Elitene og raseriet

Hvis britene forlater det europeiske fellesmarkedet, kan elitene takke seg selv. Samfunnskontrakten brytes daglig, og dette fyrer opp raseriet.

Britenes avvisning av EU er en protest mot at elitene i samfunnet har forlatt sitt eget folk. Dette er et gjennomgående tema i Vesten nå, skriver kommentator Harald Birkevold
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Theresa May, den britiske statsministeren, later til å styre mot et omfattende brudd med EU, etter at folket i juni i fjor stemte nei til å fortsette som medlem av EU. Nå virker det nemlig som om bruddet kan bli mer omfattende og mer gjennomgripende enn det nødvendigvis måtte.

En såkalt "hard" Brexit innebærer at Storbritannia ikke satser på en norsk modell, der EØS-avtalen gjør oss til medlemmer av fellesmarkedet, uten stemmerett, og uten at det er framforhandlet separate avtaler om alle mulige områder. Norge har i stedet sluttet seg til prinsippene om fri flyt av kapital, arbeidskraft og tjenester i fellesområdet. May later til å se for seg en løsning der Storbritannia innleder forhandlinger på hvert enkelt område. Her er en viss parallell til valgløftene til Donald Trump, som i kjent stil har sagt at hans uovertrufne evner til å inngå fordelaktige avtaler vil være mye bedre enn de generelle handelsavtalene som er framforhandlet under hans forgjengere i Det hvite hus.

Viser kortene

Det hører med til historien at May har ment seg feiltolket når enkelte medier har rapportert at hun allerede har bestemt seg for en hard Brexit. Noe annet ville vært underlig, for det ville være å vise for mange kort til EU før de reelle, og meget tøffe, forhandlingene tar til etter at utmeldelsen blir formelt meddelt EU.

LES OGSÅ:

Theresa May: Brexit er bare et tomt ord


May har videre sagt at hun akter å erklære Storbritannias brudd med EU innen mars, som ventet. Deretter regner man med at det vil ta minst to år å gjennomføre forhandlinger og legge til rette for bruddet.

EU i oppløsning

Dilemmaet for EU er at det vil være nesten utenkelig å gi britene en "god" avtale. En for god avtale vil være selvmord for Brussel, fordi den vil utløse en skur av liknende krav fra andre medlemsland, hvor framveksten av høyrepopulistiske protestpartier langt på vei skyldes folkelig motstand mot den systemiske arbeidsløsheten, avstanden mellom folk og eliter og den økende økonomiske ulikheten.
EU, som for tiden har større interne problemer enn noen gang etter opprettelsen av fellesmarkedet, frykter med rette at en fordelaktig Brexit vil kunne føre til at unionen går i oppløsning. Og for Norge er britenes løsning av stor betydning, ettersom Storbritannia er vår viktigste handelspartner.

Avstanden øker

Skottland ser på de kommende forhandlingene med stor uro. Det EU-vennlige Skottland har allerede truet med ny folkeavstemning om utmelding av den britiske unionen dersom Brexit-avtalen(e) blir ufordelaktige for dem. Skottland har nytt godt av EU's distriktspolitikk, og mange skotter føler seg mer komfortable med Brussel enn med London.

Problemene til EU, britenes sjokk-beslutning om å melde seg ut, valget av Trump, den høyrepopulistiske bølgen. Alt dette er forsøkt analysert om og om igjen. Selv deler jeg synet på at en vesentlig bidragsyter til disse protestvalgene er at avstanden mellom elitene (både de politiske og de økonomiske) og folk flest har blitt for stor. Den avmakten denne avstanden har skapt, kommer til uttrykk i at folk snur ryggen til elitenes prosjekter, selv om de blir advart om at de stemmer imot sine egne interesser.

LES OGSÅ:

Innvandring avgjorde Brexit-avstemningen

Er folk dumme?

Noen ganger er nok dette riktig, som når amerikanske småkårsfolk stemmer på en selvforelsket milliardær som innbiller dem at han, og han alene, kan redde dem. Det er åpenbart feil. Han kan knapt nok redde seg selv, som hans brokete forretningshistorie dokumenterer.

Men andre ganger kan det hende at folk er mer framsynte enn den politiske og økonomiske makta skal ha det til. Skepsisen til kommune- og andre reformer kan selvsagt skyldes at folk ikke vet sitt eget beste. Men den kan like gjerne skyldes at folk flest skjønner at det er bedre at beslutningene blir tatt nær oss, av folk vi kjenner og kan påvirke.

Demokratisk underskudd kalles det, når store og viktige beslutninger blir tatt over hodene på folk og med en usynlig, ikke folkevalgt hånd på rattet. Når befolkningens makt til å velge sine ledere blir et problem som må overvinnes snarere enn fundamentet som hele vårt liberale demokrati hviler på. Det har oppstått en gjensidig mistillit mellom elitene (som betrakter folket som et uopplyst problem) og folket (som betrakter elitene som virkelighetsfjerne forrædere).

Naturlov

Fortellingen om kapitalismen i den globaliserte økonomien har vært en historie der utviklingen har blitt beskrevet nærmest som en naturlov. Produksjon av varer og tjenester flytter seg dit den er billigst (dermed Kinas vekst), kompetanse og innovasjonsevne vil erstatte tradisjonell industriell økonomi, automatisering vil gjøre en rekke jobber overflødige. Problemet er ofrene for denne naturloven. Dem som står igjen, tomhendte, når det globale toget forlater stasjonen. De spør med rette om det ikke bare går an å si nei til dette. Og det gjør det jo, til en viss grad.

Disse spørsmålene blir også stilt i Norge nå.
I Rogaland er det nå 14.000 arbeidsledige. Mange av dem hadde gode jobber i olje- og gassbransjen. Men de har ikke noe særlig utdannelse. Hvem trenger dem nå? Arbeidsledigheten blant unge er foruroligende høy. Det må bli verre før det blir bedre, sier Makta. Minstelønna må ned, oppsigelsesvernet må svekkes. Velferdsstaten stanger mot taket, sier de. Når rammer raseriet norsk politikk?

Publisert:
  1. Storbritannia
  2. EU
  3. Brexit
  4. Demokrati
  5. Brussel

Mest lest akkurat nå

  1. Som å bli truffet av markedsavdelingens ømme julegodstog

  2. Snøvær skaper problemer på Stavanger lufthavn, Sola: – Vi fikk ingen informasjon

  3. Advarer mot svært glatte veier

  4. Fjerner populær gaveordning på kort varsel

  5. – Ahhh, som vi har savnet dette!

  6. Her fosser strøm-milliardene inn