Snikskatt til vanlige folk?

KOMMENTAR: I fjor brukte regjeringen ekstrainntektene fra de høye strømprisene til å dekke opp for SVs krav i budsjettforhandlingene. Blir det sånn i år også?

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Statens ekstrainntekter som følge av de høye strømprisene blir langt høyere enn tidligere anslått, viste ferske tall fra Energi Norge denne uken.

Ifølge deres anslag vil staten ha ekstraordinære inntekter utover normalår fra vannkraften på 70 milliarder kroner i 2022.

Energi Norges administrerende direktør Knut Kroepelien sa til NRK at de 73 milliardene fordeler seg på 56 milliarder kroner i skatt, 3 milliarder i merverdiavgift og 14 milliarder i utbytte til eier.

«70 milliarder viser at vi her dekker inn strømstøtte-ordningen til husholdninger og bedriftsordningen. I tillegg gir vi mulighet for fellesskapet til å finansiere andre velferdsgoder», sa Kroepelien.

Les også

Venter mye dyrere boliglån – Emma (20) har allerede snakket med banken

26 milliarder ekstra

Trekker vi fra 41 milliarder kroner regjeringen anslår å bruke på strømstøtte til husholdningene, og de 3 milliardene som skal gå til støtteordningen for næringslivet, sitter staten ennå igjen med 26 milliarder kroner.

Nylig rapporterte Lyse rekordresultater for første halvdel av året.

Uken etter sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om Lyses resultater til Aftenbladet at han mente de som «har de høyeste inntektene og formuene, og de som har tjent godt på denne situasjonen, de må nå bidra mer for at vi skal løse noen av de oppgavene vi skal løse sammen».

Akkurat hva han mente med dette, vil han og regjeringen komme tilbake til i statsbudsjettet. Ønsker regjeringen at staten også skal få tak i disse inntektene?

Les også

Slik kan du slanke strømregningen

Les også

Åsa og Truls kan få seg en ubehagelig overraskelse på strømregningen – og det samme kan du

Inndekning for SVs krav

De enorme inntektene har fått mange til å kreve at staten bruker enda flere milliarder på strømstøtte. Rødt, Fremskrittspartiet og KrF vil ha en makspris på 50 øre per kilowattime.

Men regjeringspartiene vil ikke ha makspris. Venstres Ola Elvestuen har sagt at dette «vil sette et pristak som gjør at det ikke vil være noen insentiver for å få mer produksjon eller energiøkonomisering».

Det kan godt hende at makspris ikke er svaret. Men staten sitter fremdeles på en haug med penger fra den økte strømprisen, fordi selv med strømstøtten er strømprisen for de i de hardest rammede områdene i landet ekstremt mye høyere enn normalt.

Så hvis regjeringen mener at den ikke trenger å bruke disse pengene på å gi dem tilbake til husholdningene og bedriftene som har betalt dem inn, hvordan skal de da bruke pengene?

I avtalen om statsbudsjett mellom Ap, Sp og SV i fjor høst viste Nærings­departementets analyser at vi, på grunn av den høye strømprisen, kunne forvente nesten 2,3 milliarder kroner i ekstra utbytte til staten enn tidligere anslag.

Da ble SV enige med regjeringspartiene om å bruke de ekstra Statkraft-inntektene på å finne inndekning for de sosial reformene SV fikk gjennomslag for i budsjettet.

Skjer dette igjen, betyr det i prinsippet at regjeringen vil pålegge vanlige folk en ekstraskatt på ganske mange tusen kroner hver i året.

Fattigdom

SSBs statistikk «Fattigdomsproblemer for 2021» viste at nesten 20 prosent av nordmenn ikke hadde råd til ting som å skifte ut utslitte møbler, å ha en bil eller å gå til tannlegen. Mer enn 900.000 nordmenn hadde ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19.000 kroner. Flere enn 300.000 personer hadde ikke råd til å reise på ferie.

Denne undersøkelsen ble utført før inflasjon, strømkrise, høyere matpriser, høyere drivstoffpriser, høyere renter og skyhøye strømpriser.

«Det kan være at en enda større andel av befolkningen vil slite med uforutsette utgifter i lys av de økende prisene», sa seniorrådgiver Mathias Revold i SSB i august.

Støre sa i august til TV 2 at «når folk ser på strømstøtten, som er Europas mest omfattende, som tar en del av folks strømregning når du bor i sør, synes folk det er bra». Han mente vanlige folk egentlig ikke har fått det verre, og at mange nordmenn har spart penger under pandemien.

Dette viser vel heller en manglende forståelse for hva vanlige folk sliter med, og for hva de kommer til å slite med utover høsten og vinteren. Det hjelper lite når strømregningen for mange er minst dobbelt så høy som normalt, at Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum gjemmer seg bak at hvis vi «ser på de store tallene, så går norsk økonomi veldig bra».

For det er ikke sånn det er for folk flest.

En meningsmåling utført av Sentio for Nettavisen denne uken, viste at Ap hadde en oppslutning på 19,1 prosent og Sp på 5,4 prosent. Det tyder jo på at folk ikke synes det er helt bra.

Les også

Kronikk: «Erna Solberg og Høyre som vindkraft­lobbyister»

Budsjett

Regjeringen legger 6. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett. Deretter skal den forhandle med SV.

Budskapet fra Støre har den siste tiden vært at «det kommer til å bli en tøff høst og en tøff vinter», og at «det kommer til å bli en del bråk når vi legger fram et statsbudsjett som omfordeler og prioriterer».

Men det kommer vel an på hvordan regjeringen prioriterer. Når den de facto legger opp til at folk og bedrifter i områdene med høyest strømpris skal betale en slags ekstraordinær skatt gjennom strømregningen, bør regjeringen gi noe mer tilbake.

Ellers kan det jo bli bråk.