Er dette mannen som kan sikre Erna Solberg enda en periode på topp?

KOMMENTAR: Ketil Solvik-Olsens spektakulære tilbakekomst til norsk politikk er ikke bare godt nytt for Frp. Det er også gode nyheter for statsminister Erna Solberg (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel

Så langt ser det ut til at Fremskrittspartiet velger minste motstands vei når Solvik-Olsen nå gjør alvor av «truslene» om at han ikke er ferdig i norsk politikk. Roy Steffensen viker tilsynelatende frivillig fra å kjempe om topplassen i Rogaland og nestleder Terje Søviknes sier at Solvik-Olsen mer enn gjerne kan ta plassen hans i partiledelsen.

Alle er ikke like begeistret for dette. Det gjelder dem som kommer bak Steffensen og Søviknes. Det gjelder dem som mener at Rogaland Frp burde gjøre mer for å løfte opp kvinnene i partiet, og det gjelder dem som heller mest til den nasjonalkonservative siden av partiet. Sistnevnte fløy frontes av stortingsrepresentantene Jon Helgheim og Christian Tybring-Gjedde, med Carl I. Hagen ivrig på sidelinjen.

Varslet i bok

At Solvik-Olsen har lengtet etter manesjen, er ikke noe nytt. I det hele tatt er det ikke uventet at han nå melder seg på, selv om han har vært tilsynelatende ydmyk når han har snakket om sine fornyede politiske ambisjoner. I fjor brukte han nesten en hel bok til å fortelle at han ikke var ferdig med norsk politikk. I boken la han ikke skjul på at han kjedet seg litt utenfor politikken og han rundet av hele bokprosjektet med ordene «jeg er klar til å bidra».

Likevel var det ikke opplagt at han skulle spasere inn i de vervene han har forlatt, og det er tross alt 12 år siden han sist stod på førsteplass i Rogaland. Hans partikollega Per Sandberg har også varslet en tilbakekomst, men det er ikke bare å melde seg på. Derfor har Solvik-Olsens tilbakekomst flere oppsiktsvekkende sider ved seg.

I solbergregjeringens første (og mest lykkelige) år var han en av regjeringens stødigste medlemmer, med stor gjennomslagskraft. Han tok opp kampen mot det sviktende vedlikeholdet på norske veier, kjørte dem selv på kryss og tvers, opprettet Nye Veier AS og legaliserte ståhjulinger (Segway-er) og elektriske sparkesykler. Det siste hadde til å begynne med bare kuriøs symbolvirkning, men var et av de første eksemplene på at et regjeringsskifte faktisk kan bety en endring på ganske kort tid.

Ut av fengselet

Nå kan vi bare spekulere i om han kunne bidratt til å bevare Solbergs flertallsregjering dersom han ikke hadde vært i USA da Jensen og Listhaug rømte fra fengselet, som de kalte det å sitte i regjering, i januar i år.

De tre som i dag representerer Rogaland Frp på Stortinget, er viktige deler av det som er en av tidenes sterkeste rogalandsbenker på Stortinget. Solveig Horne har vært statsråd, og både Roy Steffensen og Terje Halleland har solide posisjoner på sine fagfelt. Solvik-Olsen er vokst opp på Sandnes og Bryne, men har ikke bodd i fylket på mange, mange år. Noen mener han burde søkt å få utløp for ambisjonene sine i et annet fylke.

Men, på samme måte som Ap vurderte det da de hentet hjem Hadia Tajik foran forrige valg: Solvik-Olsen kan bidra til stemmesanking både i Rogaland og i andre valgkretser. At han har hatt en pause fra politikken et par år, er en styrke. Han har hatt mulighet til å se ting utenfra, noe også leserne av Aftenbladet har kunnet glede seg over gjennom hans spalte fra USA.

Torsdagens partilederdebatt viste tydelig hvilke dilemmaer begge de to statsministerkandidatene har inn mot stortingsvalget neste høst. Jonas Gahr Støre (Ap) må samle en rød-grønn side, som særlig spriker mye i klima- og næringspolitikken. MDG og Sp er tidvis på to forskjellige planeter.

Solbergs muligheter

Erna Solberg vet alt om dette og hun vet at hun (i tillegg til at V og KrF må komme over sperregrensen) er avhengig av et stort Frp for å kunne fortsette. Frp vil ikke støtte en regjering de ikke selv sitter i og har dårlige meningsmålinger.

Det er her Solvik-Olsen kommer inn. Han forstår sine egne velgere og kan bidra til løsninger som alle kan leve med. «Den solbergske parlamentarismen» ble utviklet i samarbeid mellom statsministeren, Siv Jensen og Ketil Solvik-Olsen. Det er denne styreformen som har gjort at Frp har fått lov å mene én ting i regjering og noe annet på Stortinget.

Solvik-Olsen uttrykte i aftenbladintervjuet før helgen potensielle samarbeidsproblemer med noen av venstretoppene, men er likevel vel ansett i andre partier. Det er en helt avgjørende egenskap dersom Frp skal tilbake i regjering.

Skal de klare det, har Solvik-Olsen et stort prosjekt foran seg, men kommer de i regjering, blir Solvik-Olsen statsråd. Da baner han kanskje også vei på Stortinget for folk lenger nede på listen. Kanskje til og med en kvinne.