Valgets koronakvaler

KOMMENTAR: Blir ikke alt bra før til høsten, kan koronaen komme til å overskygge de fleste andre saker i valgkampen. Det tar fra oss debattene om de virkelig viktige sakene.

Frp-leder Siv Jensen er misfornøyd med at alt handler om korona. Foto: Stian Lysberg Solum

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Da landet stengte ned for første gang 12. mars, dreide det meste seg om korona. Det var nesten som om skillelinjene i norsk politikk ble visket ut en stund, og det var vanskelig å finne noe annet å skrive om.

Etter hvert ble det også plass til andre saker. Men fremdeles handler den offentlige debatten i stor grad om korona.

I et intervju med nettavisen før jul sa Frp-leder Siv Jensen at koronasituasjonen fortsatt gjør det vanskelig å få nok oppmerksomhet i pressen om Frp-politikk.

«Fordi det er korona, korona, korona og så litt mer korona før det kommer andre nyheter», sa Jensen.

Oppslutning

I begynnelsen av en krise er det vanlig at folk samler seg om sine ledere. På lengre sikt vil oppslutningen være avhengig av om folk oppfatter at krisen er håndtert på en god måte.

Koronakrisen førte til økt oppslutning om Høyre, som egentlig slet på meningsmålingene før koronaen kom til landet. Da smittetallene falt i fjor sommer, førte dette til at Høyres oppslutning falt noe.

Flere valgforskere mente tidlig i pandemien at koronaen kunne føre til at Ap ville styrke seg. Og at partiet kunne utnytte denne krisen til å snu den nedadgående trenden i oppslutning. Som tradisjonelt styringsparti kunne de vise at de hadde de trygge helhetsløsningene for folk, også i pandemien.

Det gikk en stund greit. I august viste en meningsmåling utført av Ipsos for Dagbladet var Arbeiderpartiets oppslutning større enn Høyres. Da lå Ap’s oppslutning på 24,8 prosent.

Men når folk oppfatter at Ap i stedet for å komme med egne løsninger, stort sett kommer med kritikk av regjeringens løsninger ser det ikke ut til å imponere velgerne noe særlig.

For på Norstats måling for NRK og Aftenpostens denne uken lå Arbeiderpartiets oppslutning på bare 20,1 prosent. Senterpartiets oppslutning var på 21,3 prosent og Høyres på 22,6 prosent.

Stor tiltro

Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse, som ble utført i midten av november, viste at andelen som har ganske stor eller svært stor tiltro til regjeringen, økte fra 65 til 85 prosent i 2020. Det var det høyeste tallet på 15 år.

«Covid-19-pandemien gjør 2020 til et annerledes år når det gjelder forholdet mellom befolkningen og myndighetene. For eksempel ligger Finansdepartementet, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet blant de ti etatene med størst positiv omdømmeutvikling», sa Jan Behrens i Ipsos.

Samtidig viste målingen fra NRK og Aftenposten at både KrF og Venstre var under sperregrensen. Dette fortsetter en trend som hadde startet før koronakrisen.

Det er altså Høyre av regjeringspartiene som ser ut til å vinne mest på koronakrisen.

Frp har heller ikke fått særlig gjennomslag blant velgerne for å protestere mot regjeringens koronatiltak. Partiets oppslutning lå denne uken på 11,3 prosent. I januar i fjor hadde partiet en oppslutning på rundt 20 prosent.

Fattigere diskusjoner

Koronaen har på en måte sine positive sider. Vi slapp for eksempel unna det årlige utspillet fra Hege Storhaug og Human Right Service om at muslimene vil ta fra oss julen.

Men det gjør samtidig at de politiske diskusjonene blir fattigere. Borte er diskusjonene om bompenger, som gjorde at FNB gjorde et brakvalg flere steder i kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Og fløypartiene MDG og Rødt, som før pandemien var på vei opp, mister oppslutning.

Denne uken har også vært sterkt preget av diskusjoner om korona. Etter den nye nedstengningen, vaksineutrullingen, forslag om utredning av portforbud og nye tiltakspakker, har de fleste utspillene fra opposisjonen handlet om ganske forutsigbar kritikk av regjeringens håndtering av koronakrisen.

Blant annet syntes Arbeiderpartiet å mene at vi må gå bort fra solidaritetsprinsippet om å dele på vaksinene, og å kjøpe inn så mange som mulig på egen hånd. Og Senterpartiet mener at regjeringen bør forlenge permitteringsordningen med 18 måneder, et forslag som går så langt at det bare kan kalles populistisk.

Noen ganger kan det virke som om opposisjonspartiene bare prøver å overby regjeringen i et slags desperat forsøk på å imponere velgerne. Som da de fikk gjennom en mye større enn nødvendig oljepakke enn det regjeringen foreslo. En oljepakke til og med representanter for oljenæring sa var unødvendig raus.

Vaksiner

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sa onsdag at alle voksne i Norge kan vaksineres før sommeren dersom alle vaksineavtalene slår til. Men ingenting er sikkert. Og selv om vaksinen nå har kommet, vil denne pandemien være med oss i lang tid ennå.

Og selv om det er diskusjoner rundt andre saker som ikke handler om korona, ligger pandemien der som en skygge over debatten om de andre viktige politiske sakene.

Koronapandemien har endret den politiske debatten i landet. Jensen har helt rett i at de viktige politiske sakene ofte faller ned på prioriteringslisten.

Og det har endret det politiske landskapet. Vi har nå tre store politiske partier i stedet for to. Dette vil i tilfelle det blir regjeringsskifte etter stortingsvalget 13. september, tippe vektskålen i Senterpartiets favør.

I et vanlig år hadde det nok ikke hatt så store utslag. Men i et valgår kan det få store følger at velgerne går glipp av diskusjoner om de virkelig viktige sakene i årene framover og tiden etter pandemien.

Det er selvfølgelig opposisjonens jobb å utfordre regjeringen, og det er det bra at de gjør. Men før valget trenger vi også diskusjoner om sykelønnsordninger, energipolitikk, klima, prioriteringer, helsepolitikk, skolepolitikk, eldrepolitikk og alt ellers som betyr noe for folk flest.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Ikke Arbeiderpartiet verdig

  2. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at partiet nå er et samlet lag. Men indre stridig­heter om viktige saker tyder på noe helt annet

  3. Mener politikerne virkelig at klima er den viktigste politiske saken, burde de ha behandlet klimaplanen deretter

  4. Før valget kan det være en god idé å lese partiprogrammene og ikke bare lytte til populistiske utspill

  5. Tror du at ullen i Norge kommer fra de norske sauene? Tro om igjen

  6. MDG har gode inten­sjoner. Problemet er de løse trådene, den mang­lende hel­heten og realisme

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Koronaviruset
  3. Ipsos
  4. Energipolitikk
  5. Pandemier