bare 10 år siden. Eller som Hå-ordfører Jonas Skrettingland selv sa det: Han ville ha satt brunosten i halsen.

Landbruket har en stor utfordring. Næringa har ikke vært flinke nok til å forklare hvorfor det er en meget god idé å produsere kjøtt i Norge.

1. Fordi mye av det dyrkbare arealet i Norge bare er egnet for grasproduksjon. Mennesker kan ikke spise gras. Derfor må graset bli til kjøtt for at vi skal kunne bruke det til mat.

2. Fordi norsk kjøtt produseres med bedre dyrevelferd og mindre bruk av medisiner som antibiotika enn noe annet sted i verden.

3. Og fordi (magert) kjøtt inngår i et sunt og balansert kosthold.

Kjøtt fra laboratorium

Antall mennesker som sier nei til kjøtt, er økende. I hvor stor grad er dette en trend som er importert fra land der husdyrhold er forbundet med mye større etiske utfordringer enn her? Og i hvor stor grad er dette en trend som vil blåse over?

På mellomlang sikt er det nok trygt å sette pengene på at det fortsatt vil være etterspørsel etter norsk kjøtt. Men hva med på litt lengre sikt?

Særlig i USA, men også i for eksempel i Finland, forskes det nå intensivt på å produsere proteiner, kjøtt, på en ny måte. For eksempel ved hjelp av bakterier i store tanker. Dersom dette lykkes i stor skala, kan det skapes kjøttprodukter som smaks- og ernæringsmessig er helt likt kjøtt produsert på gamlemåten. Dette kan innebære en eksistensiell trussel mot landbruk slik vi kjenner det. For hvem skal eie patentene på slikt kjøtt, som redaktør i Bondevennen, Bothild Åslaugsdotter Nordsletten, sa det på møtet.

Det politiske landbruk

Mer reelt på kort sikt er mer utstrakt bruk av genmodifisert mat, for eksempel arter som er manipulert til å gi større avlinger eller til å være immune mot ulike sykdommer. I Norge gjøres det et stort nummer av at vi ikke importerer genmodifisert soya fra USA til dyrefôr. I stedet importerer vi såkalt «sertifisert» soya fra Brasil. Alle vet vel nå hva som skjer med regnskogen i Brasil. Hva er egentlig best for miljøet?

Vi har som nevnt et sterkt politisert landbruk i Norge. Vi importerer over 95 prosent av frukt og bær vi kjøper, mens kjøttet og melkeproduktene i stor grad er norske. Importvernet er grunnen til det. Men trolig ville en god del forbrukere valgt norsk selv om konkurransen ble sterkere. Jeg tror til og med at noen ville betalt mer for norsk mat enn for importert. Likevel ville et frislipp ha ført til massedød blant norske bønder.

Det er den politiske komponenten som gjør at andre enn dem som har lang utdannelse, har god rett til å uttale seg om landbruket, selv om det kanskje irriterer professor Svihus.

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Her blir det liv, Raj(a) Raj(a)!

  2. Bygdedyret har våknet fra vinterdvalen. Nå er det på tide å få det til å gå og legge seg igjen

  3. Etablerte medier kappes om å gi disse kyniske selgerne oppmerksomhet

  4. Ja, dyr vil lide

  5. Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det

  6. Det er jammen ikke lett å slåss mot «eliten» når den omfatter ledelsen i ditt eget parti

Les også

  1. Venter 600 til bondemøtet om framtidens matproduksjon - men ønsker ikke bloggere med «ekstreme meninger»

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Kommentator Harald Birkevold
  3. Landbruk
  4. Kjøtt
  5. Varhaug